Slik endte mayaene opp med kraftig forurensede innsjøer

Forskere har undersøkt to innsjøer og fant svært høye nivåer av kvikksølv. 

Jaguar-pyramiden i Tikal, Guatemala.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Mayaene brukte rødfarge fra mineralet sinober for å dekorere bygninger, krukker og gravsteder.

Men sinober består i stor grad av kvikksølv, som regnes som en av de mest skadelige miljøgiftene. 

Nå viser forskere at bruken av den røde malingen kan ha forgiftet vannkilder enkelte steder i nærheten av byene. 

I en ny studie publisert i tidsskriftet Science Advances har forskere undersøkt to innsjøer nord på Yucatán-halvøya i Mexico. 

Kjerneprøver fra bunnen viser at det til tider var svært høye nivåer av kvikksølv i vannkildene. Samtidig kollapset livet i vannet.

Hvis befolkningen drakk eller spiste fisk fra innsjøene, kunne det være farlig.  

Tre perioder

Arkeologer deler inn mayaenes historie i tre tidsperioder. 

  • Førklassisk tid (cirka 2000 f.Kr. – 250 e.Kr.)

  • Klassisk tid (år 250–900)

  • Postklassisk tid (år 900–1524)

To innsjøer

Maya var en sivilisasjon som utviklet seg i det som i dag er Sør-Mexico, Guatemala, Belize og deler av Honduras og El Salvador.

Folket organiserte seg i bystater rundt storslåtte seremonisentre, og kalenderen deres var viktig i styringen av samfunnet. De er kjent for å ha utviklet sofistikerte systemer for skrift og matematikk. 

I den nye studien har forskerne tatt prøver på bunnen i to innsjøer: Lago Cobá og Cenote Xcach. 

Ved innsjøen Lago Cobá lå en gammel Maya-by kalt Cobá.

Innbyggertallet skal ha vært 50.000 til 90.000 i den klassiske og tidlige postklassiske perioden, og innsjøen ville vært en viktig kilde til vann, ifølge den nye studien. 

Cenote Xcach er en liten innsjø hvor det er funnet minst fire seremonielle bygninger fra mayakulturen i nærheten. 

Matt Waters med en av kjerneprøvene fra innsjøene, tatt i 2023.

– Kvikksølvverdiene var helt ville

Forskerne tok kjerneprøver fra bunnen av innsjøene ved å stikke ned en lang sylinder.

Prøven viser materiale som har lagt seg på bunnen av innsjøen over hundrevis av år, og disse lagene forteller om miljøet i ulike tidsperioder. 

Teamet var egentlig ute etter å studere skadelige algeoppblomstringer i fortiden, ifølge en pressemelding fra Auburn University i USA, men det ble også gjort tester for tungmetaller. 

Da resultatene for kvikksølv kom inn, skiftet fokuset for studien. 

– Kvikksølvverdiene var helt ville, sier Matt Waters, forsker ved Auburn University. 

– De var langt utenfor skalaen. Dette er ikke normale nivåer av kvikksølv.

Toppet seg i den klassiske perioden 

Forskerne fant at nivået av kvikksølv i Lago Cobá begynte å stige over bakgrunnsnivået i år 40 e.Kr. 

Nivåene toppet seg mellom år 250 til 300. De  var så høye at det var skadelig for livet på bunnen.

I Cenote Xcach var nivåene enda høyere. Det begynte i sent i den førklassiske perioden, gikk litt opp og ned, og toppet seg i årene mellom 535 og 820 e.Kr. 

Konsentrasjonen lå langt over det som er ventet å gi alvorlige effekter på miljøet. 

Forskerne beregnet at tilførselen av kvikksølv i den klassiske perioden var mellom seks og elleve ganger høyere enn normalt.

De peker på mayaenes bruk av kvikksølv som den sannsynlige årsaken. Det mener de skal ha kommet fra det røde mineralet sinober og eventuelt fra kvikksølv i sin rene form. 

I to andre innsjøer nord på Yucatán-halvøya var det ikke unormale kvikksølv-nivåer. Altså må forurensningen ha kommet fra lokale kilder, ifølge forskerne. 

Kollaps i økosystemet

Forskerne oppdaget også at livet i Lago Cobá og Cenote Xcach hadde fått seg en trøkk i periodene med mye kvikksølv. 

Det ble mye mindre alger og fotosyntetiserende bakterier, og det ble færre krepsdyr, snegler og fjærmyglarver i prøvene som ble tatt på bunnen. 

Dersom mayaene drakk eller spiste fisk fra vannet, var det det ikke så bra for helsen. Kvikksølv kan nemlig skade sentralnervesystemet. 

Kvikksølvforurensing er altså en av miljøfaktorene som kan ha påvirket maya-samfunnet i den klassiske perioden, ifølge studien. 

Er også funnet andre plasser

Det er ikke første gang forskere finner forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv i nærheten av de gamle Maya-byene. 

I en studie fra 2020 fant forskere ut at to av vannkildene som ble brukt av befolkningen i Tikal, var forurenset med grunnstoffet. Tikal var en av de mektigste og største byene i Maya-sivilisasjonen, før den ble forlatt mellom år 800 og 900. 

Hovedforklaringene til at byen ble forlatt er tørke, overbefolkning, svikt i jordbruket og krig. Kanskje spilte forurensing også en rolle. 

«Forurenset vann ville ha hatt en negativ innvirkning på samfunnets helse, spesielt den herskende eliten, og kan ha kompromittert deres evne til å lede effektivt», skrev forskerne i 2020-studien. 

I en studie fra 2022 oppsummerte forskere funn om kvikksølv i Maya-byer.  Det er funnet forhøyede nivåer ved sju av ti områder som er testet, skrev forskere i The Conversation. De fleste stedene ligger sentralt eller sør i mayaenes tidligere områder. 

Den nye studien påviser altså kvikksølvforurensing også lenger nord. 

Kilde: 

Matthew Neal Waters, m. fl.: «Toxic mercury, aquatic ecosystem collapse, and the ancient Lowland Maya», Science Advances, 4. november 2026. 

Powered by Labrador CMS