Gigantisk eksplosjon setter ny rekord – kunne sterilisert jorda

Forskere har målt en enorm eksplosjon i rommet. Ettervirkningen setter ny rekord. 

Illustrasjonsbilde av en gigantisk Wolf-Rayet-stjerne. Den heter WR124, sett av James Webb-teleskopet. Gammaglimt kobles til eksplosjoner som skjer når slike stjerner dør.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

En ekstremt kraftig eksplosjon ble målt av flere satelitter i bane rundt jorda. Strålingen fra eksplosjonen kalt GRB 220706A er beskrevet i en ny studie. 

Det kalles et gammaglimt. Dette tilhører de aller kraftigste fenomenene som forskere vet om. 

– Det er de mest energirike utbruddene vi har i universet, sier Unni Fuskeland til forskning.no.

Hun er sjefsingeniør og forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. 

Det anslås at slike gammaglimt slipper ut mer energi enn vår egen sol gjør i løpet av sine ti milliarder år med liv - i løpet av noen få minutter, ifølge Space.com. 

Det er kun noen få andre gammaglimt som vi kjenner til som kan måle seg med denne eksplosjonen som beskrives her. Utbruddet varte i mange timer, men gløden av ekstremt kraftige røntgenstråler etterpå varte i 27 dager, sett fra der eksplosjonen skjedde. 

Dette er mye lengre enn gløden etter noe annen lignende eksplosjon i rommet, ifølge studien. Den ligger tilgjengelig på Arxiv i en foreløpig ikke fagfellevurdert artikkel. 

– Noe som varer så lenge, har vi ikke sett før, sier Unni Fuskeland til forskning.no.

Hun har sett på den nye forskningsartikkelen og mener at det framstår som et solid arbeid. Fuskeland peker på at forfatterlisten består av mange forskere som har jobbet mye med gammaglimt. 

Men hva er dette for noe? 

Reist i milliarder av lysår - kunne tatt knekken på livet her 

Nøyaktig hva som lagde dette gammaglimtet, er usikkert, men det er altså noe helt usannsynlig kraftig. 

De knyttes til hypernovaer, eksplosjoner som skjer når de aller største stjernene i universet eksploderer. Da snakker vi om stjerner som er flere titalls ganger mer massive enn sola.

Når stjernene eksploderer, så slynges det ut to stråler i hver sin retning fra polene. Dette kalles strålebunter, og de står ut som to stråler fra stjernens poler.

Det er snakk om gammastråler - elektromagnetisk stråling med svært mye energi som har reist i milliarder av år gjennom rommet. 

Illustrasjonen viser disse to strålene som står ut fra en eksploderende stjerne. Strålene sender ut både gamma- og røntgenstråling.

Jorda var akkurat på linje med disse gammaglimtene, som da har reist i milliarder av år før de kom hit. Vi skal være glade for at eksplosjonen skjedde så langt unna - det kunne være katastrofalt for livet på jorda. Det skal vi komme tilbake til. 

Forskerne kobler altså dette til en diger stjerneeksplosjon, uten at de kan slå helt sikkert fast hva det er. 

Etterglød i flere uker lenger enn antatt

Selve glimtet kan vare i noen få sekunder til flere timer. De aller lengste kalles ultralange gammaglimt, noe som gjelder glimtet det handler om her. De kan vare i flere timer. 

Men så kommer det en etterglød som kan vare mye lengre. 

Det er en slik kjempelang etterglød med røntgenstråler som forskerne har målt. Den er flere uker lengre enn tidligere antatt.

– Jeg tror heller ikke de har pleid å observere røntgenstråling så lenge etterpå heller, sier Unni Fuskeland til forskning.no.

– De har ikke trodd at det skulle være så langvarig før. 

Men restene av eksplosjonen fortsatte å sende ut røntgenstråling i ukesvis. Dette var uventet. 

Forskerne vet rett og slett ikke hva som lager dette her. De går gjennom flere forklaringer i forskningsartikkelen. 

Det kan for eksempel være restene som er igjen etter eksplosjonen som vekselvirker med en skive av ekstremt varm gass som raser rundt den kollapsede kjernen, forklarer Fuskeland. 

Dette kan sende røntgenstråling mot oss. 

Men selve gammaglimtene kan altså være farlige for jorda, selv om det heldigvis ikke gjelder i dette tilfellet. Det er altfor langt unna, så strålingen har mistet mye av energien. 

Men om det hadde vært i nærheten, kunne det ha vært farlig for liv på jorda. 

Ødelegger for liv på jorda

Disse eksplosjonene sender ut så kraftig stråling at de kan føre til masseutryddelser på jorda, og de har gjort det før. Utryddelsen i sen-ordovicium, som skjedde for rundt 450 millioner år siden, blir koblet til et mulig gammaglimt, ifølge denne studien. 

Et svært langvarig gammaglimt kan ha truffet jorda og delvis ødelagt ozonlaget. Dette laget beskytter oss mot UV-stråling fra sola, som kunne ødelagt liv på jorda. 

Dette kan rett og slett sterilisere jorda, ifølge studien fra 2021. 

Jorden sett fra verdensrommet med blå horisont, skyer og en romfartøydel i nedre høyre hjørne.
Atmosfæren sett fra Den internasjonale romstasjonen. Ozonlaget ligger høyt oppe i atmosfæren. Her gløder atmosfæren i lys fra sola.

Men de må være relativt nærme oss. Altså innenfor vår galakse. Samtidig må strålen være rettet rett mot oss, som altså er svært usannsynlig. 

Universet er så stort og inneholder så mange stjerner at slike gammaglimt treffer oss en gang i blant. Men da er de så fjerne at de ikke gjør skade, slik som GRB 220706A, omtalt i den nye studien. 

Det er altså ingen kandidater i nærheten som vi vet om. 

– Astronomer har karlagt systemer i nærheten og har ikke funnet noen gode kandidater som kan sende gammaglimt. De er ikke nærme nok til å gjøre stor skade, heldigvis, sier Fuskeland til forskning.no. 

Det er altså snakk om ekstremt massive stjerner som er nære på å eksplodere. 

Og vi må være ekstremt uheldige for at det skal skje. Jorden må nettopp befinne seg akkurat i en av disse strålene med lys som kommer ut av den eksploderende stjernen. 

Kilde

Gompertz mfl: GRB 220706A: a gamma-ray burst with a month-long engine and a luminous supernova. arXiv:2609.22426v1 [astro-ph.HE]

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS