I 2011 fryktet Ingrid Espelid Hovig at folk ville spise mindre poteter. Hun fikk rett. Men mange fagfolk snakker varmt om den historisk viktige knollen.
Den har havnet litt i skyggen av pasta og ris. Men de siste par årene har noe skjedd med potetforbruket.(Illustrasjonsfoto: Ermak Oksana / Shutterstock / NTB)
Den har vært en kjent og kjær rotgrønnsak for de fleste nordmenn siden 1700-tallet. I lange tider var den helt essensiell for matsikkerheten vår.
Da anbefalingen om å spise fem frukt og grønnsaker om dagen kom i kostrådene fra 1996, kunne poteten regnes som en av de fem.
Hva er fem om dagen?
Helsedirektoratet anbefaler å spise minst fem og helst åtte porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag.
Det bør spises til alle måltider, gjerne også som mellommåltid.
Du bør variere mellom ulike typer frukt, bær og grønnsaker.
En porsjon er 100 gram, det vil si omtrent én frukt eller en håndfull frukt, bær eller grønnsaker. De kan være friske, hermetiske, frosne eller varmebehandlet, men ikke tørket.
For barn under ti år er tommelfingerregelen at barnets håndfull utgjør én porsjon.
Så skjedde det noe etter år 2000. Det oppstod en skepsis til poteter - den er stivelsesrik og fører til blodsukkerstigning.
I 2011 ble den fjernet fra fem om dagen-anbefalingen.
Ufortjent, mener noen.
– Ble aldri frarådet
At poteter ble tatt ut av «fem om dagen» betyr ikke at de ble frarådet, sier Linda Granlund i Helsedirektoratet.(Foto: Helsedirektoratet / Finn Oluf Nyquist)
– Årsaken til endringen var at det ikke var nok evidens til å inkludere poteter i denne anbefalingen, skriver Linda Granlund i en e-post til forskning.no.
Hun er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. De har ansvar for de norske kostrådene.
Hun understreker:
– Det betyr ikke at poteter ble frarådet, men at det ikke talte som grønnsaksporsjon.
Det er også årsaken til at poteten ikke har fått plass i varmen blant de fem daglige frukt- og grønnsaksporsjonene.
– Grunnlaget for rådet om «fem om dagen» er forskning på helseeffekter av frukt og grønnsaker. I mesteparten av forskningen som er gjort, har poteter ikke vært ansett som grønnsak. Ernæringsmessig sett har poteter også vært behandlet mest som en kilde til karbohydrater og stivelse, forklarer Granlund.
– Vi understreker også dette når vi skriver: «Poteter hører med i et sunt og variert kosthold», sier Granlund.
Annonse
Likevel anbefaler de ikke en konkret mengde potet.
Søtpoteten er heller ikke en av fem om dagen.(Illustrasjonsfoto: ZCOOL HelloRF / Shutterstock / NTB)
En litt annerledes grønnsak
– Det at poteten holdes utenfor «fem om dagen» har historiske grunner, sier Monica Hauger Carlsen i en e-post til forskning.no.
Hun er professor ved Universitetet i Oslo.
Det dreier seg om at poteten skiller seg fra andre grønnsaker vi tradisjonelt hadde i norsk kost, som beter og kålrot, sier hun.
Poteten er stivelsesrik. Avhengig av sort får du mellom 11 og 18 gram stivelse per 100 gram.
I tillegg har det vært en basismatvare som uansett har hatt en stor og selvfølgelig plass i kosten i lang tid. Trolig er dette grunnen til at den er holdt utenfor rådene om inntak av grønnsaker, ifølge Carlsen.
Poteten er ikke alene som grønnsak om å ikke være blant en av fem om dagen. Andre stivelsesrike grønnsaker, som søtpoteten, står også på utsiden.
Kanskje kan poteten igjen bli en av fem om dagen med samme begrensning som juice: At den kan telle maks én porsjon, foreslår professor Monica Hauger Carlsen.(Foto: Universitetet i Oslo)
Må skille mellom kokt og fritert
Poteten har mange sunne egenskaper, sier Carlsen. Den har aminosyrer og noe vitaminer - spesielt vitamin C.
– Derfor er den en mer næringsrik matvare enn fin pasta og ris, som har overtatt plassen til poteten i norsk kosthold.
Dermed syns Carlsen poteten bør fremsnakkes.
Annonse
– Ja, jeg syns det er rimelig at poteten blir tatt inn i varmen igjen. Men det er viktig å skille mellom hele kokte og bakte poteter og andre potetprodukter.
Skal poteten inn igjen i mengdeanbefalingene, må det være tydelig at bearbeidede produkter som pommes frites, potetchips og potetmos fra pose ikke er inkludert, sier hun.
Hvorfor ikke potet som en av fem om dagen?
Også Audun Korsæth trekker frem stivelsesinnholdet som årsak til at poteten har havnet utenfor grønnsaks-kategorien. Korsæth er forsker og divisjonsdirektør ved Nibio.
– Den sidestilles heller med fullkornsprodukter som en kilde til karbohydrat, sier Audun Korsæth, forsker og divisjonsdirektør ved Nibio.
Det er heller ikke lett å kommunisere godt nok forskjellen mellom kokt eller bakt potet og bearbeidede potetprodukter som er tilsatt salt og fett, sier han.
– Det som er veldig synd, er at konsumet av potet har gått kraftig ned, sier Korsæth.
I midten av 1950-årene var forbruket 93 kilo i snitt per nordmann. I 2023 var det 13 kilo, om vi ser på rene poteter og ikke bearbeidede produkter som potetchips.
Da kostrådene ble lansert i 2011, fryktet den folkekjære tv-kokken Ingrid Espelid Hovig at potet ville bli byttet ut med ris og pasta. Det uttalte hun til NRK. Og det fikk hun rett i, selv om den direkte årsaken er vanskelig å fastslå.
Det blir spist langt mindre poteter i 2026 enn i 2011, sier Korsæth.
Vi hadde fire ganger så stort potetareal
I 2023 ble det høy temperatur i debatten om hvorvidt kostrådene også bør ta hensyn til miljø og bærekraft. Korsæth deltok i arbeidet med å utforme kostrådene, men endte med å trekke seg.
Annonse
Han mener at kostrådene utelukkende bør handle om hva som skal anbefales for helsens skyld. Ellers blandes ulike mål sammen, mener han.
Men han oppfordrer gjerne til å spise poteter fremfor pasta og ris, ikke minst av hensyn til selvberging. Her mener Korsæth at poteten har et kjempepotensial.
– Jeg så en gang en oversikt over Norges historiske potetareal. Det var mer enn fire ganger arealet vi dyrker poteter på i dag.
– Potet er på vei til å gjøre comeback, tror Nibio-forsker Audun Korsæth.(Arkivfoto: Marte Dæhlen / forskning.no)
Klarer ikke dobling over natta
I dag bruker vi omtrent to prosent av det dyrkede arealet i Norge til grønnsaker, frukt og bær.
Det er mye som har forandret seg siden toppårene, slik som at vi nå får hjelp fra maskiner. Da potetdyrkingen var på topp, ble arbeidet stort sett gjort manuelt.
– Det er mange arealer som tidligere ble brukt, som maskinene ikke takler, sier Korsæth.
For eksempel i bratt terreng.
Likevel er det mulig å dyrke mye mer poteter enn vi gjør i dag, understreker han. Men vi kan ikke doble potetproduksjonen fra en sesong til en annen.
– Det ville krevd en ganske solid infrastruktur i maskinparken og mottaksapparatet som vi ikke har i dag.
Poteter har stort volum, og vi ville trengt større mottak og potetpakkerier. Og først av alt ville vi trengt et marked for det, sier han.
Under første verdenskrig ble det dyrket poteter i Slottsparken.(Foto: Ukjent person / Oslo Museum)
I dag er det for det meste korn som blir dyrket på de gamle potetåkrene som Korsæth sikter til. Men noe har hendt i det siste. Fallet i potetens popularitet har tatt slutt.
Annonse
– Potet er på vei til å gjøre comeback, tror Korsæth og forteller at konsumet av norske poteter har økt litt de siste par årene.
Det samme har selvforsyningsgraden.
I 2025 spiste vi 20 prosent mer potet enn det som har vært gjennomsnittet mellom 2002 og 2025. Regjeringen meldte nylig om rekordstore lagerbeholdninger. Dette vitner om at det også blir dyrket noe mer på norske åkre.
Og selv om kostrådene ikke fremmer poteten som en av fem om dagen, er det gjort politiske grep som har hjulpet den norske poteten, sier Korsæth.
