Dyr har forskjellige egenskaper som gjør dem til det dyret de er. Noen er store, noen er små, noen beveger seg lett, mens andre sitter fast på bunnen av havet.

Men hvorfor er noen mer sårbare enn andre?

– Alle dyr har egenskaper som gjør dem mer eller mindre sårbare. Dette bestemmer hvordan de påvirkes av stress, sier Jasmine Nahrgang.

Hun er forsker på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Det er mange forskjellige typer stress

Stress er forskjellige ting som gjør det vanskeligere for dyrene å finne mat, gjemme seg og lage avkom, eller barn.

Stress gjør det rett og slett vanskeligere å leve.

I havet kan stress for eksempel være forurensning, klimaendring, lakseoppdrett, oljeboring, skipsfart, fiske og andre typer menneskelig aktivitet.

– Vi jobber med å lage en oversikt over hvilke egenskaper som gjør dyrene sårbare og hvilke dyr som har de egenskapene. Da kan vi si noe om sårbarheten til det dyret, forklarer Nahrgang.

Type stress og sårbarhet henger sammen

For hver type stress, så er det ulike egenskaper som gjelder.

I noen tilfeller er det for eksempel en fordel å være liten, i andre tilfeller er det best å være stor.

Hvis vi tar en fiskebåt med trål som et eksempel. Trål er et fiskeredskap der fisk ledes inn i en stor pose, et slags fiskegarn.

Er du en stor hval, så er du for stor til å bli fanget.

Hvis du er et lite plankton, et bittelite dyr i havet, så går du gjennom trålen og vil ikke bli fanget.

Men hvis du er en fisk, så blir du tatt.

Blåskjell tåler mye

Hvis vi snakker om stresset som klimaendring gir, så er et av problemene at det kan bli varmere i havet. Noen arter tåler dette dårligere.

– Polartorsken kan tåle at det er fem-seks grader i vannet. Selv om den vanligvis svømmer rundt i bare 0 grader celsius, gjerne der det er masse is som flyter i havet, forteller Nahrgang.

Hun har forsket på denne spesielle fisken som lever i Arktis, og forklarer at polartorsken er mer sårbar når den er et lite torske-egg eller torske-larve.

Blåskjell er en art som tåler mye. Den lever nemlig der det er tidevann – altså flo og fjære - og mye vind og vær.

Arter som lever der det er mye variasjon og er utsatt for slikt naturlig stress, tåler mer stress.

Men dyrene har ulike måter som gjør at de lettere overlever.

Evne til å reprodusere er viktig

– Det er lettere å overleve som art hvis du reproduserer ofte og fort. De som bruker flere år på å få unger, ligger dårligere an, sier Nahrgang.

Hun forteller at fisk legger mange tusenvis av egg. Det er fordi mange av eggene vil dø, og ingen passer på disse eggene.

Mens en isbjørn får bare noen få unger, men passer veldig godt på dem. Isbjørnungene klarer seg ikke alene.

To farer på en gang

Seler er også sårbare dyr. De er helt avhengig av at det ligger isflak i havet. Der kan de føde barn, gjemme seg og finne mat.

Derfor er det er veldig dårlig for dem hvis isen smelter. Da vil de ikke klare seg.

I tillegg er seler høyt oppe i næringskjeden.

Det betyr at de spiser fisk som har spist andre små fisk, som igjen har spist andre småkryp. Da samler det seg opp miljøgifter, farlige stoffer som ikke er bra å ha i kroppen. Seler får i seg store mengder av disse gift-stoffene.

Disse dyrene lever derfor nå med to typer stress samtidig: Klimaendring og miljøgifter.

– Miljøgifter kan gjøre dem syke og føre til at de ikke klarer å lage levedyktige barn. Samtidig smelter isen og stedet der de skal føde blir gradvis mindre, forklarer Nahrgang.

To typer stress gjør mer skade til sammen, enn hver for seg. Det er derfor viktig at politikere og de som passer på naturen vår, ser på alle tingene som stresser dyr på samme tid.

På den måten kan de hjelpe dyrene til å få det bedre.

Hva kan vi gjøre for å hjelpe dyr i havet?

Jasmine Nahrgang sier at det er flere ting dyrene trenger for å være trygge i havet der de bor.

– De trenger å kunne gjemme seg og finne mat. Men de trenger også rent vann, uten gift og plast. De trenger også å bo et sted uten bråk og lys fra båter, ellers så klarer de ikke å kommunisere med hverandre.

De trenger også å ha et stabilt miljø. Det betyr at de bor et sted der de vet hva som skjer.

– Vi må holde havet og miljøet rent, og bevare hjemmet til de viktige artene. Vi må sikre ro, stabilitet, og beskyttelse for dyrene på jorda. Og vi må forurense mindre, sier forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Slike hager gir bedre psykisk helse: – Forskningen er krystallklar

• 

  Fredsprisen: – Et modig og klokt valg

• 

  Matberedskap: – Det kan være lurt å øve på å dyrke grønnsaker, sløye fisk og fyre bål

• 

  Hvordan kan vi skape trygghet i en utrygg verden?

• 

  Derfor trenger vi en lov for kunstig intelligens

• 

  Endringer i kostholdet skaper utfordringer

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

x