Flaggermus er, som mange andre dyr, glade i salt. Og de både spiser og blir stukket av mygg. Dette har kinesiske forskere nå utnyttet.

Forskerne brukte modifiserte virus for å lage vaksiner mot rabies og Nipah-virus. Vaksinene ble gitt til flaggermusene gjennom salt og mygg. Og resultatene er gode, ifølge den nye studien.

Mygg med vaksine i seg kunne vaksinere flaggermusene både ved å stikke og å bli spist. Og ved å putte vaksine i salt i nærheten av flaggermusene kunne de slikke i seg vaksinen. Alle disse metodene ble testet i laboratoriet.

Irene Ørpetveit er virusforsker og ansvarlig for biosikkerhet ved Veterinærinstituttet. Hun sier at hun synes den nye studien er svært interessant. Hypotesen er spennende, og forskerne stiller relevante spørsmål, ifølge henne.

Fra flaggermus til menneske

Forskerne vet om nesten 1.500 ulike flaggermusarter. Og de har et helt spesielt immunforsvar. Det gjør at de kan ofte bære på virus uten å bli syke selv. Men de kan smitte mennesker og andre dyr med farlige sykdommer. Dette kaller forskerne for zoonose, og det kan du lese mer om i denne artikkelen.

Både rabiesvirus og Nipah-virus kan spres fra flaggermus til mennesker.

Karl Frafjord, zoolog og forsker ved UiT Norges arktiske universitet, peker på at smitteproblemene stort sett skyldes hvordan vi behandler ville dyr.

– Dette er et interessant eksperiment. Studien i seg selv tyder på en stor tro på at teknologiske nyvinninger skal løse utfordringer i naturen som i stor grad er menneskeskapt, sier han til forskning.no.

Smitte gjennom daddeljus

Nipah er et virus som stort sett finnes i Sørøst-Asia. Den naturlige bæreren av viruset er fruktflaggermusen, og smitte til mennesker skjer ofte gjennom daddelpalmejus som kan inneholde både flaggermus-spytt og ekskrementer. 

Siden viruset ble oppdaget i 1998, har det vært flere små utbrudd, de fleste i Bangladesh. Ifølge FHI ligger dødsraten på 40–75 prosent. Ekspert Marte Petrikke Grenersen forklarer at de små utbruddene kan få tallene til å virke mer dramatiske enn de egentlig er.

– Når utbruddene er små, vil hvert dødsfall få stor betydning for statistikken. Dersom fem er smittet og to av dem dør, er dødeligheten på 40 prosent. Dør tre, øker dødeligheten til 60 prosent, sier hun i denne forskning.no-artikkelen fra tidligere i år.

Dette gjorde forskerne

Forskerne i Kina genmodifiserte et virus som skulle fungere som bærer for vaksinene. Vaksinene besto av gener fra rabies- og Nipah-virus.

Vaksinene ble gitt til sterile hunnmygg. Forskerne testet så om vaksinen ble spredd mellom mygg, men det skjedde ikke, ifølge studien.

Vaksinene ble også puttet i en saltvannløsning for å teste om den kunne overføres til flaggermus gjennom salt.

Resultatene viser at begge mygg-metodene fungerte godt nok til at flaggermusene faktisk ble vaksinert. Salt-metoden fungerte også godt, ifølge forskerne.

Om resultatene sier Ørpetveit at det er spennende at dette faktisk fungerer. 

– Dette er et godt grunnlag for videre studier som kanskje også kan omfatte andre dyr og andre virus, sier hun.

Karl Frafjord sier at saltmetoden kan fungere i noen flaggermuskolonier, men ute i naturen kan også mange andre dyr få i seg vaksine fra fellene, ifølge ham. 

Han sier at det kan gjøre at både flaggermusene og andre dyr får i seg for store doser av vaksinen, sier han. Frafjord lurer også på hvor mange flaggermusarter som faktisk trenger ekstra salt.

I den virkelige verden

Forskerne studerte også flaggermus i en hule i Guangdong i Kina. Der testet de ikke vaksinen, men undersøkte om de fikk i seg salt fra beholdere med saltvann som forskerne plasserte ut og om de spiste og ble stukket av mygg i hulen.

Ifølge forskerne viser resultatene at vaksinemetodene kan fungere også i en hule med flaggermus.  

Men hva kan skje hvis vaksinemetodene testes ute i den virkelige verden?

Frafjord påpeker at studien er gjort i et laboratorium og at mye kan gå galt ute i naturen.

Irene Ørpetveit sier at forskningen kan være et spennende første steg, men at mye må testes før denne metoden kan slippes ut i naturen.

Hun sier at hun savner ett spørsmål i studien, nemlig hva som skjer hvis vaksinen gis til en flaggermus som allerede har rabies eller en Nipah-virus-infeksjon. 

Forskerne har nemlig bare testet vaksinen på flaggermus som ikke har hatt viruset. 

Ørpetveit forklarer at flaggermus har et veldig komplisert og spesielt immunforsvar som gjør at de kan leve med en rekke virus. Dermed er det stor sannsynlighet for at flaggermus allerede kan ha viruset i systemet, ifølge henne.

Hva med andre dyr?

Dessuten, da dyrene ble studert i hulen i Guangdong, fant forskerne ut at myggene hadde sugd blod fra to fuglearter i tillegg til flaggermusene. Da må vaksinens sikkerhet også testes på alle artene som kan bli stukket av vaksinemyggene, ifølge Ørpetveit.

Hun forklarer at det er en risiko for at noen dyr kan få uønskede reaksjoner i immunforsvaret av vaksinen. I verste fall kan dyr dø av det, sier hun. 

Hun legger til at metoden også må testes på de ulike flaggermusartene der dette skal brukes. 

– Du kan ikke undersøke responsen til én flaggermus og forvente samme resultat hos andre arter, eller at en løsning som fungerer ett sted, nødvendigvis vil fungere på et annet kontinent eller i en annen økologisk sammenheng, sier hun. 

– Må overvåkes nøye

Frafjord sier også at han er usikker på hvordan det skal fungere å slippe myggene inn i huler der flaggermus holder til om dagen. 

– Så langt jeg kjenner til, er det lite trolig at flaggermusene jakter inne i hulen, sier han. 

Han peker også på at det trengs veldig mange mygg for å få denne metoden til å virke i stor skala. 

– Mange av disse vil garantert unnslippe og stikke andre dyr og mennesker. Det må også overvåkes nøye. Det koster mye og mange av landene som faktisk har problemer med disse virusene har dårlig råd, sier han.

Han sier at det finnes en mye rimeligere løsning for disse problemene, nemlig at vi slutter å jakte på og bruke flaggermus til tradisjonell medisin. 

– Det er ikke sånn at flaggermus oppsøker mennesker for å smitte dem. Det er mennesker som oppsøker flaggermusene. Der flaggermus lever i kolonier tett på mennesker, kan risikoen for smitte eksistere. 

– Likevel vil det ikke være praktisk mulig å vaksinere flaggermus i større omfang. Og de landene der risikoen for slike sykdommer er størst, har neppe råd til dette, sier han.

Referanse: 

Hongye Li m.fl: Ecological vaccination: A strategy to prevent zoonotic spillover from bats, Science Advances, mars 2026

LES OGSÅ

Kan Nipah-viruset komme til Norge?

Ny «supervaksine» testet på mus: – Spennende, men antagelig for godt til å være sant

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på