Omtrent to millioner nordmenn lever med trafikkstøy. Denne støyen kan være skadelig for helsen, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det påvirker både helse og livskvalitet. Støy kan føre til søvnproblemer, stress, angst og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Samtidig prioriterer kommuner å bygge flere boliger nær kollektivknutepunkter og hovedveier, som er steder med mye trafikk og støy. Å bygge her blir gjort for å spare areal og redusere bruken av privatbiler.

Konflikten mellom disse hensynene er en utfordring i byplanlegging.

Stille områder gir målbar verdi

En ny rapport viser at boliger nær rolige uteområder, som parker, lekeplasser og bymarka, taper mindre verdi på grunn av støy. For boliger som ligger tett på bymarka, forsvinner den negative effekten helt.

– Våre tall tyder på at hvis det er god tilgang til rolige uteområder, kan det faktisk gjøre at veitrafikkstøy ikke senker boligprisen, sier Anders Eika. 

Han er forsker ved NIBR og prosjektleder for rapporten.

– Hvis du bor nær en skog eller en stor park, kan det veie opp for mange av ulempene med støy. Stille friområder senker stressnivået og gir en helsegevinst som motvirker mye av ulempen med støy, sier han.

Når boligen har veldig god tilgang til rolige uteområder, som å ligge rett ved en skog, ser vi at støy ikke lenger påvirker prisen negativt.

Uteområder påvirker boligpriser på flere måter

– Vi ser også at boliger med lite tilgang til friområder ikke alltid faller like mye i verdi på grunn av støy. Det er nok andre ting også som påvirker hvordan støy oppleves og verdsettes, sier Eika.

Forskerne mener vi trenger mer kunnskap om hvordan uteområder påvirker boligpriser. Det handler ikke bare om hvor store de er eller hvor langt unna de ligger.

Andre ting ved uteområdene kan også være viktige. Det kan handle om hvor stille det er, om det finnes grøntområder, om folk føler seg trygge, om det er sol og om det er mulighet for å være aktiv, utdyper forskeren.

Luftforurensning og støy henger sammen

Forskerne har også sett på hvordan trafikkstøy og luftforurensning ofte henger sammen. Begge stammer i stor grad fra biltrafikk.

– Luftforurensning har også negativ effekt på boligpriser. Men det er vanskelig å isolere effekten av luftforurensning fra effekten av støy, sier Eika.

Folkehelseinstituttet har tidligere pekt på at luftforurensning kan være mer helseskadelig når den opptrer sammen med støy.

Små leiligheter, som ett- og toroms, finnes oftere i områder med mye støy. Dette gjelder spesielt i Trondheim. Dette er ofte boliger for unge voksne med begrenset økonomi.

Sosialt skjevt fordelt

– Det er uheldig hvis noen grupper i samfunnet i stor grad blir presset til å bo i områder med mye støy. Det kan føre til ulikhet i livskvalitet, sier Eika.

– Noen deler av boligmarkedet består mest av boliger med mye støy. Hvis det gjør at enkelte samfunnslag ikke har mulighet til å bo et sted med mindre støy, kan det bli et sosialt problem, sier han.

Over tid kan dette skape større forskjeller i samfunnet, mener han. For den enkelte kan det gi helseplager og redusert livskvalitet. For samfunnet som helhet kan det gi høyere kostnader for helsevesenet og velferdssystemet.

Derfor er det viktig at alle har mulighet til å bo i et trygt og godt nabolag. Støyutsatte boliger bør helst være for dem som ønsker å bo sentralt. På den måten unngår vi at de som ikke har andre alternativer blir presset til å bo i slike områder.

Viktige råd til byplanleggere

1. Stille friområder hjelper. Boliger nær grønne og rolige områder er mer verdifulle, selv om de ligger i støyutsatte strøk.

2. Planlegg helhetlig. Når det skal bygges tett ved kollektivknutepunkt og hovedveier, bør utbyggere samtidig sikre tilgang til stille soner. Det kan være grønne korridorer og skjermede gårdsrom.

3. Reduser støy. Det er ikke alltid mulig å lage nok stille områder i byene. Derfor bør tiltak som lavere fart, mindre trafikk og støyskjerming prioriteres.

– Rapporten viser at stille friområder ikke bare er bra for helse og trivsel. De kan også gjøre boliger i støyutsatte områder mer attraktive og verdifulle, sier Eika.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Skape en bedre verden? – Engasjer deg personlig. Når folk jobber sammen, skjer endring

• 

  Smart-TV kan gjøre det lettere for eldre å være sosiale

• 

  Cannabis-bruken i Norge har økt: – Ikke alle trenger moralprekener eller bekymrede blikk

• 

  Nordmenn blant de minst ensomme i Europa

• 

  Dårlig helse og tap av partner rammer eldre ulikt

• 

  Ny studie kartlegger direktesendte overgrep mot barn: – Toppen av isfjellet

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER