Bildet er fra Tirpitz-museet i Blåvand og illustrerer Sønderside, slik man forestiller seg det så ut, før bosetningen ble rammet av «Den store drukningen».
Bildet er fra Tirpitz-museet i Blåvand og illustrerer Sønderside, slik man forestiller seg det så ut, før bosetningen ble rammet av «Den store drukningen».

Arkeologer finner spor etter en av Danmarks viktigste middelalderhavner. Hvordan kunne den forsvinne så plutselig?

En gruppe arkeologer har funnet nye spor etter havnebyen Sønderside, som forsvant i 1634. Men hvordan kunne en av de største bosetningene i middelalderens Danmark forsvinne så brått?

«Den viktigste havnen på hele Jylland.»

Slik beskrev den nederlandske kartografen Lucas Janszoon Waghenaer middelalderhavnen Sønderside i 1585.

Nylig fant arkeologene nye spor fra Sønderside, som nå ligger gjemt under sand og vann på Vest-Jylland.

– Det gikk veldig bra. Vi fant flere anomalier i området der Sønderside lå, noe som viser at det en gang var en by som forsvant i bølger, hav og sanddyner, sier arkeolog Lene B. Frandsen fra Vardemuseerne.

De nye funnene er gjort i samarbeid med arkeologer fra Universitetet i Kiel i Tyskland og det arkeologiske museet i Schleswig-Holstein.

De har erfaring med å bruke geomagnetiske metoder, og det var nettopp det som trengtes i området der Sønderside antas å ha ligget.

Det var også den metoden noen av de samme arkeologene brukte for å kartlegge Rungholt, «Nordens Atlantis», som ble ødelagt på én natt i 1362.

Og faktisk har Rungholt og Sønderside mye til felles. Sønderside, som lå i nærheten av landsbyen Ho like sør for Blåvandshuk og nord for Esbjerg, forsvant også ganske plutselig, selv om det var en stor og viktig bosetning i 1600-tallets Danmark.

Mens Rungholt ble utslettet av stormfloen «Den store drukningen», spiller den rundt 300 år yngre «Den andre store drukningen» en rolle i historien om Sønderside.

Men hva slags sted var egentlig Sønderside og hvordan kunne en så viktig middelalderhavn forsvinne på så kort tid?

Dansk fiske på 1500-tallet

På 1500-tallet var fiske av avgjørende betydning for dansk økonomi – og er faktisk sterkt undervurdert av mange historikere, forteller Poul Holm.

 

– I forbindelse med forskningen min har jeg beregnet eksportverdien av fisket på vestkysten av Jylland, og den er helt på høyde med eksporten av dansk okse, som vanligvis regnes som Danmarks viktigste eksportprodukt i middelalderen, sier Holm.

 

Det var først og fremst store byer i sør, som Hamburg, som importerte fisk fra Danmark, og den kom ofte med skip fra Sønderside.

 

– På dette tidspunktet er Sønderside den viktigste havnen på vestkysten av Jylland og et nøkkelpunkt for fiske. Det har vært en enorm aktivitet, sier Holm.

En sprudlende middelalderhavn

Sønderside var et levende sted med en stor naturhavn, mye næringsvirksomhet og over 600 aktive fiskere i høysesongen.

Trolig var det en sammenhengende bebyggelse av bindingsverkshus, små rorbuer og kroer langs havnefronten, trolig seks til åtte kilometer lang.

Det sier Poul Holm, professor i historie ved Trinity College Dublin i Irland, som har vært involvert i den nye forskningen i området.

– Det var mye aktivitet i byen i form av fiskere, kjøpmenn, vertshusholdere og prostituerte. På den tiden var Sønderside en av Danmarks største bosetninger med mellom 1.200 og 1.500 mennesker i høysesongen, sier Holm.

Til sammenligning hadde Ribe og Helsingør – to av Danmarks største byer på den tiden – mellom 4.000 og 5.000 innbyggere.

På Lucas Janszoon Waghenaers kart over en del av Jyllands vestkyst kan du se Sønderside like rundt midten av kartet, stavet på nederlandsk: «Suurzijt».
På Lucas Janszoon Waghenaers kart over en del av Jyllands vestkyst kan du se Sønderside like rundt midten av kartet, stavet på nederlandsk: «Suurzijt».

En by utenfor loven

Sønderside kan imidlertid beskrives som en slags «ville vesten», der slagsmål, smugling og drap nærmest var dagligdags.

– Det var avsidesliggende og preget av lovløshet, kaos og tvilsomme mennesker, noe som faktisk førte til at kongen måtte gripe inn, forteller Holm.

Det er en av grunnene til at vi vet mye om Sønderside i dag.

Kongen sørget blant annet for oppmålinger og en rekke rettssaker.

Slagsbror i Sønderside

Sønderside var ikke bare befolket av fattigfolk, fiskere og prostituerte. Det vitner historien om kjøpmannen Morten Nielsen om.

– Han gjorde det godt. Han eide et stort hus med seks vinduer på Sønderside og tre skip. Det ene ble brukt til å handle tømmer i Norge og fisk i Tyskland, mens de andre var fiskebåter, forteller Holm.

Nielsen var imidlertid ikke bare kjent for sin rikdom og suksess. Han var også en svært voldelig mann.

– Dokumenter viser blant annet at han på et tidspunkt slo broren sin halvt i hjel i Varde, sier Holm.

Til slutt fant ikke lokalbefolkningen i Sønderside seg i Nielsens voldelige oppførsel. De vitner om at han er en trollmann.

– Han ble dømt i hekseprosessene, sier Holm.

Nielsen klarer å rømme og forsvinner deretter ut av historien. Hans store hus, foretak og formue blir overdratt til hans kone, som driver det videre med stor suksess.

Helt til katastrofen inntreffer i 1634.

Dikene på Vest-Jylland klarte ikke å stoppe stormfloen i 1634
Dikene på Vest-Jylland klarte ikke å stoppe stormfloen i 1634

«Jeg har sett forferdelige ting»

Natten mellom 11. og 12. oktober 1634 ble Danmark rammet av en stormflo som i løpet av noen timer gjorde alle kart over Vest-Jylland foreldet.

Holmen Føjenæring ble fullstendig skylt bort, øya Langli, som tidligere var et område på fastlandet, ble dannet, og Sønderside ble hardt rammet.

En nederlender som overlevde den skjebnesvangre natten, vitner i en beretning om den traumatiske opplevelsen.

«Jeg har vært på stranden og sett forferdelige ting. Utallige døde mennesker og dyr sammen med bjelker fra hus, knuste vogner, masse ved, halm og søppel», skriver Jan Leeghwater i sin beretning.

Det er umulig å si hvor mange som døde, men det antas at mellom 8.000 og 15.000 mennesker døde langs Vadehavskysten.

Seks meter over normalen

Nordsjøens bølger slo inn over sanddyner, diker og bygninger og fikk katastrofale følger for mange byer på Jyllands vestkyst. Sønderside var et av stedene som ble hardest rammet.

– Det ble faktisk gjort en inspeksjon av området kort tid før ulykken og igjen like etterpå. Og her ser man at det området som kalles Føjenæring, er borte. Det er en to kilometer lang strekning som er borte. Rett og slett borte, sier Poul Holm.

I Ribe vitner en såkalt stormflo-søyle om hvor voldsom stormfloen var.

En stormflo defineres vanligvis ved at vannstanden er mer enn tre meter over normalen.

Den øverste ringen på stormflo-søylen i Ribe, seks kilometer fra kysten, viser at vannet i 1634 nådde litt over seks meter over normalen.

Ringene på søylen markerer høyden på ulike stormfloer siden 1600-tallet. Den øverste ringen viser hvor høyt «den andre store drukningen» nådde.
Ringene på søylen markerer høyden på ulike stormfloer siden 1600-tallet. Den øverste ringen viser hvor høyt «den andre store drukningen» nådde.

Den siste spikeren i kisten

Men allerede i årene før naturkatastrofen i 1634 var Sørsiden i trøbbel. Ikke på grunn av en naturkatastrofe, men av økonomiske årsaker.

– Det danske fiskeriet var på topp på 1500-tallet, men så gikk det nedover på 1600-tallet. Det førte til at hele vestkysten av Jylland ble utarmet, sier Holm.

På denne tiden ble det europeiske markedet oversvømt av enorme mengder fisk, og de danske fiskerne kunne ikke hamle opp med konkurransen.

– Både Frankrike og England bygde opp en enorm produksjon og eksport av saltfisk fra Newfoundland, som de solgte til Tyskland og hele det kontinentale markedet, sier Holm.

Samtidig var det en liten istid på denne tiden, noe som resulterte i flere og kraftigere stormer. Biskopen i Ribe, Peder Hegelund, skrev om dette i dagboken sin.

– Han har notert seg store ulykker der ute i noen tiår. Den 24. april 1572 sank for eksempel ni fiskebåter. Det var 12 mann om bord på hvert skip, så 108 menn døde på én natt, sier Holm.

I de følgende tiårene noterte Hegelund flere store forlis, og de spilte også en viktig rolle undergangen for Sønderside.

«Den andre store drukningen» var imidlertid den siste spikeren i kisten for Sønderside.

Hvor ille var egentlig Morten Nielsen?

Her er en liste over noen av de forseelsene Morten Nielsen skal ha begått gjennom en årrekke, ifølge boken Gamle Sydvestjyske Fiskerlejer:

 

I 1599 brukte Nielsen kniv mot J. Jessen i Rejsby og fikk en bot på 5 daler.

Kort tid etter stakk han også ned presten Knud i byen Ho og fikk en bot på 30 daler.

I 1605 slo han Th. Jørgensen fra Sønderside.

I 1611 stakk Nielsen ned en annen J. Jessen, som kom fra Bredmose, og i samme slengen rev han i stykker Mads Jensens krage.

Senere rev han skjegget av en person fra Varde.


Kilde: Gamle fiskerleirer på Sørvest-Jylland

Jakten på en forsvunnet by

Det har gått rykter om Sønderside i mange år, men det er ennå ikke funnet så mange spor.

Så langt har arkeologene brukt geomagnetiske metoder og tatt noen få jordprøver i området i jakten.

Men det er ikke første gang Lene B. Frandsen har vært ute og lett etter Sønderside.

– I 1996 gravde vi i et lite område på om lag 100 kvadratmeter og fant blant annet et hus som tilhørte en skredder, sier Lene B. Frandsen.

På gulvet i huset fant de potteskår, leirskåler, fat og en rekke fiskekroker, men også fingerbøl, kroker, klesklyper og andre gjenstander som viser at huset har tilhørt en skredder.

– Da vi startet den nye magnetiske kartleggingen her i 2023, var det første området vi undersøkte der vi visste at Skredderhuset lå. Og her dukket det opp en klar og tydelig anomali, sier Frandsen.

Dette funnet ga dem grunnlag for å konkludere med at de andre anomaliene de fant i området, kunne skjule flere hus.

I 1996 klarte Lene B. Frandsen og hennes kolleger restene av et hus som har tilhørt en skredder i Sønderside. Kort tid etter at bildene ovenfor ble tatt, ble vestkysten - ironisk nok - rammet av en kraftig storm som satte en stopper for utgravningene på Sønderside.
I 1996 klarte Lene B. Frandsen og hennes kolleger restene av et hus som har tilhørt en skredder i Sønderside. Kort tid etter at bildene ovenfor ble tatt, ble vestkysten - ironisk nok - rammet av en kraftig storm som satte en stopper for utgravningene på Sønderside.
– Plutselig var det veldig høy vannstand, nesten stormflo, og da måtte vi trekke oss tilbake. Vi ble aldri ferdige med utgravningene i det lille huset, sier Lene B. Frandsen.
– Plutselig var det veldig høy vannstand, nesten stormflo, og da måtte vi trekke oss tilbake. Vi ble aldri ferdige med utgravningene i det lille huset, sier Lene B. Frandsen.
I år dro Lene B. Frandsen ut for å undersøke Sønderside igjen. Denne gangen derimot med nye metoder og verktøy som den merkelige vognen på bildet, som brukes til å gjennomføre geomagnetiske undersøkelser. Dette er to av Lenes kolleger på bildet.
I år dro Lene B. Frandsen ut for å undersøke Sønderside igjen. Denne gangen derimot med nye metoder og verktøy som den merkelige vognen på bildet, som brukes til å gjennomføre geomagnetiske undersøkelser. Dette er to av Lenes kolleger på bildet.

Flere undersøkelser i vente

For øyeblikket venter Frandsen og kollegene hennes på svar fra de arkeologiske undersøkelsene fra juni i år, men hun vil fortsette å lete.

– Nå vet vi at metoden fungerer og da kan vi begynne å undersøke hvor omfattende stedet faktisk var. Og jeg vil snart ut for å grave igjen, sier Frandsen.

Foreløpig planlegger de å komme tilbake neste sommer.

Da kommer de kanskje over restene av et stort hus som har tilhørt en viss Morten Nielsen.

Slik så det ut da Lene B. Frandsen og kollegene hennes gjennomførte geomagnetiske undersøkelser i jakten på Sønderside. (Video: Lene B. Frandsen)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS