– Navngivning er politisk, selv når det presenteres som en teknokratisk detalj. Alle navn har en logikk og en maktstruktur bak seg, sier Ekaterina Mikhailova.

Hun er forsker i grensestudier ved Universitet i Tromsø.

Hun mener at kolonialisering har bidratt til å overskygge og forvrenge stedsnavnene som opprinnelig er gitt av urfolk bosatt der. Dette har dermed også overskygget deres tilstedeværelse og historie i områdene det gjelder. 

Et eksempel er Cambridge Bay i Nunavut, Canada. Stedet fikk sitt navn av britiske og kanadiske oppdagere på 1880-tallet. 

Navnet reflekterer ikke områdets historie eller betydning for de opprinnelige innbyggerne. Navnet viser snarere kolonimaktenes ønske om å markere sitt territorium. 

Urfolksnavnet er Iqaluktuuttiaq, som betyr «det gode fiskeområdet». 

En levende tradisjon som binder mennesker til steder

Urfolks stedsnavn er ofte forankret i opplevelser og sanseinntrykk. De beskriver landskapets egenskaper, tilgjengelige ressurser og historiske hendelser. 

Mikhailova forteller at navnene fungerer som en levende tradisjon som binder mennesker til deres omgivelser.

– Urfolks stedsnavn eksisterer som et system. De relaterer seg til hverandre. De fungerer som en kjede av erfaringer og historier, forklarer Mikhailova.

Navngivning er en maktutøvelse

Koloniale stedsnavn har derimot ofte blitt påført uten hensyn til lokal historie og sammenheng. Forskeren forklarer at navngivning ikke er en nøytral handling. 

Det er en form for maktutøvelse som kan brukes til å kontrollere og legitimere territorier. 

– Mer urfolksterritorium har blitt gjort krav på gjennom kart enn med våpen, sier hun. 

Forskeren viser til hvordan koloniale tradisjoner for kartlegging har bidratt til å usynliggjøre urfolks historie og tilstedeværelse.

Gjeninnføring av urfolks stedsnavn er viktig

Å gjeninnføre urfolks stedsnavn på kart og i dagligtale er et viktig skritt mot sosial rettferdighet, ifølge Mikhailova. 

Hun fremhever arbeidet til Inuit Heritage Trust i Canada. Denne organisasjonen har dokumentert og kartlagt tusenvis av inuittiske stedsnavn.

– Å ha urfolks stedsnavn på kartet handler om sosial rettferdighet. Det handler om synlighet, anerkjennelse og å utfordre koloniale maktstrukturer, sier hun.

Interaktive kart er en løsning

En utfordring med å bruke disse stedsnavnene er at de ofte er på språk som ikke er kjent for majoritetsbefolkningen. 

Mikhailova foreslår interaktive kart som en løsning. Her kan navnene vises sammen med en forklaring av deres betydning og historie.

Hun advarer også mot å bruke urfolks stedsnavn på en overfladisk eller kommersiell måte. Et eksempel er Hawaii. Begrepet «Aloha state» og andre navn blir brukt for å tiltrekke turister uten respekt for deres opprinnelige betydning.

Mikhailova har også en oppfordring:  

– Å lære urfolks stedsnavn er en måte å orientere seg på, ikke bare geografisk, men også kulturelt og historisk. Det er en måte å utfordre koloniale maktstrukturer og bidra til en mer rettferdig og inkluderende verden, sier hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Derfor er trygghet så viktig for barn

• 

  – Barn må få prøve skumle ting

• 

  Hvorfor er noen dyr mer sårbare?

• 

  Slike hager gir bedre psykisk helse: – Forskningen er krystallklar

• 

  Fredsprisen: – Et modig og klokt valg

• 

  Matberedskap: – Det kan være lurt å øve på å dyrke grønnsaker, sløye fisk og fyre bål

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER