UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
– Navngivning
er politisk, selv når det presenteres som en teknokratisk detalj. Alle navn har
en logikk og en maktstruktur bak seg, sier Ekaterina Mikhailova.
Hun er forsker i grensestudier ved Universitet i Tromsø.
Hun mener at kolonialisering har bidratt til å overskygge og forvrenge stedsnavnene som opprinnelig er gitt av urfolk bosatt der. Dette har dermed også overskygget deres tilstedeværelse og historie i områdene det gjelder.
Et eksempel er Cambridge Bay i Nunavut, Canada. Stedet fikk sitt navn av britiske og kanadiske oppdagere på 1880-tallet.
Navnet reflekterer ikke områdets historie eller betydning for de opprinnelige innbyggerne. Navnet viser snarere kolonimaktenes ønske om å markere sitt territorium.
Urfolksnavnet er Iqaluktuuttiaq, som betyr «det gode fiskeområdet».
– Urfolks stedsnavn fungerer som en kjede av erfaringer og historier, sier forsker Ekaterina Mikhailova.(Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)
En
levende tradisjon som binder mennesker til steder
Urfolks
stedsnavn er ofte forankret i opplevelser og sanseinntrykk. De beskriver
landskapets egenskaper, tilgjengelige ressurser og historiske hendelser.
Mikhailova forteller at navnene fungerer som en levende tradisjon som
binder mennesker til deres omgivelser.
– Urfolks
stedsnavn eksisterer som et system. De relaterer seg til hverandre. De
fungerer som en kjede av erfaringer og historier, forklarer Mikhailova.
Navngivning er en maktutøvelse
Koloniale
stedsnavn har derimot ofte blitt påført uten hensyn til lokal historie og sammenheng. Forskeren forklarer at navngivning ikke er en nøytral handling.
Det er en form for maktutøvelse som kan brukes til å kontrollere og legitimere territorier.
– Mer
urfolksterritorium har blitt gjort krav på gjennom kart enn med våpen, sier hun.
Forskeren viser til hvordan koloniale tradisjoner for kartlegging har bidratt til å
usynliggjøre urfolks historie og tilstedeværelse.
Gjeninnføring
av urfolks stedsnavn er viktig
Å
gjeninnføre urfolks stedsnavn på kart og i dagligtale er et viktig skritt mot
sosial rettferdighet, ifølge Mikhailova.
Hun fremhever arbeidet til Inuit
Heritage Trust i Canada. Denne organisasjonen har dokumentert og kartlagt tusenvis av inuittiske
stedsnavn.
Annonse
– Å ha
urfolks stedsnavn på kartet handler om sosial rettferdighet. Det handler om
synlighet, anerkjennelse og å utfordre koloniale maktstrukturer, sier hun.
Det finnes flere gode kart som viser urfolksnavnene for Arktis.(Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)
Interaktive kart er en løsning
En utfordring med å bruke disse stedsnavnene er at de ofte er på
språk som ikke er kjent for majoritetsbefolkningen.
Mikhailova foreslår
interaktive kart som en løsning. Her kan navnene vises sammen med en forklaring av deres betydning og historie.
Hun advarer
også mot å bruke urfolks stedsnavn på en overfladisk eller kommersiell måte. Et eksempel er Hawaii. Begrepet «Aloha state» og andre navn blir brukt for å
tiltrekke turister uten respekt for deres opprinnelige betydning.
Mikhailova har også en oppfordring:
– Å lære
urfolks stedsnavn er en måte å orientere seg på, ikke bare geografisk, men også
kulturelt og historisk. Det er en måte å utfordre koloniale maktstrukturer og
bidra til en mer rettferdig og inkluderende verden, sier hun.
Kurs for framtidige polarforskere
Forskeren Ekaterina Mikhailova holdt kurs for studenter om urfolks stedsnavn tidligere i høst. Kurset er knyttet til det nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050 og det kommende internasjonale Polaråret 2032/33. Kurset har som mål å trene studenter og unge akademikere til å bli polarforskere.