Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
I dypet fant forskerne denne fisken med enorme tenner – omtrent halvparten av hodets størrelse
På over tusen meters dyp fanget forskerne om bord på Statsraad Lehmkuhl en bemerkelsesverdig fisk fra storkjeftfamilien. Ja, den har stor kjeft
Publisert
Fisken ble fanget med et finmasket nett på 60 grader nord, mellom Grønland og Canada.
Disse fiskene lever i den mesopelagiske sonen, et område i havet som strekker seg ned til 2500 meter, hvor mindre enn én prosent av sollyset trenger gjennom.
– Vi var ganske heldige. Vi fanget den sannsynligvis på bunnen av nettet vårt, men det var 2500 meter med vann under oss, sier forsker ved Universitetet i Tromsø, Maxime Geoffroy.
Fisken lager eget lys i det mørke havet
Fisken kan bli opptil 30 centimeter lang og er blant de mest tallrike fiskene i verden. Til tross for at de er så mange, er de ikke tett samlet, men derimot spredt over alle verdenshavene.
– På ekkoloddet kan du tydelig se at de befinner seg på rundt 1000 meters dyp og nedover på dagtid, og nærmere overflaten om natten, da de kommer opp for å spise, sier Geoffroy.
Den fangede lanternefisken har skapt stor begeistring blant forskerne og studentene om bord på Statsraad Lehmkuhl.
– De er fascinerende dyr. På siden av fisken kan man se denne rekken av små fotoforer som skaper en kjemisk reaksjon og produserer bioluminescens, forklarer Geoffroy.
Han forteller at det gir mening, da det er svært lite lys i skumringssonen i havet.
– Vi vet ikke nøyaktig hva bioluminescensen brukes til; det kan være for kommunikasjon eller som en respons på stress, sier Geoffroy.
Setter kjeven ut av ledd for å svelge bytter
Fisken har også slående fysiske trekk.
– Den har enorme tenner, omtrent halvparten av hodets størrelse, og kan sette kjeven ut av ledd for å svelge bytter som er mye større enn seg selv, sier forskeren.
På det mørke dypet, hvor sikten er begrenset, må de være klare til å fange og spise alt som kommer nær, selv om det er dobbelt så stort som hodet deres, forklarer han.
En nøkkelrolle i karbonkretsløpet
Lanternefisken spiller en avgjørende rolle i havets biologiske karbonpumpe.
– Disse fiskene utfører det vi kaller døgnvertikal migrasjon, hvor de beveger seg til overflaten om natten for å spise og returnerer til dypet på dagtid. Ved å gjøre dette transporterer de karbon fra overflaten til dypere vannmasser, hvor det kan lagres i hundrevis av år, sier Geoffroy.
Denne prosessen starter med alger på overflaten, som absorberer karbon gjennom fotosyntese.
– Lanternefisken spiser dyr som konsumerer disse algene, og når de migrerer tilbake til dypet, frigjør de karbon gjennom respirasjon, utskillelse av avfallsstoffer og andre prosesser, sier Geoffroy.
Dette gjør dem til en viktig del av havets system for å lagre karbon.
Utfordringer i Arktis
Tradisjonelt har forskerne trodd at denne typen fisk, inkludert lanternefisk, var fraværende i Arktis. Dette på grunn av regionens unike lysforhold, som midnattssol.
– De er fotofobe, noe som betyr at de unngår lys. Hvis det er konstant lys på overflaten, kan de ikke migrere opp for å spise, forklarer Geoffroy.
Denne antakelsen kan imidlertid bli utfordret. Ved hjelp av ekkolodd har forskerne sett at det finnes lag med fisk som migrerer vertikalt også i Arktis.
– Dette antyder at mesopelagiske fisk og andre organismer kan være til stede der likevel. Hvilke arter det er, gjenstår å se, sier Geoffroy.
Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?
-
I denne kulturen blir diagnoser som ADHD ofte sett på som en ressurs, ikke en hindring
-
Skolevegring: – Ta det på alvor
-
Solstormer vil gi langvarige strømbrudd – men vi får bare kanskje beskjed i forkant
-
Unik stress-studie: På denne seilskuten er mannskapet forsøkskaniner
-
Slik kan vi beskytte spedbarn mot farlige bakterier
-
Slik får du venner på nytt studium eller skole
