– Det finnes ingen fasit på ettåringens barnehagestart

– I forskningen min har jeg sett at alle barnehagestarter med ettåringer alltid, i større eller mindre grad, har et element av usikkerhet ved seg. Vi kan prøve å demme opp for den, men usikkerheten vil alltid være der i en eller annen form.

Det sier forsker ved Universitetet i Innlandet, Svein Harald Bigum.

Ett år gamle Ragne er en av mange som i høst har startet i barnehagen. Den første avskjeden er et viktig øyeblikk. Likevel er den bare en del av en overgang som begynte flere uker tidligere med besøksdager i Kausvol gardsbarnehage.

For foreldrene Ivar og Ann Helene handler det om å overlate en del av omsorgen til andre. For de ansatte handler det om å bygge en ny relasjon til barnet.

Men hva vet vi egentlig om hvordan ferske barnehagebarn som Ragne, opplever det å starte i barnehagen?

Mange leter etter den riktige oppskriften

Svein Harald Bigum har i sin forskning ikke søkt etter tydelige og generelle svar eller anbefalinger til praksisfeltet. Han har isteden rettet oppmerksomheten mot potensialet til ny tenkning.

Foreldre møter og søker mange råd om hvordan en god tilvenning i barnehagen bør gjennomføres. Rådene kan skape trygghet og forutsigbarhet.

Men de kan også gi inntrykk av at det finnes en framgangsmåte som passer alle barn. Det er denne forestillingen som Bigum utfordrer. 

Han mener at vi kan bruke erfaringer og tidligere forskning som utgangspunkt for å planlegge en individuell barnehagestart, men at vi ikke kan vite nøyaktig hva som vil skje om vi baserer oss på kunnskap om noe som allerede har skjedd.

Flytter ansvaret til fellesskapet

Bigum liker å bruke en flyreise som en metafor på barnehagestarten.

– Å begynne i barnehagen er som å fly inn i turbulens. Det rister, forstyrre og plager alle som er med. Samtidig gir det muligheter til å lære og finne ut av ting sammen, sier han.

Han advarer mot å fokusere utelukkende på trygghet og tilknytning i barnehagen. Han viser til at vi kan gå glipp av andre sider ved barnets nye liv om vi ignorerer for eksempel sanseinntrykk og opplevelser etter barnehagestart.

– Det handler om at alle barnehagestarter har noe uforutsett ved seg. Det krever at de involverte tenker kreativt om hvordan det nye livet i barnehagen kan se ut, sier Bigum.

Det igjen flytter oppmerksomheten fra barnet som skal mestre overgangen, til fellesskapet rundt barnet.

Bigum mener den uunngåelige usikkerheten innebærer en forpliktelse.

– Alle oppstarter i barnehage har noe uforutsett ved seg. Det forplikter og krever at de involverte tenker kreativt om hvordan det nye livet i barnehagen kan se ut. Dette flytter fokuset over på fellesskapet. Det innebærer også at vi må godta at noe av kunnskapen om hver unik barnehagestart blir til når vi kollektivt skaper den sammen, sier Bigum.

Forskeren mener vi må være forsiktige med å hevde at vi vet nøyaktig hvordan ettåringer opplever det å begynne i barnehagen.

– Ettåringene kan ikke selv beskrive opplevelsene sine. Det er forskningsetisk problematisk å kunne si med sikkerhet hvordan de har det. Vi kan egentlig bare prøve å tolke så godt vi kan, sier Bigum.

Sett av god tid

Mye av kunnskapen om små barns overgang til barnehagen er påvirket av tilknytningsteori. Den legger særlig vekt på barnets behov for nære og trygge relasjoner.

Fra et slikt perspektiv representerer barnehagestart en risiko for barnet. Samtidig kan gode erfaringer og trygge relasjoner til de ansatte bidra til positiv utvikling.

– Det er helt vanlig at det varierer hvor lang tid barna trenger før det føler seg trygt i barnehagen. Foreldre bør derfor sette av god tid de første ukene og kanskje også månedene, sier Bigum.

Studier som måler stressnivået hos barn, viser ifølge Bigum at stresset kan øke markant når barna er i barnehagen uten foreldrene før det synker igjen på ettermiddagen og kvelden.

– Å legge til rette for å ha så korte dager som familien greier å få til de første månedene i barnehage, er også viktig for mange barn, sier Bigum.

For Ragne og foreldrene skapes barnehagestarten litt etter litt: gjennom besøkene før oppstarten, møtene med de ansatte og den første avskjeden uten foreldrene. Hvordan overgangen blir, kan ingen fullt ut vite på forhånd.

Det må familien og barnehagen finne ut av i fellesskap.

Referanse:

Svein Harald Bigum: Tilvenningsrelasjonaliteter. Kapittel i Lotta Johansson og Ann Merete Otterstads bok (Red.), Hverdagsøyeblikkets dirrende kraft. Posthumane teorier i barnehagen. Universitetsforlaget, 2019. Sammendrag. ISSN 9788215032429. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.