Noen av de mange levningene som ble avdekket ved St John the Evangelist-kirkegården i Cambridge. Men hva slags liv levde disse folkene?
Noen av de mange levningene som ble avdekket ved St John the Evangelist-kirkegården i Cambridge. Men hva slags liv levde disse folkene?

Analyser av middelalder-graver viser bunnløs fattigdom og store forskjeller på folk

Forskere har analysert levninger på en gammel gravlund i Cambridge.

Noen av de fattigste middelalder-menneskene i Cambridge endte sine dager her. 

Gravene ligger utenfor et middelaldersk hospital. Det het Hospital of St John the Evangelist, og det var i bruk fra rundt 1195 fram til år 1500. 

Her har forskere undersøkt levninger fra rundt 400 mennesker for å se hva de kunne finne ut om de som endte sine dager her. 

Og det er store forskjeller på menneskene som ble gravlagt her, ifølge den nye forskningsartikkelen, publisert i Antiquity. 

– Dette er en veldig interessant studie. Det er veldig omfattende data de har samlet inn, sier knokkelekspert Elin Brødholt til forskning.no. Hun jobber ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus. 

St John College i dag, der sykehusetlå før. Det gamle sykehuset ble revet i 1511 for å gjøre plass til disse bygningne, som er en del av universitet.
St John College i dag, der sykehusetlå før. Det gamle sykehuset ble revet i 1511 for å gjøre plass til disse bygningne, som er en del av universitet.

Et sted for folk i nød?

Forskerne beskriver middelalderen i Cambridge som et «hav av nød».

En stor andel av befolkningen her levde i fattigdom og flere av levningene i graven bærer spor etter et fysisk hardt liv med perioder med hungersnød.

Men noen kunne altså få hjelp på et hospital. Forskerene skriver at det finnes mer enn 500 kjente middelalder-hospitaler i England. Nesten hver eneste landsby hadde sitt eget hospital. 

Hospitalet var en form for kristen institusjon hvor en liten gruppe mennesker levde, spiste og deltok i religiøse seremonier. 

Det var også et sted der folk kunne få hjelp. Og det var velstående folk som bidro med pengene for å drifte hospitalet. 

Elin Brødholt forteller at hospitalene ofte var spesialiserte.

– Noen var rene leprahospitaler, mens andre hadde mer fokus på fattige. 

– Mye var avhengig av hvem som støttet hospitalet. 

Folk som ga penger til driften, ble bedt for av de som fikk hjelp der. Dette skulle sørge for at giverne kom seg gjennom skjærsilden raskere. Det var altså en slags byttehandel, ifølge den nye studien. Skjærsilden beskrives som et mellomsted mellom himmel og helvete, fylt med mye lidelse, ifølge SNL. 

Den store gravlunden i Cambridge gir nå forskerne et innblikk i hva slags folk det var som fikk hjelp ved dette hospitalet. 

Slik ser en kunstner for seg hvordan det kan ha sett ut ved hospitalet i Cambridge.
Slik ser en kunstner for seg hvordan det kan ha sett ut ved hospitalet i Cambridge.

Lærde fra universitetet og vanlige folk 

Forskerne har gjort mange forskjellige målinger av knoklene de har funnet her. De har tatt prøver av DNA, lett etter mulige sykdommer, spor etter hardt fysisk arbeid og dyp fattigdom, eller forskjellige isotoper i tenner og knokler. 

Isotopene kan si noe om hva slags mat folk har spist gjennom livet. Flere av levningene viser at de begravde har spist bedre mat senere i livet – altså etter at de flyttet inn på hospitalet. 

DNA-analysene viste at de gravlagte var ganske like som resten av befolkningen i Cambridge på denne tiden. 

Noen av dem, særlig de begravde kvinnene, viste tegn på sykdom og ekstrem fattigdom. Forskerne trekker fram en kvinne som var rundt 1,5 meter høy med tydelige spor etter svært tungt fysisk arbeid. Hun døde sannsynligvis tidlig i 20-årene og hadde tuberkulose som hadde satt seg i skjelettet. 

Høyde henger tett sammen med hvor mye næring man får i seg tidlig i livet.

– De har vokst opp i veldig dårlige kår, og kroppshøyde henger tett sammen med status i middelalderen, sier Elin Brødholt.

Hun har tidligere forsket på skjeletter fra ulike gravsteder rundt om i Norge fra middelalderen, som du kan lese mer om på forskning.no.  

Ikke bare fattigfolk

Men det var ikke bare fattigfolk som hadde blitt gravlagt her. 

Forskerne fant også levningene etter en liten gruppe menn som ikke viste noe særlig tegn på hardt fysisk arbeid. De hadde også spist mer næringsrik mat enn de fleste andre og døde relativt gamle. 

Forskerne mener at dette kan ha vært lærde fra universitetet. Cambridge-universitetet ble grunnlagt tidlig på 1200-tallet, og forskerne viser til skriftlige kilder som sier at dette hospitalet også tok vare på fattige lærde derfra. 

Et annet utsnitt som viser noen av de mange levningene. Gravene ble undersøkt og åpnet i 2010, men nå er det gjort et større arbeid på levningene.
Et annet utsnitt som viser noen av de mange levningene. Gravene ble undersøkt og åpnet i 2010, men nå er det gjort et større arbeid på levningene.

– Et eksempel til etterfølgelse

Elin Brødholt forteller at forskerne har gjort et svært krevende og omfattende arbeid, siden de har kombinert mange forskjellige prøver for et stort antall individer. 

Det er også kostbart og krevende arbeid.  

Denne typen analyser har blitt gjort i mange år, men her har forskerne kombinert resultater fra mange forskjellige personer slik at klare undergrupper med folk trer fram fra denne gravlunden. 

– Dette er et eksempel til etterfølgelse, og det er virkelig noe vi kunne fått til her i Norge. 

Det er mange, kjente hospitaler i Norge og Oslo. Brødholt trekker for eksempel fram hospitalet ved Mariakirken i Oslo. 

Referanse:

Robb mfl: Pathways to the medieval hospital: collective osteobiographies of poverty and charity. Antiquity, 2023. DOI: 10.15184/aqy.2023.167

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS