Denne artikkelen er produsert og finansiert av Politihøgskolen - les mer.

Dette kan påvirke håndteringen av digitale bevis i straffesaker

– Det overrasket oss at flere av de som ble intervjuet, ikke var så bevisste rundt dette, sier forsker.

Uniformert dataetterforsker arbeider ved en datamaskin i et mørkt kontor.
Det er mye som kan påvirke dataetterforskere i deres jobb.
Ingvild Knævelsrud Rabe Kommunikasjonsrådgiver
Politihøgskolen Politihøgskolen
Publisert

Se for deg en høyt profilert sak som handler om seksuell utnyttelse av barn.

Etterforskerne leverer inn en telefon til dataetterforskeren.

Det haster å få analysert den. Etterforskerne forteller at de forventer å finne bevis for grooming i en spesifikk chatte-app.

Det er mye som kan påvirke hvordan digitale bevis behandles og tolkes.

Forskere som undersøker dette, snakker blant annet om bias. Et annet ord for bias kan være skjevhet.

Bias kan påvirke hvordan informasjon vurderes og brukes i beslutninger, og dermed hvordan dataetterforskere utfører jobben sin.

– Vi ser ikke primært på individet

Laura vom Kolke har forsket på egenskaper ved en organisasjon som kan påvirke håndteringen av digitale bevis.

– Vår studie tar et bredere perspektiv. Vi ser ikke primært på individet, sier hun.

I stedet har de undersøkt hvordan arbeidet og arbeidsplassen er organisert. I eksempelet over er det flere slike ting som kan pekes på, mener hun.

Bestillingen er veldig snevert formulert. Det uttrykkes forventninger om hva som kan bli funnet og hvor.

I tillegg kommer henvendelsen med et tidspress.

Norge er trolig ikke noe unntak

For å studere dette har forskerne gått gjennom datamateriale fra Skottland, Finland, Portugal, Hellas og Tsjekkia.

Det ble blant annet gjennomført intervjuer og fokusgruppeintervjuer med personer involvert i ulike deler av en etterforskning.

I disse intervjuene ble personene presentert for et fiktivt scenario. Scenarioet er inspirert av terrorangrepet i Oslo i forbindelse med Pride 25. juni 2022.

– Selv om vi i dette forskningsprosjektet ikke har samlet inn data fra Norge, finner vi flere likheter enn ulikheter mellom landene. Det er god grunn til å tro at mye av dette også vil være gjeldende i norsk sammenheng, sier forskeren.

Er digitale bevis nøytrale?

Studien viser at det er rom for bedre opplæring i hvordan dataetterforskere kan bli påvirket i arbeidet med digitale bevis.

Noen av dataetterforskerne mente at digitale bevis er nøytrale og at det derfor ikke kan oppstå bias i behandlingen av disse.

– Det overrasket oss at flere av de som ble intervjuet ikke var så bevisste rundt dette, sier vom Kolke.

Et første skritt i arbeidet med å håndtere bias er å forstå at vurderingene og beslutningene våre kan påvirkes av en rekke faktorer uten at vi selv nødvendigvis er klar over det.

– Det er viktig at dataetterforskere er klare over at deres arbeid med digitale bevis også kan være utsatt for bias, sier forskeren.

Er de klar over dette, er det større sannsynlighet for at slike påvirkninger kan identifiseres og håndteres, mener hun.

Hvis dette gjøres, vil de ikke påvirke etterforskningen og den videre prosessen i rettssystemet, fortsetter vom Kolke.

Svart-hvitt-portrett av forsker Laura vom Kolke.
– Det overrasket oss at flere av de som ble intervjuet ikke var så bevisste rundt dette, sier Laura vom Kolke.

Bekreftelsesfeller

I flere intervjuer fortalte dataetterforskerne om hvordan det å ha tilgang på informasjon knyttet til en sak, kan påvirke hvordan de analyserer digitale bevis.

Det kan være at de ser informasjon om saken i saksdokumenter eller etterretningsinformasjon. Men det kan også komme potensielt førende informasjon gjennom forespørsler.

I et eksempel fra Portugal ble en kriminaltekniker bedt om å beskrive skytevåpenet den mistenkte holder i en video, i stedet for at de ble bedt om å beskrive hva den mistenkte holder.

– Det er god grunn til å anta at om du hadde gjort et eksperiment der én gruppe ikke får noe ekstra informasjon, mens en annen gruppe får vite at man tror det er et skytevåpen, vil gruppen som har fått ekstra informasjon i flere tilfeller si at det er et skytevåpen i videoen, sier forskeren.

Samtaler ved kaffemaskinen på godt og vondt

Informasjon rundt en sak kan formidles på mange forskjellige måter, forteller vom Kolke.

Det kan skje på en formell måte ved at etterforskere fyller ut et skjema med en forespørsel, men det kan også utveksles informasjon over telefonen eller ved kaffemaskinen.

Arbeidsgivere kan prøve å styre hvilken informasjon som gis og på hvilken måte, for eksempel ved å sette opp strenge skjemaer.

Kommuniserer folk kun på denne formelle måten er det lett å finne tilbake til hvilken informasjon som ble gitt og når.

– Men mennesker kommuniserer ikke kun på denne måten. Det skjer også mye uformell kommunikasjon som er vanskelig å spore, sier hun.

Uformell kommunikasjon kan være en kilde til bias, men den fyller også viktige funksjoner, påpeker forskeren.

Gjennom uformelle samtaler kan de som jobber med bevisene, avklare tekniske begreper, dele kunnskap og diskutere muligheter og begrensninger ved undersøkelsen av digitale spor.

Dette skaper et dilemma:

Tiltak som skal redusere risikoen for bias, kan samtidig begrense den kunnskapsutvekslingen som er nødvendig for å sikre gode vurderinger.

Utfordringen er derfor å utvikle tiltak som reduserer risikoen for bias uten å svekke det positive som kommer ut av kommunikasjonen.

Dårlig tid, for få folk og store mengder data

Tidspress på jobben er nok noe mange kan kjenne seg igjen i. Dataetterforskere er ikke noe unntak.

Flere av deltakerne i studien beskrev utfordringer knyttet til dette. For få personer, stor utskiftning og høyt arbeidspress øker sjansen for feil.

Har etterforskere lite kapasitet, er det større sjanse for at de overser noe viktig eller kun leter i én retning.

I tillegg er det ofte store datamengder som samles inn, når det gjelder digitale spor.

Mobiltelefoner har for eksempel veldig stor lagringskapasitet, og det tar lang tid å gå gjennom all data.

Store datamengder må også lagres et sted, og det er ikke alltid mulig å overføre disse dataene.

Dette kan gjøre at andre som jobber med etterforskningen, må flytte seg fysisk over til dataetterforskerne for å se på bevisene.

– Det blir en slags kjedereaksjon

Når det kommer til hva som påvirker håndteringen av digitale bevis, fant forskerne altså at det er mye forskjellig som påvirker dette.

Vom Kolke trekker frem verdien av en mer helhetlig tilnærming, heller enn å endre på én og én ting.

– Prøver du å fikse bare én ting, kan det påvirke noe annet igjen og skjevheten flytter seg kanskje bare, det blir en slags kjedereaksjon, sier hun.

Kilder

Laura vom Kolke mfl.: Forensic system bias: Systemic factors shaping digital forensic decision-making. Forensic Science International: Digital Investigation, 2026.

Itiel Dror: Cognitive and Human Factors in Expert Decision Making:
Six Fallacies and the Eight Sources of Bias. Analytical Chemistry, 2020.

Nina Sunde og Itiel Dror: Cognitive and human factors in digital forensics: Problems, challenges, and the way forward. Digital Investigation, 2019.

Mer om forskningsprosjektet

Prosjektet Clarus er støttet av det europeiske forskningsprogrammet Horisont Europa og UKRI (UK Research and Innovation). Forskerne utarbeider et felles begrepsapparat og et verktøy for å avdekke feilkilder («bias sjekk»).

Målet er å forbedre kommunikasjon og effektivitet. Forskerne ønsker også å styrke tilliten mellom befolkningen og offentlige instanser som politi, sakkyndige fra ulike vitenskapelige disipliner og retten.

Prosjektets visjon er å øke objektivitet, nøytralitet og rettferdighet i etterforskninger av terrorisme og annen alvorlig og organisert kriminalitet som involverer digitale spor. Dette skal skje gjennom å identifisere kilder til bias og feil i formell og uformell kommunikasjon.

Les også disse sakene fra Politihøgskolen:

kriminalitet informasjonsteknologi digitalisering data samfunn arbeidsliv politihøgskolen ledelse og organisasjon partner
Powered by Labrador CMS