To keisere og en Kristus er avbildet på gullmynten fra Bysants som ble funnet av en hobbydetektorist i fjellene i Valdres. Den er den eneste av sitt slag funnet i Norge, ifølge fylkesarkeolog May-Tove Smiseth.
To keisere og en Kristus er avbildet på gullmynten fra Bysants som ble funnet av en hobbydetektorist i fjellene i Valdres. Den er den eneste av sitt slag funnet i Norge, ifølge fylkesarkeolog May-Tove Smiseth.

Unikt myntfunn i Innlandet: Hvordan havnet denne 1.000 år gamle bysantinske gullmynten i den norske fjellheimen?

Var den kanskje fra den store skatten som Harald Hardråde tok med seg hjem fra Konstantinopel? Etter tusen år i fjellene i Valdres, ble gullmynten funnet i høst av en metalldetektorist.

– Det er vanskelig å skryte opp funn så veldig, for det høres helt utrolig ut. Men det er jo det, sier May-Tove Smiseth, fylkesarkeolog i Innlandet.

Selv trodde hun ikke på metalldetektoristen som tok kontakt og fortalte at han hadde funnet en gullmynt opp i fjellet i Vestre Slidre i Valdres.

– At han har funnet en gullmynt på en tilfeldig tur i fjellet er helt surrealistisk, sier hun.

– Dette er uvanlig, eksepsjonelt. Det er den eneste av sitt slag i Norge, av hva vi har funnet ut.

For det var sant. Det var en gullmynt. Fra det som i dag heter Istanbul i Tyrkia, og som da het Konstantinopel.

Jesus og bibelen er preget på den ene siden av mynten.
Jesus og bibelen er preget på den ene siden av mynten.

Kristus og keiserne

Mynten er en såkalt Bysantinsk histamenon nomisma. Disse ble innført i Bysants, i det som da var den østlige delen av Romerriket, rundt 960 etter Kristus.

På den ene siden av mynten er det stemplet inn et bilde av Kristus som holder bibelen. På den andre siden er det mest sannsynlig to keisere som er avbildet, Basil II og Konstantin VIII. De to brødrene regjerte sammen i Bysants i nesten 50 år, fra 976-1025.

Antageligvis ble mynten laget rett over 1000-tallet. Akkurat nøyaktig når er vanskelig å si, men det en stiplet linje rundt kanten tyder på at den er litt sein, forklarer Smiseth.

Mynten har også to inskripsjoner. På latin står det Jesus Kristus, kongen over de som regjerer, og på gresk står det Basil og Konstantin, keisere over romerne.

Brødre og keisere. Basil II (til venstre) og Konstantin VIII regjerte lengre enn de fleste.
Brødre og keisere. Basil II (til venstre) og Konstantin VIII regjerte lengre enn de fleste.

Skatten til Harald Hardråde

På et eller annet vis forvillet altså mynten seg til Norge og Valdres.

Kanskje var den opprinnelig en del av skattene som Harald Hardråde samlet på seg etter å ha jobbet i den bysantinske keiserens livgarde i 1034? Den såkalte væringgarden besto av skandinaviske leiesoldater. De var kjent som fryktløse og sterke.

Innlandet skriver i en pressemelding at det var skikk på denne tiden at gardistene fikk plyndre palasset når keiseren døde, og i løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd.

Skattene Harald samlet på seg ble dels brukt som medgift slik at han kunne gifte seg med en av døtrene til fyrst Jaroslav i Kyiv, Ellisiv. Det kan du lese mer om i denne saken: Prinsessen fra Kyiv var Norges siste vikingdronning.

Basil II som er avbildet på mynten, var for øvrig Ellisivs grandonkel.

Sagaene forteller også at Harald og hans menn kom hjem til Norge med enorme rikdommer i 1046, med skip søkklastet med gull og andre kostbarheter.

Harald Hardråde var i tjeneste som kriger i Bysants før han ble Konge i Norge fra 1046-1066. Kanskje kom mynten i fjellene i Valdres fra de store skattene han tok med seg hjem.
Harald Hardråde var i tjeneste som kriger i Bysants før han ble Konge i Norge fra 1046-1066. Kanskje kom mynten i fjellene i Valdres fra de store skattene han tok med seg hjem.

Fra et skip lastet med gull og til fjellheimen

Det hele høres utrolig ut.

– Men det er ikke urealistisk at det er her mynten stammer fra, sier Smiseth.

Hun viser til en studie om bysantinske mynter i Norden som opplyser at i Sverige er det funnet tre bysantinske gullmynter, i Danmark er det ikke funnet noen, mens i Norge er det funnet 15 – de fleste fra ulike skattefunn gjort på 1800-tallet. Også en i Valdres i høst, da.

– Det er nærliggende å tro at dette kan være fra skattefunn som Harald Hardråde har tatt med seg. Han fikk mye gull i lønn av de tre keiserne i Bysants som regjerte på den tida han var der, sier Smiseth.

– Han fikk mye makt ved å bruke gullet han kom tilbake med, han brukte rikdommen til å bygge allianser.

Over fjellet i Valdres gikk det handelsruter mellom øst og vest. Kanskje var en handelsreisende så uheldig at den flotte gullmynten rett og slett ble mistet på en sånn handelstur.

Dette får vi kanskje vite mer om til neste år – funnet ble nemlig gjort såpass sent på høsten i år, at telen allerede hadde satt seg. Funnstedet vil derfor bli nærmere undersøkt til våren.

Ikke en hvilken som helst gjenstand

Svein Harald Gullbekk er professor ved Kulturhistorisk museum og ekspert på blant annet mynter. Han bekrefter at den bysantiske mynten er et sjeldent funn i Norge, selv om de finnes innimellom.

– Det er dessuten et veldig interessant funn, og grunnen til det er at det ikke er en hvilken som helst gjenstand, sier Gullbekk.

– Vi kan datere den, vi vet hvor den kommer fra, vi kan putte den inn i norsk historie med ganske nøyaktig dateringsbakgrunn. Så det er et veldig spesielt og flott funn.

Også Gullbekk snakker om Harald Hardråde og de skandinaviske væringene som tjente keiserne i Bysants.

– Samtidig ser den ikke ut som den har vært i omløp i så mange år, så det er kanskje drøyt å tenke at den kom med Harald da han vendte hjem, kommenterer Gullbekk.

– Han var ikke den eneste skandinaven som var der nede og kom hjem. Men han er den som er nevnt i skriftlige kilder i samme tidsperiode.

Flest funn i landet

Smiseth har ansvar for alle metalldetektorfunn i Innlandet – den fylkeskommunen i Norge som leverer flest slike funn i året til Kulturhistorisk museum.

Mellom 1.000 og 1.500 funn leveres til Smiseth i året.

– Vi får daglig beskjed om funn når det er sesong under vår, sommer og høst, forteller Smiseth.

Tidligere i år var det noen som fant en sjelden gullbrakteat datert til folkevandringstiden i Norge, 400-570 e.Kr. Brakteater var etterligninger romerske medaljonger som ble brukt som smykker.

Detektoristene har også funnet mange såkalte koniske spenner, en type draktsmykke som ble brukt mellom 550 og 650 e.Kr.

– Vi trodde dette var et sjeldent funn, helt til metalldetektoristene fant mange av dem, forteller Smiseth.

Hun har opplevd en økning i antall innleverte funn siden 2017, med et toppår under koronaen i 2020 da nesten 2.000 funn ble levert inn.

Funnene registreres og sendes videre til Kulturhistorisk museum i Oslo.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

---

Saken ble oppdatert 30.11.23 kl 17:20 med kommentarer fra professor Gullbekk. 

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS