UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
Et nyfødt barn er totalt avhengig av omgivelsene sine.
Mor, far eller andre omsorgspersoner sørger for at barnet får dekket sine basale behov for mat, stell, søvn og nærhet. De er også de aller første barnet knytter seg til.
Tilknytning handler om det følelsesmessige båndet som barn etablerer til sine nærmeste omsorgspersoner, og er nært knyttet til barns emosjonelle og sosiale utvikling.
Barnehagen er også sentral og viktig del av de fleste barns liv.
– Barn begynner i barnehage i ettårsalderen og vil fort forsøke å knytte seg til en eller flere ansatte i barnehagen, sier Merete Aasheim.
Aasheim er forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Universitetet i Tromsø. Hun forsker på psykisk helse hos de minste barna, og emosjonell og sosial kompetanse.
Aasheim forsker også på hvordan det best kan legges til rette for en positiv psykososial utvikling for barn i barnehagen.
De voksne i barnehagen har en viktig rolle i å skape trygghet hos barna, ifølge forsker Merete Aasheim.(Foto: Mariann S. Karlsen)
Den første, viktige byggeklossen
Nesten alle barn mellom ett og fem år går i barnehage, hele 94,4 prosent i 2024, viser tall fra SSB.
Det er derfor avgjørende at de voksne i barnehagen er klar over hvor stor betydning trygge relasjoner har for barns utvikling, og at de selv er viktige i denne utviklingen, forteller Aasheim.
Hun understreker at trygge relasjoner er den første viktige byggeklossen på veien mot en robust og god psykisk helse. Det er derfor av stor betydning hvordan de voksne møter og samspiller med barna.
Trygg tilknytning er et helt nødvendig utgangspunkt
Når de fleste barn går i barnehage og tilbringer store deler av dagen med andre voksne enn foreldrene, er det viktig at barn er omgitt av sensitive voksne.
– Barn som er omgitt av sensitive voksne, som fanger opp og gir svar på barnets ulike signaler og behov, vil føle seg trygge og følge gode mønstre for tilknytning, sier Aasheim.
Trygg tilknytning er kjennetegnet av at barnet søker nærhet ved behov, for eksempel når de er redde frustrert eller trøtte, og vil være barnets svar på det gode samspillet med en voksen, utdyper forskeren.
Trygg tilknytning er også et helt nødvendig utgangspunkt for å kunne ta del i andre aktiviteter som lek og læring.
Trygge mønstre for tilknytning og relasjoner danner utgangspunkt for indre, følelsesmessige prosesser og regulering av affekt. Det er en viktig beskyttelsesfaktor for å fremme robusthet hos barn, slik at de kan håndtere fremtidige belastninger og utfordringer.
– Relasjoner og trygge tilknytningsmønstre utgjør derfor rammen for utvikling av små barns psykiske helse og senere livsmestring, sier Aasheim.
Annonse
Hvordan fremme trygghet?
June Thorvaldsen Forsberg trekker fram fem ting som bør være på plass for å skape rom for læring:
Trygt skolemiljø: Trygge og stabile voksne som skaper struktur og rutiner.
Sosial støtte: Barn trygges når de opplever støtte fra de rundt seg. De lærer gode sosiale ferdigheter, empati, og hjelp til konfliktløsning.
Tilpasset undervisning: Skolen er i utgangspunktet flink til dette, men det er viktig med kontinuitet, og at ekstra utrygge barn følges opp over tid og ikke blir skadelidende på grunn av begrensede ressurser.
Hjelp til mestring av vanskelige tanker og følelser.
Godt samarbeid mellom foreldre og hjem – eller med institusjoner om man har vedtak på det.
Voksne skal kunne håndtere og forebygge mobbing
Aasheim jobber blant annet med forskningsprosjektet Sammen mot mobbing i barnehagen.
Tiltaket skal forebygge negative handlinger og håndtere begynnende mobbeatferd mellom barn i barnehagen.
Først og fremst handler dette om de voksnes rolle, miljøet i barnehagen, barns medvirkning og samarbeid med foreldrene.
– Aggresjon og mobbing mellom barn er ikke bare forårsaket av enkeltbarns atferd, men også av manglende respons fra voksne og jevnaldrende, sier Aasheim.
