Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.
Gratis skolemat: – Ingen elever burde føle at de er fattige når de åpner matpakken
Den norske skolen har mulighet til å gi barn gode matvaner for resten av livet. Det bør utnyttes – både til fordel for folkehelsen og økende forskjeller i samfunnet, mener forsker.
Gapet mellom de med lav og høy inntekt blir større, og det samme gjelder forskjeller for kosthold og helse.(Foto: CDC / Unsplash)
– Ingen elever burde gå på skolen og føle at de er fattige når de åpner matpakken, sier prosjektleder ved Høgskulen på Vestlandet Bodil Bjørndal.
En ny studie fra Høgskulen på Vestlandet har fulgt barn i fjerdeklasse, som i et prøveprosjekt fikk servert gratis skolemat.
Resultatene var tydelige – barna spiste mer i tråd med de norske kostholdsrådene.
De som ble sunnere i vanene sine, var barna fra familier med lav sosioøkonomisk status.
Større forskjeller i Norge
Som den internasjonale trenden, øker også forskjellene i Norge.
Gapet mellom de med lav og høy inntekt blir større, og det samme gjelder forskjeller for kosthold og helse.
Dette har gjort at vi ser mer overvekt og fedme i landet, og barn fra familier med lav sosioøkonomisk status er spesielt rammet, påpeker forskeren.
Samtidig har det lenge vært en politisk diskusjon om det skal innføres gratis skolemat.
Forskere ved Høgskulen på Vestlandet mener at det vil gjøre sunn mat mer tilgjengelig for alle barn.
I tillegg vil det også ha en stor effekt for familieøkonomien og lette en økonomisk byrde for noen foreldre.
– Det er tydelig ut ifra denne studien at dagens foreldre legger mye innsats i barnas matpakke, men likevel ser vi flere fordeler ved å tilby gratis skolemat, sier Bjørndal.
– Fremover burde det også være søkelys på muligheten til å lage mat på gode kjøkken, når det planlegges for nybygg og oppgraderinger i skolen, sier prosjektleder Bodil Bjørndal.(Foto: HVL)
Barn tar med seg matvaner inn i voksenlivet
I studien kunne forskerne se at elever som fikk gratis skolemat, spiste mer fullkornsbrød og meieriprodukter. Dette er i tråd med de nasjonale kostrådene.
Elever som hadde med seg mat hjemmefra, spiste mer lyst brød og sukkerholdige matvarer.
Bjørndal påpeker at matvaner som skapes i barndommen, blir med oss videre inn i voksenlivet. Derfor kan gratis og næringsrik skolemat også bli en viktig faktor for den nasjonale folkehelsen.
– Siden det er lettere å få inn gode vaner og rutiner i skolemåltidet fra førsteklasse av, burde tiltak starte så tidlig som mulig i barneskolen, sier hun.
– Det er ikke nok å bare tilby dem næringsrik mat
Annonse
Funnene fra denne studien viser at matvalg barn tar også er påvirket av sosial klasse.
Forskerne brukte den internasjonale skalaen for familievelstand (Family Affluence scale, FAS).
Forskerne så en tydelig sammenheng mellom hva slags mat barna valgte og plasseringen familien hadde på denne skalaen.
Når barna fikk servert gratis melk til måltidene fikk de i seg langt mer meieriprodukter. Skolemelkordningen koster penger.
Bjørndal mener derfor at gratis skolemat kan fungere som et tiltak for å redusere barnas inntak av mat med lavt næringsinnhold.
Men det er også viktig å påvirke barna til å ta gode matvalg, påpeker hun.
– Det er ikke nok å bare tilby dem næringsrik mat. Vi viser at mange barn valgte å ikke spise grønnsaker selv om det var tilgjengelig, og at dette i større grad gjaldt barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, sier hun.
Måltidene kan bli en viktig arena for læring
De fleste norske barn spiser minst ett måltid på skolen hver dag.
Derfor har skolen en spesielt god mulighet til å gi barn sunne matvaner og skape et større engasjement rundt mat.
– Potensialet som ligger i barnas skolemåltid har blitt nedprioritert. Vi ser at det er mange gode muligheter i og rundt måltidet som ikke blir utnyttet godt nok i dag, sier Bjørndal.
Forskeren mener at maten som blir servert, for eksempel kan knyttes nærmere til undervisningen for å skape mer nysgjerrighet og glede rundt måltidet.
Annonse
– Fag som mat og helse, naturfag og historie kan blant annet være med på å bygge opp under et slikt engasjement, sier hun.
Hun forteller videre at de i tidligere studier har sett at det er viktig med både gode opplevelser rundt måltidene og at barna spiser sammen. Dette kan skape gode matvaner, sosial læring, skoletrivsel og klassemiljø.
Bjørndal understreker likevel at det kreves en stor innsats fra læreren for å skape en endring rundt måltidet.
Politikere, kommuner og skoler burde derfor legge mer til rette for måltider på skolen.
– Fremover burde det også være søkelys på muligheten til å lage mat på gode kjøkken, når det planlegges for nybygg og oppgraderinger i skolen, sier Bjørndal.
