Annonse

– Det er veldig lite som er sant om Olav den hellige

Var Olav den hellige en god kristen? Snorre forteller om Olav som en fantastisk konge og from kristen, men historikere mener han hadde ganske mange dårlige trekk.

Nærbilde av statue av Olav den hellige.
Olav Haraldsson var konge i Norge i 13 år fra 1015 til 1028. Figur av Olav i Fresvik kirke. Den er laget rundt år 1250.
Nina Kristiansen
journalist
Publisert

Kong Olav Haraldsson, kjent som Olav den hellige, har vært kontroversiell siden han døde for snart tusen år siden. 

Nå har debatten blusset opp igjen. Den katolske biskopen Erik Varden sa i en preken i forbindelse med Olsok at det har blitt vanlig å rakke ned på Olavs kristne motiver. Olav blir framstilt som en maktsyk despot. 

– Det er viktig både kulturelt og religiøst å forholde seg ansvarlig og objektivt til fortida, sa Varden til NRK. 

I prekenen viser Varden til kilder som sagaene, kvad og kristenretten, som han mener viser Olavs betydning for kristningen av Norge. 

Vi har spurt to historikere om Olav og om hvorfor han har fått så stor plass i ettertiden. 

– Tilfeldig at det ble Olav

– Det er nok en stor tilfeldighet at det ble akkurat ham. Olav var ikke noe spesielt dyktig politiker, sier Hans Jacob Orning, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

– Olav ble uvenn med alt for mange i Norge. Dessuten var den mektige Knut konge i England og Danmark. Så Olav hadde egentlig ikke nubbesjans, sier Orning.

Portrett Hans Jacob Orning.
Det var gunstig å være kristen hvis man hadde politiske ambisjoner i vikingtid, ifølge Hans Jacob Orning. Han er professor i historie på Universitetet i Oslo.

Olav Haraldsson ble født i 995 og skal ha vært tippoldebarnet til Harald Hårfagre. 

Livet hans kan deles inn i tre faser: 

  • viking og leiesoldat
  • konge av Norge 
  • helgen i den katolske kirken.

Vikingen Olav

Som tolvåring dro Olav ut som viking, ifølge kildene. 

Han deltok i raid i Sverige, Finland og Estland, kanskje også byer i Nederland. Han ble med i danskekongens hær som erobret England og var med på det svært brutale overfallet på Canterbury. Så dro han til Normandie i Frankrike og ble leiesoldat for en hertug der.

 19 år gammel ble han døpt.

 – Det å bli kristen var en inngangsbillett til arbeid og handel i Europa. Dessuten var det trendy. Men vikingene red ofte begge hester, de kunne være både litt kristne og litt hedenske, forteller Orning.

Samtidig byttet Olav side til den engelske kongen Ethelred som tok landet sitt tilbake fra danskekongen. Tiden i den engelske hæren ble kortvarig, Olav byttet igjen side og støttet danskekongen Knut.

Så er tiden som leiesoldat slutt. I 1015 reiste Olav med to skip til Norge for å bli konge. Med seg har han fire biskoper. Det kan ha vært lurt.

Kong Olav

Kristendommen var gunstig for de som ville bli herskere, ifølge Orning.

– Den norrøne religionen hadde flere guder og var desentralisert og lokal. Den egnet seg ikke til å bygge opp en stabil stat med én hersker. Kristendommen passet ideologisk sett bedre for en konge. Den bygger på at det er én gud på toppen av en hierarkisk orden. Denne himmelske ordenen kunne man gjenskape på jorden, og da tok kongen Guds plass, sier Orning.

Øystein Morten er historiker og har skrevet bok om Olav den hellige. Han tror også at kristendommen var fordelaktig i maktovertakelsen.

Portrett av Øystein Morten.
Øystein Morten forstår ikke hvorfor akkurat Olav Haraldsson ble gjort hellig. Morten er historiker og ordfører i Rollag kommune i Buskerud.

– Kristendommen la vekt på nye relasjoner mellom folk, gjennom fadderskap og dåp, og brøt opp de gamle slektsbåndene, sier Øystein Morten.

Mest lest

Den politiske situasjonen i Norge var også gunstig for en som ville ta makt. 

Kong Knut i Danmark var også konge over Norge, men landet ble styrt av en trøndersk jarl – Eirik. Både Knut og Eirik var opptatt med å gjenerobre England. Olav overrasket Eiriks sønn og tok ham til fange. 

Dessuten var Olav en rik mann, etter årevis med plyndring i Europa. Med sølv og familieforbindelser fikk han støtte på Østlandet.

 I 1016 vant Olav et slag mot trønderjarlene. Samme år ble han valgt til konge på tinget i Trøndelag.

Men politisk sett gikk det dårlig.

– Han fikk etter hvert veldig mange mot seg, forteller Hans Jacob Orning.

Olav kristner Norge

Kristendommen var ikke ny i Norge da Olav ble konge. Men de trønderske ladejarlene som styrte Norge på vegne av danskekongen, lot folk velge sin tro selv. 

– Olav Haraldsson har fått æren for å ha innført kristne lover, men vi vet ikke hva den første kristenretten gikk ut på, for lovene var kun muntlige den gangen, sier Øystein Morten.

Kristenretten var en ny måte å organisere samfunnet på. Kirken sto bak i allianse med de norske kongene, og Olav kan ha altså vært den første.

Norrøn religion ble forbudt. Det ble påbudt å gå til kristen messe og følge kristne helligdager. Kirken fikk bygninger og lønn til prestene. Flerkoneri og hestekjøtt ble forbudt. Lovene kom fra Gud og ga kongen mer makt. 

Kristningen av Norge skjedde delvis gjennom bygging av kirker og forkynnelse, men den var også svært voldelig mot de som holdt fast i sin norrøne tro.

Olav dør

Mye gammel tro overlevde tvangskristningen, ifølge Hans Jacob Orning:

 – På den ene siden var kristningen en knallhard kamp, for Odin og Gud kunne ikke eksistere samtidig. De store norrøne gudene måtte slås ned. Samtidig hadde norrøn religion mange mindre guder, ånder, tusser og alver. De fortsatte å eksistere hos folket i tusen år framover. Det var mye kristendommen ikke fjernet.

Knut den mektige ville ha Norge tilbake. Han allierte seg med Olavs uvenner og lovet rikdom og makt om de beseiret den nye kongen.

Det var trøndere som drepte Olav, men i ettertid har han blitt deres. Hvert år er det spel om slaget på Stiklestad, der Olav er helt.

 I 1028 kom kong Knut til Norge med en stor hær. Han ble hyllet på tingene og vant Norge uten kamp. Olav flyktet til Sverige og senere til Gardarike, i nåværende Ukraina og Russland.

Der samlet han menn for å ta tilbake Norge. Det ender med fiasko. I slaget på Stiklestad i 1030 blir Olav drept.

Olavs kropp

Så starter den tredje fasen av historien om Olav Haraldsson. Han blir helgen. 

Det begynte rett etter at han ble drept. 

– Liket hans råtnet ikke. Etter hvert skrumpet liket inn, og det så ut som hår og negler hadde vokst, forteller Øystein Morten.

Det var dessuten en solformørkelse etter at Olav døde i 1030. Det tydet på at han var noe helt spesielt.

– I dag vet vi at solformørkelsen skjedde én måned etter slaget på Stiklestad, men i kirkens og folks fortellinger ble den flyttet fram til dødsdagen, sier Morten.

Olavs mirakler

Det ble også fortalt historier som lignet på mirakler fra Bibelen.

– Blant annet skal Olav ifølge sagaene ha mettet 500 personer med bare to kjøttstykker, sier Morten.

Han synes det er vanskelig å forstå hvorfor akkurat Olav Haraldsson ble gjort hellig.

– I alle fall hvis vi kobler det til hans verdslige karriere og brutale regime. Men den døde kroppen ble tillagt en religiøs kraft fra første stund, og folk strømmet til graven hans, sier Morten.

Olav den hellige

Det er særlig fra 1152, altså 124 år etter han døde, at Olav får betydning. Da får Norge sitt første erkebispedømme. Både den nye erkebiskopen og danskekongen ble enige om at Olav var et godt symbol for å bygge ut kirken, ifølge Hans Jacob Orning.

 – Da endres historien om Olav. Nå blir den til at han forsøkte å kristne landet, men møtte motstand fordi han var altfor rettferdig, altfor from, sier Orning.

Det stemmer dårlig med de historiske kildene som viser at Olavs politiske motstandere også var kristne. Det rimer heller ikke med at han bruke dødsstraff, vold, hærverk og eindomsbeslag mot de som ikke ville omvende seg.

 – Det er veldig lite som er sant i alle historiene som ble bygd opp rundt helgenen Olav. Men det spilte liten rolle. Olav er kroneksempel på at noe kan være ubetydelig her og nå, men kan bli ekstremt viktig i ettertid, sier Orning.

Den gunstige Olav

Helgenene var viktige for at kristendommen vant fram.

De var viktige mellomledd mellom menneskene og Gud. 

– På en måte kan man si at de erstattet de mindre gudene og vesenene i norrøn religion, sier Orning.

– Olav blir gjort til en slags norsk Jesus. Den katolske kirken skulle etablere seg i Norge og det kan ha vært gunstig med en norsk helgen, sier Morten.

For helgener var populære blant folk flest.

Opptog der de bærer et rekonstruert Olavsskrinet.
Olavs kiste sto i Nidarosdomen som en hellig relikvie i 500 år. Helt fram til 1500-tallet var det opptog i Trondheim der de bar Olav-skrinet rundt i byen. Her er skrinet rekonstruert i 1000-årsjubileeet i Trondheim i 1997.

– Det behøver ikke ha vært kyniske vurderinger. Vi som er historikere saumfarer kildene kritisk, men vi tar ikke høyde for den religiøse kraften folk den gangen kan ha kjent på.

 – Det er typisk for den tiden at de som ble gjort til helgener, gjorde det skikkelig dårlig mens de levde. Det var et kriterium for å gjøre suksess etter døden. Olav døde en voldelig død, noe som også var typisk for helgenene, sier Orning.

Olav i sagaene

Olav den hellige har fått en viktig plass i norsk historieskriving, men han er også en omstridt figur.

– Vi har masse informasjon om ham gjennom Snorres saga om Olav den hellige og andre sagaer. Men de ble skrevet flere hundre år etter hans død, da han allerede har blitt helgen. Snorre hadde ikke noe valg. Oppdraget hans var å skrive at Olav var en fantastisk konge og god kristen, men det kommer også fram i sagaen at Olav gjør mange tabber og dårlige avgjørelser, forteller Hans Jacob Orning.

Tegning av Snorre Sturlason.
Snorre Sturlasson var historiker på Island og skrev kongesagaene 200 år etter Olav levde. Oppdraget var å hylle kongen.

Så hva er myte og hva er realitet?

– Noen historikere mener vi må forkaste sagaene som kilder, andre mener vi bare kan bruke kvadene som er overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, andre igjen mener at sagaene kan brukes med forsiktighet, sier Orning.

Olav i andre kilder

Den katolske kirken bruker fortsatt de rosende sagaene som kilder til Olavs liv og virke.

– Det finnes andre, europeiske kilder der Olav er nevnt. I dem står det ingenting om hans kristne adferd eller fromhet. Heller ikke kvadene som ble laget på Olavs tid, handler om at han var kristen. Vi vet egentlig lite om Olavs forhold til kristendommen, sier Øystein Morten.

– Det alle er enige om er at han blir kjempeviktig etter sin død. Da blir han en nøkkelskikkelse både religiøst og politisk, sier Han Jacob Orning.

 Olav som symbol

Men historien om Olav den hellige stopper ikke med hans rolle som frontfigur for den katolske kirken i middelalderen.

800 år etter Olavs død, forsøkte Bjørnstjerne Bjørnson å gjøre ham til symbol for nasjonen Norge.

– Bjørnson forsøkte å gjøre Olav til en norsk superhelt i kampen mot unionen med Sverige, forteller Orning.

900 år etter sin død ble Olav tatt inn i varmen i den protestantiske statskirken. Da var det ikke lenger så viktig at han var katolikk.

LES OGSÅ:

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Ledige stillinger:

Vis alle ledige stillinger

 Noen år etter brukte Nasjonal samling Olav som symbol. De hevdet at Olavs kamp for å kristne Norge lignet på deres nazistiske prosjekt.

 – Nazistene lente seg tungt på norrøn mytologi. Det var såpass vellykket at historikere fikk berøringsangst. Den varte lenge etter 2. verdenskrig. Da jeg studerte historie for 30 år siden, var ikke vikingtiden spesielt in, forteller Orning.

religion kultur historie vikingtiden

Fra forsiden

Ledige stillinger

Vis alle stillinger

Powered by Labrador CMS