Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.
Hvor går grensen for uønsket seksuell oppmerksomhet?
Mye bagatelliseres og ansvaret for å håndtere situasjonene legges ofte på de unge selv.
Forskning viser at uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering kan få konsekvenser for trivsel, trygghet og psykisk helse.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Hvordan oppfatter unge kvinner ulike former for uønsket seksuell oppmerksomhet? Og hvordan mener de at dette kan forebygges og håndteres?
Det har forskere ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) undersøkt gjennom intervjuer med unge kvinner mellom 16 og 23 år.
Kvinnene beskrev alt fra seksualiserte kommentarer og meldinger til ryktespredning. De beskrev også press og uønsket berøring, og at det kan oppleves grenseoverskridende.
Forskning viser at uønsket seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering kan få konsekvenser for trivsel, trygghet og psykisk helse. Norske undersøkelser viser at mange jenter utsettes for slik oppmerksomhet allerede i ungdomsskolealder.
– Dette er en stor trussel mot folkehelsen og de utsattes livskvalitet, sier forsker Elin Salemonsen ved HVL.
Mange unge kvinner beskrev uønsket seksuell oppmerksomhet som noe helt vanlig, sier forsker Elin Salemonsen.(Foto: HVL)
Det avgjørende er om oppmerksomheten er ønsket
De unge kvinnene som deltok, er tydelige på at seksuell trakassering er uakseptabelt. Likevel er det ikke alltid klart hvor grensene går.
Den samme kommentaren eller meldingen kan av noen oppfattes som en kompliment. Andre opplever den som krenkende eller ubehagelig. Noen beskrev en glidende overgang mellom positiv oppmerksomhet og noe som føles invaderende.
«Det kan også være ment som en kompliment fra den andre personen», sier en av deltakerne.
Ifølge Salemonsen skaper dette usikkerhet hos mange unge.
– Når grensene oppleves som uklare, kan det bli vanskelig å vite både når man skal si fra og hvordan man skal reagere, sier hun.
Samtidig understreket deltakerne at det avgjørende ikke er hvilken hensikt avsenderen har. Det avgjørende er om oppmerksomheten er ønsket eller ikke.
Uønskede og gjentatte kommentarer eller meldinger ble ofte oppfattet som negative.
«Det blir fort respektløst. Jeg blir en ting og ikke en person», sa en av deltakerne.
– Dette er ikke bagateller
Et av de tydeligste funnene i studien var at mange unge kvinner beskrev uønsket seksuell oppmerksomhet som noe helt vanlig.
Flere fortalte at de ignorerte meldinger, blokkerte avsendere eller bare forsøkte å tåle det.
«Det er dumt at noen gjør dette, men også veldig vanlig. Det er noe du på en måte bare skal godta fordi det er så vanlig», sa en av deltakerne.
Annonse
Forskerne er bekymret for at slik oppmerksomhet blir normalisert.
– Når unge beskriver at de bare må tåle det, er det noe vi må ta på alvor. Dette er ikke bagateller, men et problem for folkehelsen, sier Salemonsen.
Unge kvinner ønsker støtte fra tilskuere
I intervjuene pekte de unge kvinnene også på hvordan normer og kultur i vennegjenger og ungdomsmiljøer kan påvirke hva som oppfattes som greit.
Noen mente at det kan være vanskelig å sette grenser når seksualiserte kommentarer eller meldinger blir sett på som normalt.
Salemonsen mener det forebyggende arbeidet må rettes mot mer enn enkeltstående hendelser og individuelle handlinger.
– Vi må snakke om kjønnskultur, makt og ansvar. Det handler om å utfordre holdninger og normer, ikke bare be den enkelte om å si tydeligere ifra, sier hun.
Studien viste også at unge kvinner ønsker støtte fra omgivelsene når de opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. Venner, medelever og voksne kan spille en viktig rolle ved å gripe inn eller støtte den som blir utsatt.
«Du kan stoppe det selv, men jeg tror ikke det alltid er så lett. Det er ofte lettere for de rundt å se at noe er galt og gripe inn», sier en av deltakerne.
Ungdom etterlyser bedre undervisning
Alle deltakerne opplevde at de hadde fått for lite undervisning om respekt, grenser og samtykke på skolen.
Undervisningen handlet i større grad om biologi, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner enn om relasjoner, grensesetting og håndtering av uønskede situasjoner.
Annonse
Salemonsen mener seksualitetsundervisningen må bli mer praktisk og helhetlig.
– Undervisning om seksualitet og grenser hører hjemme i flere fag. Det må ses som en del av skolens arbeid med folkehelse og livsmestring, sier hun.
Ungdom trenger kunnskap om egne og andres grenser. Samtidig trenger de kunnskap om hvordan de kan støtte andre når noe skjer.
Forskerne mener derfor at det de kaller tilskuerkompetanse bør inngå som en del av undervisningen.
– Mange ser eller hører at andre utsettes, men er usikre på hva de kan gjøre. Vi må lære ungdom hvordan de kan støtte den som blir utsatt og bidra til å stoppe uønsket oppmerksomhet, sier Salemonsen.
Hun etterlyser også tettere samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste.
– Ansvaret kan ikke legges på den som blir utsatt. Forebygging er et felles ansvar for foreldre, skole og samfunnet rundt, sier hun.
