Tradisjonelle metoder for overvåking har ofte hatt vanskelig for å fange opp hvordan klimaendringene slår ut i fjellheimen.
Dette skyldes at forskere gjerne har studert én og én art isolert.
Den nye modellen skiller seg ut. Den analyserer dynamikken i økosystemet som en toveisprosess.
Den viser ikke bare hvordan jaktfalken påvirker rypebestanden. Den fanger også opp den direkte effekten antall ryper har på endringer i bestanden av jaktfalk.
– Vi har tatt høyde for effekten av smågnagere og værforholdene på våren på rypenes hekkesuksess, sier forsker Annabel Josien Slettenhaar.(Foto: Linda Evenset / Nord universitet)
– Det spesielle med denne modellen er at vi har laget modeller av samspillet mellom jaktfalk og rype direkte. Samtidig har vi tatt høyde for effekten av smågnagere og værforholdene på våren på rypenes hekkesuksess, sier forsker Annabel Josien Slettenhaar.
Siden artene påvirker hverandre gjensidig, gir dette et langt mer nøyaktig bilde av hvordan miljøendringer forplanter seg, utdyper hun.
Hele systemet påvirkes
Forsker Jan Eivind Østnes ved Nord universitet understreker verdien av den nye måten å jobbe på.
Tidligere har forskere ofte overvåket jaktfalk og rype hver for seg uten å koble usikkerhetene i dataene, forklarer han.
– Nå har vi smeltet sammen tretti år med overvåkingsdata i én felles modell. Da ser vi tydeligere hvordan svingninger i bestandene av ryper og jaktfalk gjensidig påvirker hverandre.
I tillegg gjør denne metoden at forskerne kan se hvordan bestanden og smågnagere og uforutsigbart vårvær påvirker rypenes produksjon av kyllinger. Videre ser den hvordan dette igjen har en effekt på hele systemet, forklarer Østnes.
Smågnagere er buffere i økosystemet
Jaktfalken er sterkt avhengig av ryper for å overleve. Den er derfor sårbar for endringer i bestanden.
Samtidig fungerer smågnagere som en buffer i økosystemet, forklarer Østnes.
I år med mye smågnagere flytter andre rovdyr bort fra rypereirene. Dette gir rypene større suksess med hekkingen.
Studien viser imidlertid at endringer i vinter- og vårklimaet gjør det vanskeligere for smågnagerne å overleve under det isete snødekket.
Hyppigere perioder med regn kan for eksempel by på utfordringer.
Når årene med mange smågnagere uteblir, øker rovdyrenes press på rypene. Og dette forplanter seg igjen negativt opp til jaktfalken.
Annonse
Nyttig verktøy for naturforvaltningen
Erlend B. Nilsen er professor i økologi ved Nord universitet.
Han mener modellen blir viktig i viltforvaltningen.
– Vi kan ikke forvalte rypa uten å ta hensyn til næringsnettet rypa er en del av. Her er både jaktfalken og smågnagerne sentrale, sier han.
– Vi vil også undersøke hvordan vi kan benytte modellen i andre systemer og på andre rovdyr-byttedyr par. Dette er noe vi vil fortsette å jobbe med i årene som kommer, sier Nilsen.