– At skolen skaper trygghet er en forutsetning for at læring skal skje, sier forsker June Thorvaldsen Forsberg.(Foto: Mariann S. Karlsen)
De voksne skal kunne oppdage, håndtere og forebygge negative handlinger mellom barn. Med en slik kompetanse er voksne tryggere og mer bevisste.
Dette bidrar til mindre mobbing og bedre sosial og emosjonell utvikling hos barna.
– Målet er at alle barn skal ha det trygt og godt i barnehagen, sier Aasheim.
Overgangen til skolelivet
Å føle seg trygg er like viktig når barnet sier farvel til barnehagen og begynner på skolen. For å kunne lære må de være trygge.
– Det er en forutsetning. De er på skolen for å lære. At skolen skaper trygghet er en forutsetning for at læring skal skje, sier forsker June Thorvaldsen Forsberg ved RKBU Nord.
Forsberg jobber blant annet med et skoleprogram for barn som har opplevd å være på flukt. For disse barna er trygghet ekstra viktig. Skoleprogrammet er et psykososialt program som heter Trygg læring.
Annonse
Better Learning Program
Better Learning Program (BLP) tilbyr psykisk helsehjelp og utdanningsstøtte til barn som lever i krise – og konfliktområder.
Det er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitetet og Flyktninghjelpen.
Målet med programmet er å redusere stressreaksjoner og bedre forutsetninger for læring hos barn som har opplevd krig og flukt.
Barna lærer å snakke om stress. De får sette ord på hvordan stress og uro føles i kroppen.
– Det er viktig at de lærer at det er normale reaksjoner. og deretter lærer mestringsstrategier og øvelser for å roe ned reaksjonene og vanskelige tanker, sier Forsberg.
Trygg læring er den norske varianten av programmet Better Learning Program, som brukes av Flyktninghjelpen i krig- og kriserammede områder.
– Trygghet er det aller første som blir ødelagt i krigsområder. Flyktninger som kommer til Norge har kanskje vært lenge på flukt, bodd i flyktningleir og så blitt bosatt i et nytt land. Der møter de et nytt språk, ny kultur, nytt klima og ingenting er som hjemme. Dette kan oppleves som svært skummelt, sier Forsberg.
De lærer å skape seg en trygg plass
En av øvelsene i programmet er kjent fra kognitiv terapi.
Øvelsen handler om at du skal skape deg et bilde av et sted der du kan føle deg trygg og avslappet. Dette kan være vanskelig, og kanskje du må øve en stund for å få det til, forklarer Forsberg.
Plassen bør være så detaljert som mulig. Det kan være et soverom som du helt konkret ser for deg med møbler, gardiner, leker og andre ting. Det kan være en plass ute, der du ser for deg detaljer som gress, sand og stein.
– Når du etter hvert får dette til, kan du når som helst trekke oppmerksomheten dit, når du opplever uro og vanskelige tanker, sier Forsberg.
Elevene får også lære pusteøvelser, mindfullnes, tegne- og skriveøvelser. Dette gjøres i klasserommet og kan være med på å bearbeide opplevelsene de har gjennomgått.
Annonse
Misforstått urolighet
Barn som er utrygge etter traumatiske opplevelser, kan bli urolige, få angst eller depressive plager.
Det kan føre til folk mistolker atferden, og at de rundt ikke forstår at det er traumer og stressreaksjoner som er årsaken.
– Mange sliter med søvnvansker, traumatiske mareritt og får vanskeligheter med å konsentrere seg. Det påvirker også læringsmuligheten når barn lever med stress forbundet med lavinntekt, sykdom hos foreldre, mobbing eller en annen form for stress som ikke går over, forklarer June Thorvaldsen Forsberg.
Sammen mot mobbing
I samarbeid mellom Regionalt kunnskapssenter for barn og unge avdeling Vest og Nord, Bjørnafjorden og Narvik kommune, gjennomføres nå en større evaluering av «Sammen mot mobbing» i 38 barnehager.
Foreløpige resultater viser at ansatte er fornøyde, og at antall barn som blir utsatt for negative handlinger av andre barn reduseres etter innføring av tiltaket.
