Sander finnes ikke i virkeligheten. Men han kunne vært en av mange unge gutter fotball-Norge satser på.
Han har fått plass i akademiet til en av Norges toppklubber og drømmen er å bli profesjonell fotballspiller.
Men en 14-åring er i en sårbar alder. Selv store talenter kan bli skadet eller falle bakpå når kroppen forandrer seg.
Kanskje ender den store satsingen med at Sander ikke lenger henger med. Kanskje glipper drømmen.
Hva gjør akademiet med Sander da? Hvordan vil de støtte ham når fotballen ikke lenger går på skinner?
Forskning på rammene for arbeidet med unge spillere
Akademier i norsk toppfotball har de siste årene arbeidet mer strukturert med utviklingen av unge spillere. De måles og vurderes etter detaljerte kriterier.
I 2017 innførte Norsk Toppfotball Akademiklassifiseringsmodellen. Den ga klubbene felles rammer og krav for arbeidet med unge spillere.
Målet var å styrke dette arbeidet i toppklubbenes akademier og få fram flere spillere som kunne hevde seg internasjonalt.
Akademiene vurderes blant annet etter hvordan de er organisert, hva trenerne kan og hvordan den enkelte spiller blir fulgt opp.
Ann-Kristin Nilsen er forsker ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har både analysert modellen og undersøkt hvordan to akademier for gutter har brukt den i praksis.
For ungdommer som Sander handler det om å bli så god som mulig. Norske spillere og klubber har også fått et internasjonalt oppsving.
Da er det heller ingen mangel på gode forbilder som Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland, som briljerer på den internasjonale fotballscenen.
Men hva skal egentlig til for å utvikle toppspillere?
Forsker Ann-Kristin Nilsen har blant annet sett på hvordan to akademier for gutter har brukt den i praksis.(Foto: HVL)
Det viktigste kan være vanskelig å måle
Diskusjonen har pågått i norsk fotball lenge. Barne- og ungdomsfotballen bygger på verdier som inkludering, bred deltakelse og like muligheter.
Samtidig ønsker klubbene å utvikle spillere som kan hevde seg på høyeste nivå.
I intervjuene med forskeren fortalte klubbene selv at modellen har gitt tydeligere rammer for arbeidet med unge spillere. De opplevde at dette var blitt bedre organisert og mer strukturert.
Annonse
– Den nasjonale modellen til Norsk Toppfotball har vært en viktig drivkraft for hvordan arbeidet er organisert i begge akademiene som inngikk i studien, sier Nilsen.
Modellen stiller mange krav til hvordan klubbene skal jobbe med unge spillere.
Samme modell, men ulike løsninger
Samtidig sier den langt mindre om hva spillerne skal lære, hva læringen skal bygge på og hvordan klubben skal bidra til utviklingen av hele mennesket.
Det gir klubbene rom til å velge hvordan de vil arbeide med dette lokalt.
Men hvordan ser dette ut i praksis?
Begge akademiene forskeren studerte, arbeidet innenfor de samme nasjonale rammene. Forskjellen var at de organiserte utviklingen av spillerne ulikt.
Det handlet blant annet om hvor mye individuell oppfølging spillerne fikk, hvor ofte de trente og hvordan akademiene samarbeidet med lokale klubber og fotballkretsene.
Slik jobbet det høyest rangerte akademiet
– I det høyest rangerte akademiet hadde de klare mål for utviklingen av spillerne og tett oppfølging av hver enkelt, sier Nilsen.
Spillerne satte egne mål og diskuterte dem jevnlig med trenerne.
De framhevet ansvar og lederskap som viktige verdier både på og utenfor fotballbanen. Skole, trivsel og sosial oppfølging var også en del av arbeidet for å støtte spillernes utvikling.
Annonse
Målet var ikke bare å utvikle gode spillere, men også unge mennesker som kunne ta ansvar for egen utvikling og bidra positivt i laget.
Dette er Akademiklassifiseringsmodellen
Norsk Toppfotball innførte modellen i 2017.
Modellen brukes til å vurdere kvaliteten på arbeidet i toppklubbers fotballakademier i de to øverste divisjonene for gutter i Norge.
Akademiene vurderes blant annet etter organisering, trenerkompetanse, spillerutvikling og de sportslige strukturene rundt akademiet.
Resultatene brukes til å rangere klubbene og fordele økonomiske midler.
Målet er å styrke utviklingen av unge spillere i norsk toppfotball.
Skal alle spillere følges opp likt?
Det andre akademiet var rangert lavere i Norsk Toppfotball sin modell. Derfor var kravene til individuell oppfølging mindre omfattende.
For dette kriteriet var det nok å kunne vise til tett oppfølging av tre spillere. Det kan føre til en utvelgelse i en allerede utvalgt gruppe. I det høyest rangerte akademiet gjaldt dette alle spillerne.
Begge akademiene fortalte at de la stor vekt på trivsel og personlig utvikling. Samtidig viser funnene at den nasjonale modellen åpner for ulike former for individuell oppfølging.
Barn og unge utvikler seg forskjellig. Noen tar store steg tidlig, mens andre trenger mer tid. Noen håndterer motgang godt, mens andre trenger mer støtte underveis.
For spillere som Sander kan slike forskjeller få betydning den dagen utviklingen stopper opp.
– Det er en styrke at klubbene kan tilpasse arbeidet til egne mål, ressurser og lokale forhold. Samtidig kan det føre til at spillerne får svært ulike muligheter avhengig av hvilket akademi de tilhører, sier Nilsen.
Hvor mye bør klubbene bestemme selv?
For Sander kan slike forskjeller handle om langt mer enn treningstimer og fasiliteter. Dersom han møter motgang, er han avhengig av å bli møtt av menneskene rundt seg. Noen som ser ham og snakker med ham eller fanger opp at han strever.
Studien viser at den nasjonale modellen gir rom for ulike måter å følge opp unge spillere på. Det reiser spørsmålet om hvilke krav som bør være felles for alle akademiene.
– Funnene viser at akademiene kan følge opp unge spillere på ulike måter. Derfor mener jeg vi må diskutere hvilke felles prinsipper som er viktige når unge spillere følges opp – ikke bare som utøvere, men også som unge mennesker i utvikling, sier Nilsen.
Annonse
Hun understreker at det ikke handler om å begrense klubbene eller fjerne muligheten til å tilpasse arbeidet lokalt. Målet er å sikre at alle unge spillere får gode muligheter til å utvikle seg, uavhengig av hvilket akademi de tilhører.
