De fem dårlige jomfruer troner ved Karmsundet: Hva er dette monumentet fra romertiden?

Et viktig menneske ble gravlagt her for mer enn 1.700 år siden. 

På det aller smaleste punktet i leden, der alle som reiste sjøveien her måtte forbi, ble det reist fem stående bautasteiner i en stjerneformet steinrøys. 

De er godt synlige fra sjøen. Det er en maktdemonstrasjon. 

– Det går en sterk strøm i sjøen her. Om du skal ro gjennom, må du faktisk vente på at strømmen snur, sier forsker Håkon Reiersen ved Universitetet i Stavanger til forskning.no. 

Mens de ventet, kunne folk ikke unngå å se bautasteinene som står på en høyde i Karmsundet. 

I dag kan du se det som nå kalles De fem dårlige jomfruer fra bilen når du kjører på den store brua over sundet. 

Det hemmelighetsfulle monumentet

Håkon Reiersen har jobbet mye med arkeologi på Karmøy, hvor noen av Norges eldste skipsgraver finnes. 

Nylig var han med på å åpne vikingskipsgraven Grønhaug på Karmøy, som du kan lese mer om på forskning.no.

I mange år har Reiersen tenkt på å beskrive historien til jomfruene.

– Det er mye nysgjerrighet rundt dette monumentet. Hva er det for noe, hvem kan ha reist det?

Dette viser seg å være historien om en grav som fikk et oppsiktsvekkende navn mange hundre år etter at den ble anlagt. Et nær uforståelig navn.

– Det er flere lærde som kommenterer navnet på 1700-tallet, de forstår ikke hvorfor det heter det. Men navnet var allment kjent og står på kartene, sier Reiersen. 

Reiersen har gått gjennom historiske kilder, kart og arkeologiske beskrivelser av dette monumentet. Det har endret mening gjennom århundrene. 

Det fikk navnet sitt en gang i middelalderen, men det har ingenting å gjøre med hva bautasteinene egentlig er for noe. 

For dette er en svært gammel grav. 

Ble lagt i et kar fra Romerriket

Det er også en veldig framtredende grav.

Den ble gravd ut på starten av 1900-tallet, og det ble funnet rester av en spesiell type beholder, såkalte Hemmoor-kar. 

Karene er laget av messing langt nord i selveste Romerriket. Nærmere bestemt et område rundt Rhinen i dagens Tyskland. De ble laget på 200-300 tallet e.Kr.

Og så dukket de altså opp i graver i Rogaland. Folk fra eliten ble begravd i dem etter å ha blitt lagt på likbål.

– Det er vanlig at de brukes som kremasjonsurner, sier Reiersen. 

Hvem som ble lagt i graven, er umulig å si. Det er ingen navnelapp eller gravstein med navn på. Men både graven og plasseringen inneholder noen hint om hvem dette kan ha vært.

– Det var noen fra den såkalte Avaldsnes-eliten, forteller Reiersen. 

Fra en mektig Avaldsnes-høvding?

Dette var noen av de rikeste og mektigste folka som levde i området. I lang tid var dette  et av de viktigste maktsentrene i Norge, og noen av Norges største gravhauger finnes her.

Personen i graven kan ha vært et menneske som reiste til Romerriket og tok med seg et sånt kar hjem. 

– Dette er messing, så det ser ut som gull. Det kan være at de trodde det var av gull, sier Reiersen.

– Det kan også ha vært at en mektig Avaldsnes-høvding fikk en hel masse av disse karene, og så har han fordelt det til sine folk. 

Sammen med levningene i det romerske messingkaret ble det også funnet bjørneklør og tekstiler.

Men så har altså De fem dårlige jomfruene fått en helt annen betydning lenge etter at denne personen døde. 

Hellige Olav og jomfruer

Mange århundrer senere ble disse steinene knyttet til flere kristne fortellinger. 

Selve navnet kommer rett fra et bibelvers, nærmere bestemt Matteusevangeliet, kapittel 25, vers 1-13. 

I den gamle oversettelsen av bibelen står det at himmelriket kan sammenlignes med ti jomfruer, hvor fem var dårlige og fem var kloke. Hele kapittelet kan leses hos Bibelselskapet.

I den nye oversettelsen fra 2024 heter det ikke lenger jomfruer, men brudepiker. Og de er ikke dårlige, men uforstandige. 

Men det er denne bibelhistorien navnet kommer fra. Det er et motiv som går igjen i for eksempel vevde tepper fra 1700-tallet. 

– Lignelsen har vært godt kjent i kristen tid i Norge, fra middelalderen.

– Så har noen koblet det på at det er fem steiner og kalt det for de fem dårlige jomfruene, sier Håkon Reiersen.

Han tror dette er den mest sannsynlige forklaringen på navnet. 

Men det er enda en kristen legende knyttet til steinene. Som mange andre steder på norskekysten er det en myte om Olav den hellige her. 

Og sagnet er knyttet til disse steinene. 

Steinjomfruene

Håkon Reiersen gjenforteller sagnet: 

– Det er helgenkongen som skal til sin kongsgård på Avaldsnes, og fem kåte jomfruer roper etter han fra fastlandssida.

– Men han lar seg ikke friste, og de blir forvandlet til stein. Derfor er det fem dårlige jomfruer. 

– Det er to forskjellige tradisjoner som møtes i det navnet. 

– Lignelsen fra Bibelen er eldre og har vært kjent lenge. Så har nok det lokale Sankt- Olavssagnet blitt til etterhvert. 

Han synes det er et underlig, men artig navn. 

– Det er et negativt ladet navn, samtidig som det har en litt morsom, nærmest ironisk klang. 

Navnet står rett og slett ikke i stil til monumentet. Reiersen kaller det både staselig og viktig, og sier det er et veldig kjent landemerke langs norskekysten.

Unngått å bli ødelagt

Men navnet har kanskje vært med på å redde monumentet: 

– Mange bautasteiner har blitt brukt til broer eller knekt i biter og brukt som fundament. 

Det gjelder for eksempel kjente monumenter i Storbritannia, som du kan lese mer om på forskning.no. 

– Men de dårlige jomfruene har fått stå i fred. 

Monumentet har fått både kristent navn og kristne legender knyttet til seg, så det kan ha bidratt til at det ble bevart, mener Reiersen. 

– Det er ingen som har våget på seg Sankt Olavs vrede, så de har latt det stå. 

Monumentet har vært mye større

Nye undersøkelser rundt monumentet har også vist at det var mye større enn i dag, noe Reiersen understreker i forskningsartikkelen sin. 

Nå ser man ikke at steinene har stått i en diger steinrøys som ble bygget opp på denne høyden. 

– Det har stått i en stjerneformet røys med tre armer, men røysa har altså vært mye større. 

Steinrøysas armer har gått mye lenger ut enn bautasteinene som står der i dag, som du kan se på illustrasjonen under. Det gjorde monumentet enda mer synlig fra sjøen. 

Dette er nå tatt med på skiltet som står ved monumentet, hvor nysgjerrige turister kan stoppe og lese seg opp på hva dette egentlig er for noe. 

Fylkeskommunen har oppdatert med informasjon fra den nye artikkelen. 

Håkon Reiersen peker på at det er sjelden forskere får formidlet ny kunnskap på en så direkte måte tilbake til samfunnet.

– For meg personlig var det litt stas, sier han etter å ha sett det nye skiltet ved jomfruene. 

Kilde: 

Reiersen: ‘Five Foolish Virgins’: A Persistent Monument at the Gateway to Avaldsnes. Brepols publishers 2026. DOI: 10.1484/M.TANE-EB.5.151609

LES OGSÅ

– Det er veldig lite som er sant om Olav den hellige

Vi vet ikke hvor noen av de tidlige norske kongene ble gravlagt

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev