Hvordan skal du snakke med barnet ditt om seksualitet? Slik har det blitt gjort de siste 100 årene

Hvor mye og i hvilken alder skal barn lære om kropp og sex? Og hva skal de lære?

Disse spørsmålene har vært brennhete i mer enn 100 år. På et møte i Nasjonalbiblioteket nylig fortalte forskere om seksualundervisning gjennom tidene og om bøkene som satte tonen.  

Vi må gi vårt barn åpen og nøktern kunnskap, skrev pedagogen Matias Skard i 1898 i boka Hvad vi bør sige til vore børn om kjønslivet.

– Skard ville at foreldrene skulle snakke om seksualitet med barna sine, sa Kari Nordberg på møtet. Hun jobber ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Matias Skard mente foreldrene måtte velge: Enten fortalte de selv barna om kjønnslivet innenfor rene og kristne rammer. Ellers ville barna høre om det uansett av «letsindige og lidderlige mennesker».

Hemmelighold kunne dessuten få barnas fantasi til å spinne i farlige baner.

Så hva ville Skard at foreldrene skulle fortelle barna?

Jo, at gifte folk ligger sammen, og det blir det barn av. Og at all annen seksuell aktivitet er synd mot Gud.

Onani kan gjøre deg syk

Forskning.no har sett på hva de ulike bøkene sier om onani.

Gud er motstander av onani. Gud ser hva du driver med og blir både lei seg og sint, ifølge Matias Skard. Onani er også svært usunt.

Skard anbefaler foreldrene å starte tidlig, fra barna er tre-fire år. De må fortelle barna at kjønnsorganene ikke tåler berøring.

«De maa du aldrig fingre påå, eller gnide eller klemme det paa nogen maade. Gjør du det, kan du med tiden faa en meget slem sykdom.»

Derfor må barn sove med hendene over dyna og aldri skli på gelendre. Tar de seg i skrittet, må foreldrene gi dem en smekk, råder Skard i 1898.

Kunnskap mot uvitenhet

I 1916 kom en bok som var banebrytende på to måter. Den viste fram kroppen på en direkte, medisinsk måte, og den rettet seg mot jenter og kvinner.

Sundhetslære for unge kvinner ble til etter et initiativ fra kvinnebevegelsen. Målet var å gi kvinner og jenter kunnskap om kropp, sex, mensen, graviditet og kvinnehelse.

Boka brøt med tidligere budskap om at jenters uvitenhet holdt dem bluferdige og seksuelt uskyldige. Forfatteren Kristiane Skjerve ville ta knekken på uvitenhet, ifølge en artikkel av forsker Øystein Skundberg.

Selv om Skjerve skrev åpent om likeverd, kropp og seksualitet, holdt hun seg likevel innenfor datidens moral, om at seksualitet hørte til i ekteskapet.

For mye onani er skadelig

Ifølge Skjerve er det ikke skadelig for menn å få utløsning ved onani, men overdrivelse kan skade.

Jo yngre en mann er og jo lenger han holder på, jo slappere og tyngre vil han føle seg. Det kan hende han ikke orker å jobbe og vil huske dårligere.

Skjerve tar avstand fra skremsler og straff for å få guttene til å slutte å onanere. De trenger heller forståelse og sympati og hjelp til å snu tankene i mer positiv retning.

At jenter onanerer, er ikke et tema. Skjerve nevner riktignok at onani er like skadelig for piker som for gutter. Her må barn bli forklart at kjønnsorganene må behandles like forsiktig som øynene, for ikke å ta skade.

Hun anbefaler at barn med onani-tendenser ikke får være for lenge alene på toalettet og at de må stå opp med en gang de våkner. Det også kan bli nødvendig å sy igjen åpningen foran på buksene til gutter.

Inn i skolen

Samfunnet var i endring og kvinnebevegelsen i vekst. Flere kvinner tok utdanning og gjorde egne valg. Kvinner og menn møttes på nye måter.

– Derfor mente mange at jenter trengte kunnskap for å beskytte seg mot det de så på som den utagerende mannlige seksualiteten, fortalte Nordberg.

Knappe 20 år senere kom en ny bok. Lege og forsker Otto Mohr vil at seksualundervisning skal inn i skolen.

– Han mente at barna trenger hjelp til å forstå og at de ikke nødvendigvis fikk den hjelpen hjemme, sier Nordberg.

Undervisningen, som nå heter forplantningslære, bør starte tidlig, mente Mohr.

At barn skulle få kunnskap om kropp og sex var fortsatt kontroversielt. I kristne kretser mente de at forplantningslæren var for naturvitenskapelig. Denne nye måten å lære opp barna på manglet en kristen og moralsk ramme.  

Selv om Mohr var for kunnskap, ville han ikke at de unge skulle få informasjon om prevensjon. De skulle ikke få inntrykk av at de var frie til å utforske seksualiteten, fortalte Nordberg.

Onani er en uvane

Onani blir beskrevet som en uvane i Mohrs bok fra 1933: Forplantningslæren. Tilrettelagt for lærere og foreldre.

Mohr skriver at onani er vanligst hos gutter, men kan forekomme også blant piker. Han advarer mot straff. «Innstillingen bør være den at onani er en uvane, som man bør søke å komme ut av.»

For det er fare for at de unge kan fristes til overdrivelse, ifølge Mohr. Han utelukker ikke at overdreven onani i ekstreme tilfeller kan være et symptom på åndelige defekter eller sinnslidelser, men beroliger med at det skjer ikke under normale forhold.

Gode kamerater og sunne fornøyelser

Den første norske læreplanen om seksualundervisning kom i 1939, ifølge professor Åse Røthing ved OsloMet. Hun forsker på helse og seksualitet i skolen.

– Der het det at undervisningen skulle understreke betydningen av gode kamerater og sunne fornøyelser. Det var fortsatt en frykt for at elevene skal bli ledet på ville veier, sa Røthing på møtet i Nasjonalbiblioteket.

I 1930-årene var det kommet et nytt tidsskrift.

Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning hadde Karl Evang som redaktør. 

– Tidsskriftet kombinerte populærvitenskap med et radikalt og samfunnskritisk perspektiv, fortalte Nordberg.

Leserne kunne sende inn spørsmål og få konkrete og direkte svar.

Under krigen ble tidsskriftet forbudt, men Evang startet opp etterpå. Da ble han helsedirektør, men fortsatte å svare på brev fra vanlige folk.

– Det er ganske utrolig at Norges helsedirektør svarte på nordmenns spørsmål om ereksjon og onani, sa Ketil Slagstad.

Han er forfatter, lege og medisinhistoriker.

Evang hadde et mer åpent syn på seksualitet. Han ville at folk skulle få et bedre sexliv uten skam og redsel for å bli gravid. Derfor fortalte han om prevensjon og advarte mot illegale aborter.

Ingen grunn til panikk

Der Matias Skard kalte onani for selvbesmittelse, kaller Evang det for selvtilfredsstillelse.

Allerede i 1930-årene skrev han at det nesten ikke finnes noe tema der «foreldre og andre opdragere gjør de unge så megen skade, som ved sin helt feilaktige holdning overfor den ganske uskadelige onani».

Foreldrene har ingen grunn til panikk. Onani er helt naturlig og uskadelig for barn og ungdom. Alle driver med det, skrev Evang.

Her er det ikke selve onanien som fører til psykisk skade, men om de unge straffes for å berøre seg selv.

Evang viser til både erfaring og forskning om at barnet ikke tar skade av onani. De unge tar heller skade av voksnes uvettige holdninger, ifølge Evang.

Skolen hang etter

I 1952 hadde bare halvparten av kommunene innført seksualundervisning, ifølge Åse Røthing.

– Mange søkte om fritak, for eksempel sa de at de ikke hadde lærere som kunne undervise om dette, sa Røthing.

En komité ble nedsatt for å lage en veiledning for lærere. Den tok det ti år å lage.

– I komiteen satt blant annet en biskop. Det sier noe om kirkens rolle i å styre skolens undervisning, sa Røthing.

Selv om det kom bøker og tidsskrifter som var åpnere og friere om seksualitet, hang skolen etter.

– Homoseksualitet ble for eksempel ikke nevnt i undervisningen i det hele tatt, sa Nordberg.

«Seksuelle ytringer utenom det vanlige»

Først i 1974 kom homoseksualitet inn i læreplanen. Det var to år etter at homofili ble avkriminalisert.

– Da ble homoseksualitet omtalt som seksuelle ytringer utenom det vanlige og settes sammen med ekshibisjonisme, fortalte Røthing.

I 1986 lagde Helsedirektoratet en informasjonskampanje om hiv og aids med bilde av to menn med naken overkropp i en omfavnelse.

– Dette var en av de første gangene homofil kjærlighet ble synliggjort i offentligheten, sa Slagstad.

Aids-epidemien førte til homofobi og stigma, men også til større åpenhet, sa han.

Veiledning i særskilte tilfeller

Det skjer mye fra 1970-tallet og framover.

I læreplanen fra 1987 kan for eksempel elever få veiledning i bruk av prevensjonsmidler, men kun i særskilte tilfeller.

I læreplanen ti år etter har det igjen skjedd store endringer. Nå skal alle elever lære om prevensjon. Og nå omtales også heteroseksualitet og homoseksualitet som fullstendig likestilt, fortalte Røthing.

I læreboka Eureka 9 for ungdomstrinnet er omtalen av onani nøktern og informativ. 

Onani er vanlig, men fortsatt er det mange jenter som sier at de ikke masturberer, står det i boka. Om de skulle starte, får de vite hvor de skal ta på seg selv. 

Onani er fortsatt synd for noen

Selv om alt fra regjering til skolen i dag oppfordrer til åpenhet og kunnskap om kropp og seksualitet, er det ikke slik for alle.

For noen er onani fortsatt en synd.

Ingrid Smette ved OsloMet har forsket på barndom og ungdom i lukkede, bokstavtro trossamfunn i Norge i dag.

Der blir seksuelle lyster og tanker tolket som å synde mot Gud, som et tegn på at djevelen virker i deg.

Smette intervjuet unge voksne som fortalte at de som ungdommer følte seg urene om de onanerte. Noen av dem måtte bekjenne til lederne i menigheten at de hadde syndet med onani eller seksuelle tanker, men de fleste fortalte det ikke til noen.  

– Det var et stort press på særlig unge gutter rundt onani. Alle fortalte om hvordan de skammet seg over seksuelle følelser, sier Smette.

LES OGSÅ

Barn og ungdom blir bedt om å bekjenne seksuelle synder

– Seksualpolitikk bør handle mer om lyst

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på