Hvordan fikk tyskerne tak i 12.000 kart over Norge like før krigen?

Tyskerne hadde minst like gode kart over Norge som våre egne, het det etter invasjonen 9. april 1940. Ikke så merkelig, konkluderer nå en historiker.

Gammelt kart i hvitt, grått og beige.
Detaljert tysk sjøkart over Narvik havn. I desember 1939 bestilte Adolf Hitler Studie Nord, som var kodenavnet for angrepsplanene mot Norge. I januar 1940 trappet Tyskland kraftig opp produksjonen av egne tyske militærkart over Norge.
Publisert

Tyskerne hadde stor nytte av de detaljerte kartene sine under angrepet mot Norge 9. april 1940.

Det samme fikk de under felttoget mot norske, britiske og andre allierte soldater på norsk jord.

Kjøpte minst 12.000 norske kart

Den tyske overkommandoen fikk fra 1937 til 1940 kjøpe inn store mengder kart laget av Norges geografiske oppmåling (NGO).

Kjøpene skjedde gjennom vanlige butikker som solgte kart.

Nå har historikeren Anders Kvernberg hos Nasjonalbiblioteket gransket hvordan norske myndigheter reagerte da dette ble kjent. Forskningen er publisert i Historisk tidsskrift. 

Norske myndigheter visste godt hva som foregikk, konkluderer historikeren.

Det er også Kvernberg som nå har dokumentert at Tysklands militære fikk tak i minst 12.000 norske kartblad mellom 1937 og 1940.

Sannsynligvis var det snakk om enda mange flere kart.

– Jeg ble nysgjerrig på historien rundt disse kartkjøpene da jeg ble satt på jobben med å rydde opp i og sortere alle de tyske krigskartene over Norge som ligger hos Nasjonalbiblioteket, forteller Kvernberg til forskning.no.

Tyske militære hadde gode kart.

Det er snakk om tonnevis av krigskart som lå igjen etter tyskerne da krigen var slutt.

– Historien jeg fant, handler både om offentlig norsk ansvarspulverisering og om et lite land i krysspress mellom stormakter.

Forsvaret i Norge reagerte

Norges geografiske oppmåling (NGO) varslet før krigen gjentatte ganger Forsvarsdepartementet om de store tyske bestillingene av norske kart. Det ser forskeren av korrespondanse han har funnet i norske offentlige arkiver.

Militære i Norge oppfattet åpenbart de tyske kartkjøpene som et sikkerhetsproblem.

Forsvarsministeren ble orientert. Men fra ham kom det ingen respons.

– Hvorfor stoppet man ikke bare salget av kart over Norge til det alle forsto måtte være tyske militære? I ettertid virker det jo helt opplagt hva som foregikk.

Eldre sjøkart med kystlinje, dybdetall og navigasjonsmarkeringer.
Så detaljert er kartet over Narvik havn som ligger i fullversjon først artikkelen.

Et delikat diplomatisk spørsmål

Både i Utenriksdepartementet og andre departementer ble kartkjøpene sett på som et delikat spørsmål, forteller Kvernberg.

Men kartene som ble kjøpt av tyskerne, var ordinære handelsvarer. Det fantes ikke noen norsk lov som forbød salget.

Historikeren minner også om at i 1939 var det ingen i Norge som visste det vi vet i dag.

– Det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 kom overraskende. Tyskland var en av våre viktigste handelspartnere. Storbritannia var på sin side et land som ønsket å blokkere denne viktige handelen.

Anders Kvernberg ser av korrespondansen som pågikk, at det viktigste for ansatte i Utenriksdepartementet i Oslo før krigen var å ikke gjøre de omfattende tyske kartkjøpene til noen stor sak.

Uklare tiltak og beskjeder

– I Utenriksdepartementet var man framfor alt opptatt av den norske nøytralitetspolitikken.

– Kartspørsmålet ble et delikat spørsmål man ville håndtere i det stille, for ikke å provosere fram reaksjoner hos verken tyskere eller briter.

Resultatet ble flere uklare og selvmotsigende tiltak.

Anders Kvernberg med et av de tyske militærkartene over Norge.

NGO og de som solgte kart til tyskerne, kunne få en beskjed den ene dagen og en annen beskjed den neste dagen.

– I sum gjorde dette det enkelt for Tysklands militære å anskaffe flere tusen kart over Norge over en periode på tre år, konstaterer Kvernberg.

Produserte ekstra kart for tyskerne

Sjøkartene over Norge kunne tyskerne kjøpe fra 112 godkjente forhandlere i Norge og 12 i utlandet. Vanlige kart ble solgt hos de fleste norske bokhandlere.

Den tyske overkommandoen bestilte de fleste av sine sjø- og landkart fra NGO i Oslo. Kjøpene ble formidlet av de to tyske forhandlerne Deutsches Seekarten-Berichtigungs-Institut (DSBI) i Hamburg og forlaget Dietrich Reimer i Berlin.

Eksporten av norske kart til Tyskland ble om lag syvdoblet på to år, ser forskeren.

Etterspørselen fra Tyskland var på et tidspunkt så enorm at Norges geografiske oppmåling (NGO) gikk tom for norske sjøkart.

Da jobbet NGO sitt eget trykkeri i St. Olavs gate 32 i Oslo i tolv dager bare med å produsere nye eksemplarer av norske sjøkart for Tysklands marine.

Viktige kart for Nazi-Tyskland 

Den tyske overkommandoen hadde gitt det som ble kalt Heeresplankammer i oppgave å kjøpe inn kart, enten direkte fra andre lands oppmålingsetater eller gjennom sivile forhandlere.

Kart ble kjøpt inn fra land som Tsjekkoslovakia, Polen, Frankrike og Norge.

Da Tyskland invaderte Polen i september 1939, så hadde tyskerne hatt uheldige opplevelser med utdaterte kart.

Det lærte de av.

De innkjøpte norske kartene ble omarbeidet til tysk kartstandard. I Heeresplankammer sin Kartographische Abteilung II satt det mye spesialutdannet personell som tilpasset og reproduserte ikke minst norske kart.

Historisk tysk militærkart med Trondheim tydelig merket sentralt i kartbildet.
Tysk militærkart over Trondheim. Innen 9. april 1940 hadde tyskerne fått lagd egne kart etter tysk standard som dekket hele Østlandet, kysten opp til Bergen, hele Trøndelag, Nordland og det sørlige Troms. Slik fant de tyske soldatene enkelt fram.

I januar til mars 1940 hadde i tillegg flere norske byer og militæranlegg blitt luftfotografert av tyske Luftwaffe.

Det ga tyskerne enda bedre oversikt over norske militærleirer, kjøretøyer og mye annet.

Først i januar 1940 innføres kontroll

– Først i januar 1940 griper den militære generalstaben i Oslo inn og krever strengere kontroll med eksporten av norske kart, forteller Kvernberg.

– NGO stanser blant annet en tysk bestilling som ble gjort via Sverige. Den var på hele 2.417 kart.

I mars 1940 foreslår NGO et eksportforbud for kart til Tyskland.

Utenriksdepartementet meddeler på dette tidspunktet at de ikke har noen innvendinger. Men eksportforbudet rekker aldri å tre i kraft før den tyske invasjonen 9. april.

Nordmenn og briter manglet kart

Det hører med til krigshistorien vår at både norske og etter hvert britiske styrker ofte hadde dårlige kart over Norge.

Eller de manglet helt kart.

– Paradokset er at hasteproduksjonen av norske sjøkart til den tyske marinen førte til at produksjonen av nye kart til norske militære ble nedprioritert og aldri kom ordentlig i gang før invasjonen.

Her kan du se de tyske krigskartene

  • Nasjonalbiblioteket har digitalisert og lagt ut offentlig svært mange tyske og britiske militærkart over Norge. Både landkart og sjøkart.

  • Kartene finner du hos nb.no.

  • I søkefeltet skriver du krigskart og for eksempel Narvik. Klikk i tillegg på Kart i menylinjen som dukker opp.

  • De britiske krigskartene over Norge var først og fremst beregnet til bruk for flyvere. Tyske kart ble mest brukt av landmilitære og sjømilitære. Dette kan du se av kartene.

Anders Kvernberg mener at de svært omfattende tyske kartkjøpene kan framstå som en «støvsuging» av det norske markedet for kart i forkant av invasjonen 9. april 1940.

Om dette faktisk var et bevisst tiltak fra tysk side, tenker han at historikere gjerne kan prøve å finne ut.

Men hadde tyskerne bedre kart enn nordmennene?

«Tyskerne hadde minst like gode kart over Norge som våre egne», het det ofte etter invasjonen 9. april 1940.

– Dette var en påstand som først dukket opp blant dem som deltok i kampene på norsk side i 1940, forteller Kvernberg.

– Om tyskerne hadde bedre kart enn nordmennene, er ikke helt enkelt å svare på.

Det historikeren vet, er at tyskerne var veldig godt forberedt da de invaderte Norge 9. april 1940. Ikke minst når det gjaldt å ha både norske og egne tyskproduserte kart over Norge.

Anders Kvernberg mener å kunne konkludere med at nazi-tyskerne hadde iallfall minst like gode kart som nordmennene.

– Og de hadde mange kart.

– Det var sjelden tilfelle på norsk side.

Dette er vel så viktig, understreker eksperten på karthistorie hos Nasjonalbiblioteket.

Kartene ga tyskerne en fordel

Norske militære manglet faktisk ofte kart.

Den 9. april 1940 fantes det militære avdelinger på norsk side som var helt uten kart over områdene de skulle forsvare.

Soldater ble sendt til lokale bokhandlere for å forsøke å kjøpe kart. Det er åpenbart at dette gjorde norsk militær planlegging vanskelig.

– På Lillehammer skal norske militære avdelinger ha hatt ett eneste kart da krigen startet.

– Der forteller historien at to karer satt ved en kopimaskin i to døgn for produsere opp flere kart.

Hadde de norske soldatene kart, var de gjerne ikke særlig detaljerte.

Ofte manglet det god topografisk informasjon som fortalte om høyder i landskapet, noe som kan være kritisk i sammenheng med militære operasjoner.

Vi vet alle i dag at den tyske invasjonen 9. april 1940 førte til fem års okkupasjon av landet vårt.

Da de norske forsvarsstyrkene ble klar over hvor gode og hvor mange kart nazi-tyskerne hadde med seg da de invaderte landet vårt, ble dette et symbol på det skjeve maktforholdet mellom de tyske og de norske styrkene.

Kartene viste hvor godt forberedt tyskerne var. Og hvor uforberedt vi var på norsk side.

Kilde:

Anders Kvernberg: «Post festum: Norske reaksjoner på Tysklands oppkjøp av kart over Norge 1937–1940», artikkel i Historisk tidsskrift, oktober 2026.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS