Mannen – jegeren, eller som de sier på engelsk Man the Hunter.

Teorien om hvordan steinalderfolk organiserte livene sine stammer fra slutten av 1960-tallet og går i stor grad ut på at mennenes jakt var helt avgjørende for den menneskelige evolusjonen.

Og mens mennene løp rundt med spyd og drepte ville dyr, gikk kvinnene hjemme med barn i magen, på ryggen eller puppen, og samlet andre spiselige ting enn dyr.

– Man the Hunter-teorien har dominert hvordan vi studerer menneskelig evolusjon i nesten et halvt århundre og gjennomsyrer populærkulturen. Den er representert i museumsmontere og bildebøker, tegneserier og spillefilmer, skriver forskerne Cara Ocobock og Sarah Lacy i november-utgaven av magasinet Scientific American.

– Greia er bare at den er feil, slår de to fast.

Å løpe lenge etter dyra

I to artikler publisert i tidsskriftet American Anthropologist går Ocobock og Lacy gjennom fysiologiske og deretter arkeologiske bevis for sin nye teori: Kvinnen – jegeren eller Woman the Hunter.

Ocobock er biolog og antropolog ved Univeristy of Notre Dame og forsker på hvordan vi mennesker bruker energi under ekstreme forhold. Sarah Lacy er biologisk antropolog ved University of Delaware. Hun har blant annet forsket på neandertalernes tannhelse.

Da de to slo hodene sammen, kom de frem til at ikke bare må det være sånn at steinalderkvinner jaktet på dyr, men den biologiske kvinnekroppen ville ha gjort at de passet mye bedre til å gjøre jobben.

Perioden de har tatt for seg er den eldste delen av steinalderen, da både kvinner og menn livnærte seg av jakt, fiske og fangst. Jakten de tar utgangspunkt i gikk ut på å følge etter dyret til dyret var utmattet – for så å drepe det.

Og grunnen til at kvinner passer bedre til å gjøre denne jobben enn menn er blant annet hormonet østrogen.

Seigere forbrenning gir utholdenhet

– Hormonet testosteron får all oppmerksomheten i sportsverdenen. Men østrogen, som kvinner typisk produserer mer av enn menn, spiller faktisk en avgjørende rolle i atletisk utøvelse, skriver Ocobock og Lacy.

De trekker også frem hormonet adiponektin, som kvinner har mer av enn menn. Disse to hormonene er en stor del av årsaken til at kvinners kropper kan regulere stoffskiftet sitt på en slik måte at de bruker fettlagrene sine til energi, i stedet for karbohydratene. Fettlagrene brenner saktere og gir lengre utholdenhet.

Hormonene beskytter også muskler og celler på måter som er fordelaktig når det å holde ut over tid er tingen.

Kvinnene er maratonløperne, mens menn er vektløfterne, ifølge de to forskerne.

Menn og kvinner hadde like skader

I neste artikkel har de to forskerne tatt for seg de arkeologiske bevisene.

Arkeologiske funn peker mot at både kvinner og menns kropper var utsatt for de samme skadene i forbindelse med jakt.

Ocobock og Lacy viser til etterlevninger fra neandertalere der skjelettene viser like mønster av bruk og slitasje.

– Funnet viser at de gjorde de samme tingene, fra å bakholdsjakte ville dyr til å behandle dyrehud for å lage skinn, skriver de.

Kvinner og menn ble dessuten gravlagt på samme måte under siste del av den eldre steinalderen, altså mellom 45.000 og 10.000 år siden, ifølge de to.

– Kroppene deres ble gravlagt med de samme gjenstandene, eller gravgods, noe som tyder på at gruppene de levde i ikke hadde sosiale hierarkier basert på kjønn.

Det er heller ingenting som tyder på at steinalderkvinnene sluttet å jakte da de var gravide, ammet eller bar på barn.

– Jakt var noe alle gjorde, ikke bare menn, særlig i forhistoriske samfunn der overlevelse handlet om at alle måtte bidra det de kunne, sier Ocobock til ScienceDaily.

– Det var ikke nok folk som levde sammen i disse gruppene til at man kunne spesialisere seg på ulike ting. Alle måtte være generalister for å overleve.

Om muskelmasse og energikilder

Øyvind Skattebo forsker på kjønnsforskjeller i utholdenhet ved Norges idrettshøgskole. Han bekrefter at kvinner kan prestere bedre enn menn ved veldig lang konkurransevarighet, altså når en aktivitet pågår over flere dager.

– Menn presterer generelt 10-20 prosent bedre enn kvinner på ulike distanser, men jo lengre varighet en type aktivitet pågår, jo mindre kjønnsforskjell i prestasjonsevne blir det, sier han.

Menn presterer vanligvis bedre enn kvinner i utholdenhetskonkurranser fordi blodet deres kan frakte mer oksygen ut til de arbeidende musklene, og de har høyere andel muskelmasse på bekostning av fett, forklarer Skattebo.

Men kvinnene tar altså igjen mennene og kan utkonkurrere dem når aktiviteten varer i flere dager, fordi kvinners muskulatur har senere trøtthetsutvikling og kan benytte en høyere andel fett som energikilde.

– Ergo vil kvinner kunne opprettholde prestasjonsevnen i større grad over tid, altså de har bedre utholdenhet, sier Skattebo.

Også Øyvind B. Sandbakk, professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, og leder for Senter for Toppidrettsforskning, forteller at kjønnsforskjellene minsker på lange distanser, men at menn fortsatt har en liten fordel med mere muskler og høyere oksygenopptak.

– Men i forhold til jakt så er jo ikke det en konkurranse, men handler vel gjerne om å holde ut lenge på lav intensitet og være tålmodig. Og da ser jeg ingen grunn til at godt trente kvinner skal ha dårligere forutsetninger enn menn, sier professoren.

Overfører fordommer til fortiden

– Dette er to artikler som er med på å bevisstgjøre våre egne holdninger til hvordan vi forstår forhistorien, og hvordan vi overfører våre egne fordommer til fortiden, sier Axel Mjærum.

Han er arkeolog ved Kulturhistorisk museum i Oslo og har forhistorisk arkeologi med fokus på blant annet jakt og fangst som sitt hovedfelt.

– Akkurat som i dag så var jakt i steinalderen kulturelt betinget først og fremst, og det er ikke fysiske begrensninger for at kvinner kan drive med jakt, sier han.

– Det har derimot barn og eldre. Når det gjelder det fysiske så var det nok ikke kjønn som først og fremst begrenset, men alder.

Noe har vært kjønnsdelt

De amerikanske forskerne skriver om en type jakt som ikke har vært drevet noe særlig i Norge, selv ikke i steinalderen, forteller Mjærum.

– Norsk steinalder, som begynner når isen forsvinner for 11 000 år siden, var et samfunn med kompleks teknologi, de brukte mange former for jakt, fiske og sanking. Det er ingen tvil om at noe av det har vært kjønnsdelt, men nøyaktig den inndelingen er noe som hele tiden bør diskuteres, mener han.

Storviltjakt i Norge har blitt knytta til menn og prestisjejakt, og det står sterkt i arkeologisk forskning, ifølge Mjærum. Samtidig viser nye blikk på kildematerialet at fortellingen er litt mer nyansert.

– Det var nok ikke grupper av menn som dro en uke til fjells og jakta reinsdyr, men heller familiegrupper som dro opp og utnyttet et bredere spekter av ressurser.

Kildematerialet fra så langt tilbake er begrenset. Det setter grenser for hva man kan slutte seg til, påpeker Mjærum.

– Verdien til disse artiklene ligger i at de minner oss på hvor kulturelt betinget dette er. Vi kan ikke ta jakttradisjonen fra tidlig 1900-tall og la det forme oppfatningen av hva steinalderen var.

Å se kvinner i fortiden

Arkeolog Marianne Moen synes studiene er spennende.

– Jo lenger tilbake vi går i tid, jo mer sannsynlig er det at kjønnsmønstrene var annerledes enn vi kan forestille oss, sier Moen.

– Vi vet jo at kvinner gjerne har en høyere grad av utholdenhet. Det er jo helt riktig, så det høres godt fundamentert ut i virkeligheten.

Selv har hun blant annet forsket på hvorvidt også kvinner var krigere under Vikingtiden.

– Jeg tror absolutt at de var det. Vi ser helt tydelig at de fantes, sier Moen.

– Men vi har mindre konkret materiale som peker på det, og med det vi har så ser vi at de var færre enn mennene.

Forskere som setter søkelys på kvinners rolle på denne måten anklages gjerne for å bedrive ønsketenkning, ifølge Moen.

– Som kjønnsforsker får du høre at du ser kvinner i fortiden fordi du har lyst til å se det. Men det kan du si om den tradisjonelle historien også. At det bare fantes sterke menn. Det er jo også ønsketenkning.

Referanse:

Ocobock, Cara og Sarah Lacey, Woman the hunter: The physiological evidence, American Anthropologist, sammendrag, September 2023

Ocobock, Cara og Sarah Lacey, Woman the hunter: The archaeological evidence, American Anthropologist, sammendrag, September 2023

LES OGSÅ:

Hvor gamle var menn og kvinner da de fikk barn for flere tusen år siden?

Slik så en norsk gutt ut for 8.000 år siden

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!