Denne norsk-svenske kanonen kan være Europas eldste
Kanonen var ladet og klar til kamp da den havnet på havets bunn for 600 år siden utenfor det som var en norsk middelalderby.
Publisert
En gammel skipskanon ble funnet av en fritidsdykker på 20 meters dyp i 2001 utenfor kystbyen Marstrand i Sverige.
Den vitner om en trøblete tid
for både sjøfolk og kystbefolkning, ifølge en pressemelding fra Göteborgs universitet.
I en ny studie forteller forskere om utviklingen av våpenbruk både på land og til havs.
De antar at kanonen er fra et sunket skip.
Fortsatt krutt igjen
Forskerne tror at kanonen ble brukt som våpen på skipet, altså at den er en såkalt skipskanon.
Våpenet hadde nemlig fremdeles en ladning i kruttkammeret da den ble funnet. Kanonen var altså klar til kamp da den havnet på havets bunn for 600 år siden.
Takket være de bevarte kruttrestene var det også mulig å datere funnet ved hjelp av karbon 14-metoden.
Resultatet viser at Marstrandskanonen mest sannsynlig stammer fra 1300-tallet, noe som gjør den til et av de eldste artillerivåpnene som finnes i Europa.
Overraskende funn
– Dette er jo veldig spennende! sier Bjørn Bandlien, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han er gledelig overrasket over at den gamle skipskanonen ble funnet i det som en gang var norske farvann.
Det er nemlig slik at Marstrand var norsk i middelalderen. Faktisk var den en av de rikeste norske byene på denne tiden.
– Marstrand fortjener å få mer oppmerksomhet som en viktig norsk by i middelalderen, ifølge Bandlien.
Den ble grunnlagt på 1200-tallet, særlig på grunn av de rike sildefiskeriene, og fikk byprivilegier i 1442.
Den gamle skipskanonen kan ha vært om bord på et norsk skip som beskyttet sildeeksporten, men den kan også ha stått på et skip på fiendtlig side i de urolige tidene på slutten av 1300-tallet, påpeker Bandlien.
Konflikter på havet
På 1300-tallet var det mye strid mellom de store nordeuropeiske skipsfartsaktørene, nemlig hanseatene, England og Holland.
– Handelsfart var svært utsatt i disse konfliktene,
og kapringer og beslag av skip og last var vanlig, skriver Staffan von Arbin, marin-arkeolog ved Gøteborgs Universitet, i en epost til forskning.no.
Han er en av forskerne bak den nye studien.
– I 1368 angrep en koalisjon bestående av blant annet Sverige, Mecklenburg, Holstein og en lang rekke hansabyer den sørnorske kysten og brente, plyndret og herjet, forteller Arbin.
Angrep på Marstrand
Marstrand var en av byene som ble brent.
– Skipet som kanonen tilhørte, kan ha vært en del av denne angrepsflåten. Men den kan også være fra en helt annen konflikt, ifølge Arbin.
Havet var altså en arena for krig og elendighet, derfor var flere av skipene utstyrt med våpen slik som skipskanoner.
– Det å være sjømann på 1300-tallet betydde nok et hardt og risikabelt liv. Ulykker, forlis og sykdommer var vanlig, og risikoen for å bli angrepet av fiendtlige skip og pirater var svært reell, skriver Arbin.
Plyndret av sjørøvere
I 1393 ble en annen populær norsk havneby plyndret av tyske
pirater, nemlig Bergen. Flere skip utenfor vågen ble smadret til pinneved da store piratskip
seilte rett inn i dem. Sjørøverne brente bygninger, stjal eiendeler og
drepte innbyggere.
– Det var særlig på 1390-tallet og begynnelsen av 1400-tallet at de såkalte Vitaliebrødrene herjet, sier Bjørn Bandlien.
Vitaliebrødrene var en gruppe sjørøvere som seilte og plyndret i områder i Østersjøen, særlig i årene 1391 til 1398. Det var de som også plyndret Bergen en rekke ganger.
– Mange
skriftlige dokumenter vitner om piratangrep langs norskekysten. Vitaliebrødrene angrep og plyndret Marstrands havn minst to ganger i løpet av
slutten av 1300-tallet, bekrefter Staffan von Arbin.
Var det kanskje disse piratene kanonen var ment til å beskytte nordmennene mot? Eller var det sjørøverne selv som var utrustet med kanoner?
Ikke en spesielt bra kanon
Da forskerne så nærmere på skipskanonen, viste seg at den ikke var særlig robust.
En kjemisk analyse av metallet som ble brukt i støpningen, viser en kobberlegering som inneholder rundt 14 prosent bly og kun mindre mengder tinn.
Denne legeringen er langt fra optimal for kanonstøping, ifølge de svenske forskerne.
Sannsynligvis ville kanonen ha gått i stykker hvis den ble brukt mye.
– Helt åpenbart hadde ikke den som støpte kanonen den nødvendige kunnskapen og forståelsen av egenskapene til ulike kobberlegeringer, ifølge Arbin.
Kan de finne skipsvraket på havbunnen?
Liknende kanoner – altså traktformede kanoner – er vanligvis datert til 1400- og 1500-tallet. Men akkurat dette funnet tyder altså på at modellen fantes allerede på 1300-tallet.
De bevarte ladningsrestene i kruttkammeret viser også at bruken av patroner, en type ferdigpakkede kruttladninger, kom i bruk mye tidligere enn kjent.
Nå vil Arbin og kollegaene hans prøve å finne skipet som kanonen tilhørte.
Selv om det sannsynligvis er sterkt nedbrutt og knust, skal det være mulig å finne spredte vrakrester hvid man gransker funnstedet nøye, ifølge Arbin.
Marstrandkanonen ble funnet i 2001 og er ligger i dag på Bohuslän museum.
———
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanse:
Staffan von Arbin m. fl:The Marstrand Cannon: The earliest evidence of shipboard artillery in Europe? The Mariner's Mirror. September 2023.
Piratkrigene i Bergen. Nasjonalbiblioteket. Desember 2021
