Trøbbel for elgjegere: – Elgkalvene blir stadig mindre

Denne uka går startskuddet for årets elgjakt.

Rundt 60.000 elgjegere skal ut i skogen.

Men jegere med lang erfaring har de siste årene sett en utvikling de ikke liker: Elgkalvene er mindre enn de pleide å være.

Dette bekreftes i en nylig publisert rapport fra Universitetet i Innlandet.

Forskere har tallfestet nedgangen i slaktevekt i 13 av landets fylker de siste 40 år, og de har særlig vurdert hvilke årsaker som kan ligge bak.

– Nedgangen i slaktevekt hos elgkalver er til dels dramatisk i store deler av landet, sier forsker Boris Fuchs.

Nedgang i alle fylker

Lengst sør i landet, i Agder, er slaktevekten på elgkalvene gått ned med 39 prosent på de siste fire tiårene.

Også i fylkene rundt Oslofjorden er nedgangen betydelig. Østfold er fylket med den største reduksjonen hvis vi ser kun på de siste ti årene.

Men den samme trenden ses tydelig så langt nord som i Trøndelag, der nedgangen er på 21 prosent.

I landets største elgjaktfylke, Innlandet, er nedgangen på 9 prosent.

I de tre nordligste fylkene er nedgangen minst, fra 2 prosent i Finnmark til 6 og 8 prosent i henholdsvis Nordland og Troms.

Flere årsaker henger sammen med klimaendringer

Det er flere årsaker til at dette skjer, påpeker forskerne i sin rapport. Flere av disse henger sammen med klimaendringer.

Varme, tørre somre gir dårligere tilgang på næringsrikt beite. Dessuten er det slik at når det er varmt, så trekker elgen mot kjøligere områder der det er mindre å spise.

Forskerne antar også at melkeproduksjonen hos elgkua reduseres ved høye temperaturer, slik det er med storfe.

Den lille blodsugeren flått har blitt et problem i de sørlige delene av landet, også for elgen. Der det er mest flått, er det også størst nedgang i slaktevekt, viser rapporten.

Det er mye som tyder på at infeksjoner skogsflåtten overfører, kan ha negativ innvirkning på elgens helse og vekt, påpeker forskerne.

– Vi starter nå i høst et arbeid med å samle inn prøver for å undersøke sammenhengen mellom slaktevekt og bakterielle infeksjoner forårsaket av flått, sier Fuchs.

Å redusere bestanden kan hjelpe

Men siden nedgang i kalvevekt skjer over stort sett hele landet, også i områder uten flått, må vi også se på andre årsaker, mener Fuchs.

Han mener nøkkelen til å snu trenden ligger i viltforvaltningen.

Jaktstatistikken viser at vekten på elgkyrne, altså mordyrene, har en klar sammenheng med hvor store kalvene blir. Det er også kjent at eldre dyr får tyngre kalver.

Et viktig tiltak vil derfor være å redusere bestanden for å gi de gjenværende dyrene mindre konkurranse om matfatet.

Samtidig må jakten tilpasses slik at gjennomsnittsalderen hos elgkyr øker, mener Boris Fuchs.

– Jegerne kan ikke styre sommertemperaturen eller utbredelsen av flått. Men ved å tillate mer jakt, kan resultatet bli at elgene blir i bedre form og produserer tyngre og flere kalver, sier forskeren.

Referanse:

Boris Fuchs mfl.: Hvorfor er elgkalvene mindre enn før? Forskningsrapport, Universitetet i Innlandet, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.