Norge mangler tall på hvor gode narko­hundene er. Likevel vil tre partier ha dem inn på skolene

Tidligere brukte politiet narkotikahunder på skolene. Praksisen var omdiskutert.

– I debatten handlet det om hvor inngripende elevene opplevde søket og om det skulle gjennomføres forebyggende søk uten definerte mistenkte eller skjellig grunn, sier Anders Hjerthén ved Hundetjenesten på Politihøgskolen.

For fem år siden satte Politidirektoratet (POD) en stopper for skolesøkene.

Søk med hund i klasserom er svært effektivt, sa avdelingsdirektør Bjørn Eirik Vandvik til NRK den gang. Men de negative konsekvensene, som stigmatisering av enkeltelever, var større enn de positive.

Men tre partier vil ha skolesøkene tilbake.

Stor feilmargin, ifølge internasjonale tall

I juni i år fremmet Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet forslag på Stortinget. De vil ha lovendringer som gir adgang til bruk av narkotikahund i skolen som forebyggende tiltak. 

Internasjonal statistikk og forskning viser at narkotikahunder ikke er veldig effektive i å finne narkotika. Det kan du lese mer om på forskning.no.

Studier og politistatistikk om narkotikahunders treffsikkerhet:

Ingen statistikk for Norge

Politidirektoratet har verken lokal eller nasjonal statistikk over oppdrag med narkotikahunder, opplyser politiinspektør Karoline Lynne.

Hun henviser til Politihøgskolen, som heller ikke har studier eller statistikk.

– Vi trener hundene, så vi sitter jo selv på mye kunnskap, sier Hjerthén til forskning.no.

Vi spurte de tre partiene om den manglende norske oversikten over om narkotikahundene er et effektivt tiltak. Og om hva de baserer sitt krav på om å få hundene tilbake på skolene.

– Jeg synes forskning.no peker på et reelt kunnskapshull. Det overrasker meg at vi ikke har bedre norsk dokumentasjon når narkotikahunder har vært brukt av politiet over lang tid, svarer Hans Edvard Askjer, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

Norge bør bli langt flinkere til å dokumentere og evaluere bruken av narkotikahunder, mener han.

– Mitt svar på manglende kunnskap er likevel mer kunnskap, ikke nødvendigvis mindre politi, mener Askjer.

– Antar treffsikkerheten er høy

Anette C. Elseth, stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet ønsker forskning velkommen. Men hun regner med at norske hunder gjør det bra.

– Vi har tillit til norske politihunder og hundeførere. Norge gjør en svært god jobb og holder et kvalitetsmessig svært høyt nivå. Derfor antar jeg at også treffsikkerheten til narkohundene i Norge er høy, svarer hun.

Elseth mener det er misvisende å sammenligne med studier fra andre land. Det kan være ulike krav til utdanning, godkjenning og trening. Derfor bør norsk hundetjeneste og fagfolk være med i forskning, slik at resultatene ikke blir misforstått eller feil.

Bent-Joacim Bentzen, stortingsrepresentant fra Senterpartiet var også en av forslagsstillerne på Stortinget i juni.

– Dersom politiet ut fra et faglig ståsted ser behov for mer kunnskap og forskning om hvordan bruk av hund i tjenesten kan utvikles og forbedres, er vi positive til det, sier han.

Mener hunden ikke nødvendigvis tar feil

Når hunden markerer uten at politiet finner stoff, er det ikke nødvendigvis en feil, mener både Askjer og Elseth. De minner om at markeringen er en indikasjon på noe, ikke et bevis i strafferettslig sammenheng. 

Om hunden markerer uten at politiet finner narkotika, så behøver det ikke være feil. 

– Det kan tvert imot bety at hunden er imponerende god og evner å fange opp et svært lite luktbilde som kan ligge igjen fra narkotika som tidligere har vært der, sier Elseth.

Bentzen mener at narkotikahund er nyttig uansett.

– Selv om hundens markering ikke er 100 prosent sikker, vil det kunne gi en indikasjon og informasjon om det er grunnlag for videre undersøkelser. Det kan ha en preventiv virkning, sier han.

Lettvint unnskyldning?

Forsker og jurist Sara Gordon ved Allard School of Law ved University of British Columbia har forsket på domstolenes tillit til narkotikahunder og studier på hundenes treffsikkerhet.

Politiet forklarer ofte feilmarkeringer med restlukt eller flyttet narkotika, ifølge Gordon.

Dette er en lettvint unnskyldning som alltid kan forklare alle svake prestasjoner fra hundene, ifølge en ekspert på hunders luktesans, omtalt i Gordons studie. 

Vil ha trygge skoler

De tre partiene vil ha en skole som er trygg og fri for narkotika.

Elseth fra Frp vil gi politiet ressurser:

– For Frp er klinkende klare på at vi vil gi politiet ressursene og verktøyene de trenger for å forebygge, avdekke og gripe inn.

Bentzen fra Sp viser til tilbakemeldinger fra foreldre, lærere og elever om at det pågår både omsetning, oppbevaring og bruk av narkotika på enkelte skoler. Det oppleves utrygt. 

Derfor mener Sp at politiet må få flere verktøy for å avdekke illegale rusmidler, også innenfor skoleporten.

– Bruk av narkotikahund for å sjekke skolelokaler og -området er kun ett av flere virkemidler i så måte, påpeker Bentzen.

– Politikere må være varsomme

Askjer fra KrF viser til politiets egne vurderinger.

– Politidirektoratet omtaler selv hundene som et svært godt egnet hjelpemiddel og viser til erfaring med at de finner narkotika som ellers ikke ville blitt oppdaget, sier han.

Han mener politikere må være varsomme med å fjerne verktøy som politiets egne fagmiljøer mener har verdi.

– Når kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, skal vi skaffe oss bedre kunnskap. Men vi skal ikke bruke mangel på norske studier som et argument for å binde hendene på politiet.

LES OGSÅ

Narkohunder er lite treffsikre, viser internasjonale studier. 

Ungdata: Oslo-ungdom trener mer og ruser seg mindre

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på