Norske arbeidsgivere ser ofte bort fra utenlandsk arbeidserfaring når de vurderer søknader fra ingeniører med utenlandsk bakgrunn. Det kommer fram i en ny studie.

Arbeidsgivere bryr seg lite om utenlandsk arbeidserfaring, ifølge forsker Ida Drange ved OsloMet.

– Det er det som er realiteten for mange. I praksis konkurrerer utenlandske ingeniører med nyutdannede bachelorkandidater i Norge, sier forsker Anders Underthun ved OsloMet.

Referanser fra hjemlandet blir sjelden sjekket, og erfaring fra Norge blir ofte ansett som avgjørende for å få jobb. Men ett unntak er det:

– På arbeidsplasser og i stillinger der det kreves erfaring med software og programmering er det mindre viktig om erfaringen kommer fra Norge, sier Underthun.

Ingeniør er ikke en beskyttet tittel

I motsetning til sykepleier og lærer er ikke tittelen «ingeniør» beskyttet i Norge. Det stilles ingen spesifikke, lovpålagte krav for å bruke tittelen.

– Ingeniørene som tar kompletterende utdanning, gjør det fordi de ikke fikk jobb i utgangspunktet, sier Drange.

Kompletterende utdanning er en tilleggsutdanning for innvandrere med høyere utdanning fra land utenfor EU og EØS. 

Uten denne får de ikke utdanningen sin godkjent i Norge.

Men det er få arbeidsgivere som kjenner til ordningen med kompletterende utdanning for utenlandske ingeniører.

De har forsket på spesiell tilleggsutdanning

Forskerne Ida Drange og Anders Underthun ved OsloMet har forsket på hvordan kompletterende utdanning for sykepleiere, ingeniører og lærere påvirker muligheten for å komme i relevant arbeid.

Mens sykepleiere med kompletterende utdanning raskt får jobb, er situasjonen mer utfordrende for lærere og ingeniører.

Sykepleiere må ha autorisasjon for å kunne jobbe i Norge. Forskerne tror autorisasjonen også gjøre at mange kommer seg raskt i relevant arbeid.

– Autorisasjonen er nøkkelen til medisinskapet, sier forsker Anders Underhtun.

For utenlandske lærere er situasjonen mer uforutsigbar. Verst er det for utenlandske ingeniører. 

Praksis er avgjørende for jobbmuligheter

Praksisplassene i den kompletterende utdanningen har stor betydning for om ingeniørene får relevant jobb.

– Det varierer veldig om de får relevante arbeidsoppgaver og blir innlemmet i arbeidsplassens produksjon, sier Drange.

Arbeidsplasser som aktivt rekrutterer fra utdanningsløpet, gir utenlandske ingeniører større sjanse til å få jobb.

Spesialisering påvirker jobbmulighetene

Muligheten for å få relevant arbeid avhenger også av hvilken spesialisering man har som ingeniør.

– I motsetning til sykepleie, som er mer standardisert, har ingeniører svært ulike bakgrunner, som bygg, anlegg og elektronikk. I Norge skiller vi tydelig mellom disse spesialiseringene, mens det i andre land ikke alltid er slik, forklarer Drange.

Ingeniører fra EU-land kan også ha en fordel på grunn av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som harmoniserer kravene mellom EU-landene.

Språk og kulturell forståelse er viktig

Lærere og sykepleiere må oppnå norsk språkferdighet på nivå B2. Det er ikke et tilsvarende formelt krav for ingeniører. Likevel er språkkunnskap ofte avgjørende.

– Ingeniører må kunne lese, forstå og formidle tekniske planer og forskrifter. Og de må kjenne til hvordan systemene fungerer i Norge. Mange ingeniører jobber som prosjektledere og må kunne kommunisere godt med kunder og team, sier Drange.

Innen IT og informatikk er det derimot mer vanlig å bruke engelsk som arbeidsspråk, spesielt i store multinasjonale selskaper.

Referanse: 

Ida Drange mfl.: Kompletterende utdanning: En vei inn i relevant yrke? Søkelys på arbeidslivet. Scandinavian University Press, 2025. Doi.org/10.18261/spa.42.2.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Black Week: Slik unngår du å bli lurt

• 

  Forsker fra Gaza: – For studentene er utdanning ein måte å overleve og slåst på og vise at dei ikkje gir opp

• 

  Analyse av 10.000 boligsalg: En skog eller park beskytter boligverdien

• 

  Skape en bedre verden? – Engasjer deg personlig. Når folk jobber sammen, skjer endring

• 

  Smart-TV kan gjøre det lettere for eldre å være sosiale

• 

  Cannabis-bruken i Norge har økt: – Ikke alle trenger moralprekener eller bekymrede blikk

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER