Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.

Zombier har fylt kinolerretene i snart 100 år. Måten de har forandret seg på, sier mye om samfunnet

Hvordan de framstilles, speiler hva vi har vært redde for opp gjennom historien, mener religionshistoriker. 

Svart-hvitt bilde av flere skikkelser som står og beveger seg i en mørk gate.
Zombier i svart-hvitt-filmen Night of the Living Dead fra 1968. De er bleke, stive og langsomme, men blodtørstige.
Publisert

De er slimete, fæle og aggressive, zombiene i serien The Last of Us. De er smittet av en sopp og angriper mennesker for å spre smitten videre gjennom bitt.

Denne serien, basert på et dataspill, er en av vår tids mest populære framstillinger av zombier. 

Helt siden tidlig på 1930-tallet har vi latt oss skremme av disse menneskelignende monstrene, gjenopplivet fra de døde. 

En skadet, soppliknende skikkelse står i et dunkelt rom med vinduer og glassdører.
Zombie i serien The Last of Us, som så langt har kommet i to sesonger.

Stian Sundell Torjussen er religionshistoriker ved Universitetet i Innlandet. Han har vært fascinert av disse filmene helt siden oppveksten.

Nå har han gått mer systematisk til verks og undersøkt hvordan filmene gjenspeiler frykten og forestillingene i sin samtid.

– Ingenting er tilfeldig i Hollywood. De jobber hardt for å treffe tidsånden med filmene sine. Jeg synes derfor det er interessant å se zombier på skjerm som et speilbilde av folks redsler, sier han. 

Svart magi og den indre fiende

Den aller første hollywoodfilmen med zombier kom i 1932. White Zombie var basert på haitisk folketro, sett med hollywoodske øyne.

Opphavet til populærkulturens zombier er nemlig hvite amerikaneres framstilling av vodou-religionen på den karibiske øya.

I folketroen på Haiti er zombien et menneske som er blitt gjenopplivet og tvunget til å tjene som slave. 

Haiti var på den tiden kontrollert av USA. 

Sort-hvitt bilde av en kinoinngang med plakaten «White Zombie» og Bela Lugosi over døren.
I 1932 fikk amerikanerne se zombier på kinolerretet for første gang, da filmen White Zombie kom. Her fra en kino i Pennsylvania.

– Svart magi og det mystiske både skremte og fascinerte amerikanerne. Haitierne ble framstilt som barbarer. I bakgrunnen ligger frykten for at de skulle gjøre opprør mot den amerikanske okkupasjonen, sier Torjussen.  

Bleke og stive skikkelser som har stått opp fra de døde, var også å se på kinolerretene på 1950-tallet, forteller han.

– Nå gikk zombiene omkring som vanlige mennesker. De hadde blitt en indre fiende. Dette henger sammen med denne tidens frykt for kommunistene og for at de røde hadde infiltrert samfunnet. 

Romkappløp og terrortrussel 

Torjussen mener at spor etter romkappløpet kan ses i 1960-tallets zombie-filmer.

I enkelte filmer knyttes skapningenes opphav til romvesener eller stråling fra verdensrommet. Trusselen om atomkrig viser seg også i filmene fra denne tiden. 

Noe annet viktig skjer dessuten i dette tiåret: Zombiene blir blodtørstige.

De opprinnelige film-zombiene var ikke ute etter blod. De var styrt av mennesker med onde hensikter. 

– Et skillepunkt er filmen Night of the Living Dead fra 1968. Etter det har filmene vært blodige, med zombier drevet av et ustoppelig ønske om å spise mennesker. 

Etter årtusenskiftet ble zombiene også raske og uforutsigbare.

De kunne dukke opp hvor som helst. Kanskje som et bilde på den nærværende terrortrusselen etter 11. september 2001, tror forskeren.

Portrett av en mann i mørk genser, fotografert utendørs med bybebyggelse og trær i bakgrunnen.
Stian Sundell Torjussen, religionshistoriker ved Universitetet i Innlandet, forsker på monstre i populærkulturen.

Utenforskap og samfunnskollaps 

Religionshistorikeren har lenge vært opptatt av og skrevet om monstre i populærkulturen. Nå bidrar han med en tekst om zombier i film i en internasjonal bok i flere bind, som snart publiseres på forlaget Bloomsbury. 

Torjussen har sett spesielt på noen nyere filmer og tv-serier fra forrige tiår: Warm Bodies, iZombie og Zombie-Lars.

– Her er ikke zombiene en ytre trussel som må elimineres. Det handler mer om oss som mennesker og usikkerhetene vi kan styre med. Frykten handler nå om det mange i dag er redde for: utenforskap, det å ikke høre til, det å ikke bli elsket, sier han.

Samtidig har vi fått populære serier som The Walking Dead og The Last of Us, som på ulik måte skildrer en samfunnskollaps.

En person med lys står i en mørk, skogkledd scene.
Hovedrolleinnehaver Bella Ramsey i The Last of Us. Her er opphavet til zombiene en sopp. I andre filmer kan det være virus, atomkrig, romvesener eller et eksperiment som har gått galt.

– Ikke bare død og fordervelse

Hvis vi ser tilbake på den opprinnelig film-zombien, basert på forestillinger fra haitisk folketro, har mye endret seg. 

– Men selv om zombiene har forandret seg mye siden 1932, har de alltid representert døden, det ukjente og farlige, trusselen mot samfunnet. De handler ikke bare om død og fordervelse. De kan også fortelle oss noe om livene våre, sier Torjussen.

Hvordan de store temaene i vår egen tid – blant annet kunstig intelligens, klimaendringer og internasjonal uro – eventuelt vil prege zombiefilmene framover, gjenstår å se.

– Jeg tror iallfall vi kommer til å fortsette å se zombiefilmer i framtida. Vi er jo fascinert av det groteske, mystiske og uforklarlige. Vi vil jo gjerne bli skremt, så lenge det er trygt, sier forskeren. 

Kilder

Stian Sundell Torjussen: What we Talk about when we Talk about Zombies. Kapittel i antologien Mediatised Monsters, Bloomsbury Publishing (under arbeid/under utgivelse). 

Stian Sundell Torjussen: «Release the Kraken!» - The Recontextualization of the Kraken in Popular Culture, from «Clash of the Titans» to «Magic: The Gathering» (PDF). New Voices in Classical Reception Studies, 2016.

Powered by Labrador CMS