Bergens bylov er 750 år. Et tysk bibliotek skjønte ikke at denne boka kunne være interessant for nordmenn

Det begynte med en gammel, håndskrevet katalog over gamle håndskrifter hos et bibliotek i Lübeck.

Nå som slike kataloger har blitt søkbare digitalt, kan det dukke opp mye spennende for forskere som Tom Lorenz. Han forsker på innholdet i gamle dokumenter ved Universitetet i Bergen.

Biblioteket i Lübeck visste om boken, men ikke at den skulle være interessant for nordmenn. For Lorenz åpnet det litt tilfeldige funnet en ny dør.

– Vi visste ikke at norske middelalderlover ble oversatt til nedertysk, sier han.

Men gitt historien er han likevel ikke overrasket over at både Bergens bylov og Landsloven ble oversatt.

– Spesielt i europeisk sammenheng

La oss først ta det generelle.

Byloven var helt essensiell for at byene skulle fungere – eller i det hele tatt bli etablert, sier Jørn Øyrehagen Sunde. Han er professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo.

Magnus Lagabøtes bylov ble først vedtatt for Bergen i 1276 og feirer med det 750 år i år. Men Byloven ble snart gjeldende for alle norske byer på denne tiden, forteller Sunde. Unntakene var Stavanger og Hamar. Byene var bispeseter, så her var det biskopen som hadde siste ord.

– Det er spesielt i europeisk sammenheng at kongens bylov utviklet seg til å bli en riksomfattende bylovgivning, sier Sunde.

For stort sett bestemte hver enkelt by selv over lovene sine. Vi må til byer som Valencia for å finne et eksempel på at kongen vedtok lover for en by, sier Sunde. Om den norske Byloven hentet inspirasjon herfra, vet vi ikke. 

To år før Byloven kom, hadde Magnus Lagabøte altså innført Landsloven. Hvorfor da innføre enda et sett med lover for byene?

Brann-relaterte lover

– By og land har en del til felles og kan ha like lover på noen områder. Men byer har også spesielle behov, sier Sunde.

Byene trengte en annen organisering. For å unngå fatale konsekvenser av brann måtte gatene også fungere som branngater. Dette skulle hindre brann i å spre seg fra en del av byen til en annen.

– Bakere, smeder, badstuer og annen næring brukte åpen ild. Derfor måtte de utvikle egne industriområder, sier Sunde. Industriområdene skulle sørge for at det ikke ble brukt intensiv åpen ild i øvrig bebyggelse.

Bergen var en viktig handelsby. Det var ekstremt viktig å unngå brann i en by der svært store verdier ble oppbevart i form av handelsvarer. 

En handelsby krever nødvendigvis også regler for handel og konfliktløsning. Og det fantes regler for at tilreisende skip ikke skulle bli liggende for lenge i havna, sier Sunde.

Den sosiale kontrollen var større på landsbygda, for der kjente de fleste hverandre, og et nytt ansikt ville vekke oppmerksomhet. En by som Bergen hadde mange tilreisende.

– I byen var det kriminalitet, drukkenskap og tjuverier, sier Sunde.

Det var altså behov for ordensstyrker – og lover om hvordan ordensstyrkene skulle organiseres.

Byttet korn mot tørrfisk og tran

Mange nordmenn har ganske lite kunnskap om hanseatene i Bergen, sier Tom Lorenz. Hanseatene preget bymiljøet i Bergen gjennom flere hundre år.

De var sjøreisende handelsfolk fra dagens Nord-Tyskland. De oppstod allerede på 1100-tallet. Mellom 1350 og 1600 dominerte de den nordeuropeiske handelen, ifølge Lorenz.

De hadde en naturlig plass i Bergen. Dit kom de på midten av 1200-tallet, og rundt 1450 ble det såkalte Kontor opprettet. Dette var handelskontoret for tyske kjøpmenn i Bergen.

Hanseatene var viktige helt fram til 1700-tallet. Hanseatene importerte store mengder korn i bytte mot norsk tørrfisk, tran og andre varer.

Frihet og forpliktelser

Hanseatene var gode på å skaffe seg rettigheter fra myndighetene. De kunne få rettigheter til å handle innenfor bestemte områder eller næringer. Slik fikk de gjerne stor makt på stedene de etablerte seg, sier Lorenz.

– De fikk på den ene siden veldig mye frihet, sier Lorenz.

– Det blir ofte sagt at de var et eget samfunn nesten som en egen tysk by i Bergen, selv om det kanskje er litt overdrevet, sier Lorenz.

På Bryggen i Bergen gjaldt hanseatisk lov, forteller Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo. Folk som kom til bryggen for å handle, forpliktet seg til å følge byretten i Lübeck. 

Det var blant mye annet regler for ærekrenking og konflikt.

– Mange unge menn jobbet for en kjøpmann, og det ble lett konflikter. De spilte kort, drakk og sloss, sier Sunde. De hadde også et lovverk for handel som var mer sofistikert enn det norske, sier han.

Uriktig fokus på konflikt?

Men hanseatene var også en del av samfunnet rundt seg.

– Ulike medier og ikke-eksperter har hatt fokus på konflikt mellom hanseater og nordmenn, sier Lorenz.

Han mener det stemmer dårlig med virkeligheten, selv om det naturligvis må ha vært konfliktfylte episoder.

– Stort sett mener vi i dag at vi klarte å sameksistere i flere hundre år, sier Lorenz.

Hanseatene har også klart å integrere seg ganske godt, ifølge Lorenz.

Måtte forholde seg til Lands- og Byloven

Brev fra perioden viser at hanseater og nordmenn har hatt mye kontakt og at det fantes vennskap på tvers. Dessuten hadde de kjennskap til norsk lov, sier han.

– Og det må de ha gjort for å unngå konflikt. Så relasjonen er blandet - men stort sett er det en lang, fredelig periode, sier han.

Lands- og Byloven gjaldt når hanseatene beveget seg rundt i resten av byen.

Da måtte de også kunne lese hva som stod der. Trolig lærte de litt norsk, forteller Lorenz. Men de trengte en nøyaktig oversettelse av lovverket til tysk.

Boken er fra 1585, og Lorenz har gitt den navnet Bryggekodeksen. Lorenz forventer at den opprinnelige oversettelsen er langt eldre, og at Bryggekodeksen er en avskrift av denne. Opprinnelsen er altså Magnus Lagabøtes bylov fra 1276.

Nyttig i bare 20 år

Det er sekretærens assistent ved det hanseatiske kontoret i Bergen som ser ut til å stå bak oversettelsen. De holdt til i Kjøpmannsstuen på Bryggen.

Johannes Oesterling nevner seg selv og bestilleren. Boken ble oversatt for Johan Leisting. Han var en kjent handelsmann i Lübeck, og eide en forretning i Engelgården.

– Han var en viktig mann. I 1591 reiste han til Oslo og København for å forhandle med den danske regjeringen for hanseatene. Da brukte han trolig denne boka, sier Lorenz.

Boken kan altså ha hatt stor nytte, men det varte ikke så lenge. Fra 1604 skjedde det nemlig flere forandringer i det norske lovverket. Landsloven og Byloven ble erstattet med Christian 4.s Norske Lov som ble brukt og var skrevet på dansk.

Etter 1604 var det nok ikke mange som åpnet den gamle lovboken, poengterer Lorenz. Det gjorde også at den kunne overleve i svært god forfatning. Spesielt når boken etter hvert kom i hendene på en domprost i Lübeck, og senere byens bibliotek.

Ikke mer regulering enn nødvendig

– En god bylov var god markedsføring. Når folk og varer er trygge, vil byen tiltrekke seg handel.

Samtidig skulle lovverket ikke være for inngripende.

– Man regulerte ikke mer enn høyst nødvendig. Det er mye som forble uregulert og som er opp til bymennene å regulere.

Byene hadde i større grad enn landsbygda rom for å lage egne lover og å løse konflikter.

– Derfor var kongens embetsmenn i byen og hadde makt, men de var litt bakpå i forhold til det de var på landsbygda, sier Sunde.

– Ikke et eneste manuskript er helt likt

En viktig forskjell fra dagens lovverk er at Byloven var skrevet mindre ordrett og med mer kontekst. Svært få hadde tilgang på et skriftlig lovverk, så det måtte gå an å huske de viktigste.

– Måten den er skrevet på indikerer at de visste at ikke alle skulle ha et manuskript. Den har en enkel struktur, og det er morsomt å lese enkelte deler av Byloven, sier Sunde.

– Det er små fortellinger som kan fortelles og huskes, sier Sunde.

Det er forsket for lite på hvordan lovverket egentlig oppstod, sier Sunde.

– Jeg har inntrykk av at det var en inkluderende prosess hvor brukerne av loven har vært involvert. Kongen ga ut loven i sitt navn, men den var et produkt av en politisk prosess.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Hvor skitne og uhygieniske var folk i Trondheim i middelalderen?

Hvis det var krig i Norge i 110 år, hvor mange ble drept i slagene?