– Som lavterskeltilbud har Familievernet et stort forebyggende potensial. Det kan tidlig gripe tak i familierelaterte utfordringer før de utvikler seg til større problemer. Våre intervjuer med brukere av tjenesten synes å underbygge et slik potensial, forteller forsker Monika Marie Bergflødt.
Hun er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Sammen med kollegene Dagmara Bossy og Tonje Gundersen har hun skrevet rapporten Møter med familievernet. Brukernes erfaringer og opplevelser av familieverntjenesten.
Monika Marie Bergflødt har skrevet rapporten sammen med kollegene Dagmara Bossy og Tonje Gundersen.(Foto: Eivind Røhne / Oslomet)
Rom for alt av tanker og følelser
Slik beskriver et par sin opplevelse av møtet med Familievernet i rapporten:
«… det har vært et sted med stor takhøyde, og der det på en måte ikke er noe fasitsvar eller rett og galt […] det er rom for alt av følelser og tanker. Man føler seg ikke dømt, man får hjelp til å finne ut av de svarene som man kanskje sitter med selv […] Familievernet har vært en stor kontrast for oss i forhold til det somatiske, offentlige helsevesenet».
Dagmara Bossy sier at formålet med dette arbeidet er å bidra til mer kunnskap på feltet. Det gjøre de ved å ta for seg brukernes erfaringer i saker som handler om vold og i saker med involvering av barn og unge.
Familieverntjenesten har de siste årene styrket og bygget ut tjenesten der vold i nære relasjoner og samtaler med barn har blitt sentrale satsingsområder.
Samtidig foreligger det lite forskning om familieverntjenesten generelt. Svært få norske studier som tar utgangspunkt i brukerperspektivet.
– Vårt mål har vært å bidra til utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på feltet, ved å ta for oss brukererfaringer i saker som omhandler vold og i saker med involvering av barn og unge, sier Dagmara Bossy.(Foto: Eivind Røhne / Oslomet)
Familievernet er gratis og finnes over hele landet
Familievernet er en gratis nasjonal tjeneste for personer som ønsker hjelp med vansker i sin parrelasjon eller familie.
Målet er å forebygge og avhjelpe relasjonelle vansker i familien og å styrke gode familierelasjoner og bidra til bedre oppvekstsvilkår for barn og unge (NOU 2019: 20).
Familievernet består i dag av 42 familievernkontor spredt over hele landet. Tjenesten er representert i alle fylker. Medregnet utekontor og underavdelinger er familievernet lokalisert på 90 ulike steder.
– De aller fleste av de vi snakket med, forteller at de er svært fornøyde med familieverntjenesten. Mange knytter det til opplevelser av å bli møtt der man er, forteller Bergflødt.
En mann fortalte:
« … jeg hadde trodd at det kom til å være litt mer sånn der, hva skal jeg si, partisk mot meg. Men det viste seg at det faktisk var veldig rimelig mennesker som skjønte logikk.»
Mange går i flere omganger
– Mange av brukerne har vært i kontakt med familievernet i flere omganger. Noen med flere års mellomrom. Med bakgrunn i ulike opplevelser, ulike steder i tid virker det som om det er en endring i hvordan brukere opplever å bli møtt i saker med vold og i saker der barn og unge er involvert, sier Dagmara Bossy.
Økt oppmerksomhet på vold i nære relasjoner
Studien viser at det i tråd med utbyggingen og styrkingen av familieverntjenesten, kan se ut til at det har blitt mer vanlig å tematisere og jobbe med vold i nære relasjoner.
– Flere av de vi har snakket med har erfaring med et langt forløp i familievernet. Vi finner at de med mer nylige erfaringer, opplever at volden raskere blir et tema. Samtidig er det slik at det også i dag er ulike erfaringer med hvordan og i hvilken grad terapeuter klarer å fange opp og tematisere vold, understreker Bossy.
Annonse
Tonje Gundersen har ledet forskningsprosjektet. Hun er forsker ved NOVA, seksjon for forskning om barndom, familie og barnevern.(Foto: Oslomet)
Økt satsing på barn og unge som brukergruppe
Ifølge forskerne har den økte satsingen på barn og unge som brukergruppe, også bidratt til forventninger om at familievernet møter og hører barn.
Det har blitt mer vanlig å invitere barn og unge direkte på familievernkontoret. De fleste foreldrene forskerne snakket med, stilte seg positive til det. En av foreldrene forklarte det slik:
«På familievernkontoret har vi vært i to omganger. Vi er der nå, også var vi der også for noen år siden […] Jeg tror faktisk ikke at sønnen vår var med i det hele tatt. Det var bare meg og min eksmann som var der. I ettertid så burde han jo ha vært det.
[…] Jeg tenker det alltid er fint når barna blir hørt, og at det er noen som i utgangspunktet er mer nøytrale som kommer inn og gir dem støtte. Og hjelper oss voksne med å se deres perspektiv da. Videreformidler det […] Hadde vi gjort det annerledes for noen år siden, så kunne vi kanskje ha spart barna våre for litt kjedelige og vonde ting».
Involverer flere i familien
– Et kjennetegn ved fremgangsmåten familievernet bruker, er at de ofte inkluderer flere familiemedlemmer i terapitimen. Vi har flere eksempler på at brukere av tjenesten opplever en slik tilnærming som hensiktsmessig, forteller Bossy.
Samtidig er det noen brukere som kan ha behov for individuelle samtaler på familievernkontoret. Disse samtalene synes å være særlig viktig i saker som omfatter vold og overgrep.
En kvinne sa det slik:
« … hun jeg møtte da som hadde den første samtalen med meg, hun fanget opp at det lå ting bak, og det er jeg så glad for. Fordi jeg pakket nok inn veldig hvordan ting var, mens hun klarte å stille de riktige spørsmålene og få meg til å føle meg trygg og få meg til å se alvoret i det.
Så jeg gikk til samtale med henne jevnlig i tiden fremover, og da åpnet jeg meg mer og mer og mer. Og da sa hun det til slutt […] hvis jeg ikke gjør noe med den situasjonen som er her så kan det faktisk være at jeg også, at det er omsorgssvikt fra min side også […] Og det var det som skulle til».
– Det kan ta tid å avdekke vold i en parrelasjon. Det å snakke om vold må ofte modnes i både voldsutsattes og voldsutøveres personlige forståelse, sier Bossy.
Annonse
– En styrking av voldsarbeidet underbygger derfor behovet for familievernet som en lavterskeltjeneste, og at terapeutene får muligheten til å jobbe med parene over tid.
En av kvinnene i undersøkelsen:
« … og det er klart, at i en sånn startfase som jeg var i da – så var det veldig viktig å få tømt ut eder og galle rett og slett. For så å etter hvert begynne å jobbe mer konstruktivt med hva man skal snu … »
Terapeuter kan støtte flere i familien
Brukere som er foreldre, sier til forskerne at de er svært bevisste på at barna deres kan være sårbare i en foreldrekonflikt.
– Samtidig gir foreldre uttrykk for at denne sårbarheten kan ivaretas i individuelle samtaler mellom terapeut og barn. Slike samtaler trenger ikke å gå på bekostning av et fokus på sosiale relasjoner i familien, sier Bergflødt.
Hun mener at terapeutene på familievernkontoret er godt rustet for å gi både individuell støtte og støtte til familien som helhet.
Må gjøres bedre kjent
Skal støtten virke på denne måten, må befolkningen kjenne til de tilbudene som finnes.
Deltakerne etterlyser derfor at familievernet som en lavterskeltjeneste for familieterapi blir mer synlig og ikke bare som en «skilsmissetjeneste».
Det var også få som hadde kjennskap til hvilke tilbud familieverntjenesten kan gi til barn og unge.
Veien videre
Annonse
Skal Familievernet satse mer på arbeidet med vold og barn og unge, bør tilgjengelige ressurser bli tilpasset nye krav til tjenesten, viser studien.
Studien reiser et overordnet spørsmål: Vil endrede krav til kompetanseheving, mer avdekking av vold og opptelling av saker hvor barn og unge deltar, gå på bekostning av familievernet som et frivillig lavterskeltilbud, eller endre tjenestens systemiske tilnærming i møte med sine brukere?
Om prosjektet og rapporten
Arbeidet med rapporten er en del av et større forskningsprogram ved NOVA om familievernet som et likeverdig tjenestetilbud. Forskningen er finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
I rapporten er det gjennomført 40 kvalitative intervjuer med 12 menn og 29 kvinner (41 brukere til sammen) som har vært i kontakt med familieverntjenesten.
NOVA-forsker Tonje Gundersen har ledet prosjektet.
