De er ofte forbundet med USA, men bison trasker også rundt i Europa 

Om elg er kongen i de norske skogene, har østeuropeerne et annet svar på skogens konge.

Bison er nok oftest forbundet med det amerikanske kontinentet, men vi trenger ikke å dra over dammen for å få et glimt av dem.

Litt forskjellig fra amerikaneren

Riktignok har europeisk bison vært nær utryddelse. Men fortsatt har europeisk bison status som Europas største nålevende landpattedyr.

Den skiller seg fra amerikansk bison ved en mindre pukkel og høyere bakparti, ifølge Store norske leksikon.

Den amerikanske varianten har også en nesten sort forkropp, mens europeisk bison er brun over hele kroppen.

En europeisk bisonokse kan bli opp til 840 kilo tung.

Relativt få på verdensbasis

Europeisk bison har blitt jaktet på i enormt omfang. Leveområdene deres har også blitt kraftig skrenket inn. Det gjorde at europeisk bison var en hårsbredd fra utryddelse.

Det finnes om lag 9.500 europeiske bison på verdensbasis i dag, ifølge Smithsonian Magazine.

I Bialowieza nasjonalpark i Polen finnes 900 av dem. Her går den største ville stammen i verden. Det finnes også bestander i Russland, Tyskland, Ukraina, Romania og Spania, ifølge avisa.

Antallet har vokst de siste årene. Men den europeiske bisonen har et helseproblem.

Innavl er en risiko

På samme måte som ulvestammen i Norge, er europeisk bison svært innavlet.

Den har nemlig ikke vært vill hele tiden. Faktisk var ville europeiske bison utryddet. I 1954 fantes det 54 dyr fordelt på forskjellige zoologiske hager, skriver Store norske leksikon.

Samme år begynte tilbakeføringen til det fri. 12 dyr ble fordelt rundt på ulike steder. De fleste av dem hadde gener fra ett eneste bisonpar.

Med andre ord: Dagens ville bison er i nær slekt, og det gjør dem mer utsatt om et virus spres og dermed sårbare for utryddelse. Det sier Mirosław Androsiuk til Smithsonian Magazine. 

Det er heller ikke slik at de ville bestandene i dag lever helt slik de opprinnelig gjorde. 

Skogsdyr versus steppedyr

De trasker altså rundt i polske skoger. Men opprinnelig var det i steppelandskapene europeisk bison holdt til. 

Professor Rafal Kowalczyk fra The Mammal Research Institute forklarer hvorfor til Smithsonian. Det gjør han ved å vise frem en elgeskalle og en bisonskalle. 

– Elgen har en smalnende mule, og leppene er veldig myke. Elgen er godt tilpasset å spise skudd og blader, sier han. 

Og dermed er elgen altså et typisk skogsdyr. 

– Derimot har bison en bred mule, sier han.

Gjennom forskning på gamle bisontenner har de funnet ut at de spiste mer gress tidligere. 

Ut igjen i det åpne?

Nå håper forskeren at bison i fremtiden kan beite på åpne enger. I dag blir de forsøkt holdt inne i skogene med fristende forsyninger av høy. I motsatt fall kan de gå ut fra skogen og spise bøndenes avlinger. De store, åpne områdene er i dag oftest dyrket mark. 

Kowalczyk og kollegene har derfor, i samarbeid med EU, et prosjekt på gang. Det går ut på å gi bønder midler til å la engene være åpne for bison. Først var interessen laber, rapporterer han. Etter hvert meldte flere seg på. 

– De stoppet opp med å jage bort bisonene. I stedet ble de stolte av dem - begynte å snakke om dem som sine egne bisoner, sier han til avisa. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på