Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Dette kan gi språk til dem uten tale

– Å ta det bort fra noen som har hatt det, vil være et grovt etisk overtramp, sier forsker.

Barn med utviklingshemming eller andre syndromer som gir forsinket språkutvikling, trenger alternative måter å kommunisere og uttrykke seg på.
Publisert

– ASK er språk, sier Kristine Stadskleiv, professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. 

Forkortelsen ASK står for «alternativ og supplerende kommunikasjon». 

Dette gir mennesker som mangler tale – eller har lite og utydelig tale – muligheten til å uttrykke seg språklig.

De kan delta i samtaler med tegn, symboler eller hjelpemidler.

Podcast: Hva er ASK?

Kristine Stadskleiv er gjest i denne episoden av «Kort forklart». Hun er professor ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo. Podcasten er produsert av SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.

Et språk for dem uten tale

– ASK er ikke bare et hjelpemiddel – det er et språk, sier professor Kristine Stadskleiv.

For noen er behovet livslangt, som ved store motoriske vansker eller omfattende kognitive utfordringer. 

For andre kan ASK supplere talen de har, som i situasjoner der de ikke blir forstått.

– Hvis vi tar på alvor at ASK gir personer som mangler tale en måte å uttrykke seg på, er det egentlig innlysende at de trenger det, sier Stadskleiv.

En britisk studie anslår at rundt en halv prosent av befolkningen, både barn og voksne,  har behov for ASK. 

Det er på grunn av medfødte tilstander, utviklingsforstyrrelser eller sykdommer og ulykker senere i livet.

Hvem trenger ASK?

For barn gjelder dette særlig tre grupper:

  • Barn med autismespekterforstyrrelse, ofte i kombinasjon med utviklingshemming.
  • Barn med cerebral parese, særlig de med omfattende motoriske vansker.
  • Barn med utviklingshemming, som Downs syndrom eller andre syndromer som gir forsinket språkutvikling.

Stadskleiv understreker at vi aldri kan trekke konklusjoner om barns kognitive funksjon bare basert på motoriske vansker:

– Noen barn med for eksempel cerebral parese kan ha god språkforståelse, men trenger ASK for å uttrykke seg. Derfor er grundig utredning avgjørende, sier hun.

Retten til å bruke språk

Retten til å bruke hjelpemidler for kommunikasjon er forankret i både barnehageloven og opplæringsloven. Men ASK er ikke noe som bare skal foregå i spesialpedagogiske settinger, sier Stadskleiv.

– ASK er språk, og språk må være tilgjengelig på alle arenaer – i barnehagen, i klasserommet, i fritidsaktiviteter og hjemme. Ingen lærer et språk som ikke brukes rundt dem.

Når barn vokser opp, er det også avgjørende at de får beholde og videreutvikle sitt kommunikasjonssystem. 

At det gjelder voksne er ikke like tydelig regulert i lovverket som det er for barn. FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne slår uansett fast at alle skal ha mulighet til å kommunisere, til å ytre seg og til å få informasjon.

I tillegg er det slik at opplæringsloven har en bestemmelse som gir voksne med behov for ASK rett til opplæring i dette. Pasient- og brukerrettighetsloven sikrer også tilgangen til informasjon i en form som er forståelig for den enkelte. 

– Kommunen har også ansvar for å tilrettelegge for bruk av ASK på ulike arenaer som boliger, dagsenter og arbeidsplasser, sier Stadskleiv.

Illustrasjon av nettbrett og talemaskin med øyestyring.

Fra tegn til tale til avansert teknologi

ASK finnes i mange former. Ikke-hjulpen kommunikasjon kan være tegn til tale. Hjulpen kommunikasjon kan være papirbaserte symboltavler eller digitale hjelpemidler.

Papirløsninger kan være enkle tematavler i barnehagen – som symboler knyttet til sanger, måltider eller påkledning. Det kan også være bøker med hundrevis av symboler.

Digitale løsninger kan være alt fra enkle bryterstyrte apparater med noen få innspilte beskjeder, til avanserte nettbrett. Disse har apper for kommunikasjon som styres med finger, bryter eller øynene.

– Hvilken kommunikasjonsløsning som fungerer best for et barn eller en voksen, kan vi aldri vite på forhånd. Det krever grundig utredning, utprøving og samarbeid med fagmiljøer, for eksempel NAV Hjelpemiddelsentral, sier Stadskleiv.

Et spørsmål om språk og verdighet

For forskeren handler ikke ASK bare om tekniske hjelpemidler, men om grunnleggende menneskelige rettigheter.

– Uten språk er man helt prisgitt at andre gjetter hva man vil uttrykke. Det er en situasjon som er svært begrensende og uverdig. Å for eksempel ta bort en ASK-løsning fra noen som har hatt det, vil være et grovt, etisk overtramp.

Hun understreker også at ASK ikke er en konkurrent til talespråk. 

Tvert imot kan det fremme språkutviklingen hos barn som har de motoriske og kognitive forutsetningene for å utvikle tale.

Budskapet hennes er tydelig: ASK er ikke bare et hjelpemiddel – det er et språk. Og språk er en forutsetning for læring, deltakelse og selvstendighet.

Powered by Labrador CMS