Målet om å få fleire i arbeid er på ingen måte nytt – men det har vist seg svært vanskeleg å få til i praksis.
– Det er derfor viktig at dei som arbeider i frontlinja i velferdsstaten, har ei historisk og institusjonell forståing av kvifor det er vanskeleg, seier professor Lars Inge Terum. Saman med professor Heidi Moen Gjersøe har han skrive boka Boka «Flere i jobb, færre på trygd? Arbeidsinkludering i velferdsstatens frontlinje».
Nye omgrep
– Vi argumenterer for at dei som «gjer» arbeidsinkludering og inntektssikring, må ha evne til å skildre, analysere og evaluere det dei gjer, seier han.
Dei siste tjue åra har vi snakka om «arbeidsinkludering». «Attføring» var det sentrale omgrepet på 1950-60-talet. Kvifor dukkar nye omgrep opp til å beskrive det same? Eller er det noko som er nytt og annleis no? Kva, i tilfelle? spør forfattarane.
Forfattarane av boka: Lars Inge Terum, er professor emeritus ved Senter for profesjonsforsking, og Heidi Moen Gjersøe er professor ved VID vitskaplege høgskole og Kompetansesenter for arbeidsinkludering KAI.(Foto: Oslomet)
Arbeidsinkludering føreset inntektssikring
Dei understrekar at arbeidsinkludering ikkje kan forståast uavhengig av inntektssikring. Inntektssikring tyder ordningar eller tiltak som skal sørgje for at du framleis har ei inntekt dersom du mistar eller får redusert arbeidsinntekt. Døme er sjukepengar, dagpengar eller uføretrygd.
– Ikkje berre er det slik at dei som skal inkluderast i arbeid, som regel lever på ulike former for inntektssikring. Det er også to ulike delar av velferdsstaten som står i eit spenningsfylt forhold til kvarandre, som det er viktig å utforske, seier Terum.
Denne spenninga handlar blant anna om korleis arbeidsevne blir forstått.
– Det som er felles, er at merksemda blir retta mot arbeidsevne. Samtidig er perspektiva ulike: Inntektssikringa er primært opptatt av om arbeidsevna er sett ned. Arbeidsinkluderinga legg mest vekt på «restarbeidsevne», meiner professoren.
Ulik problemforståing gir ulike tiltak
Forfattarane peikar på at kva som blir oppfatta som problemet, har mykje å seie for kva tiltak som blir valde.
– Ein fare er at problemforståinga blir tatt for gitt. Då risikerer vi også at tiltaka blir tatt for gitt – sjølv om dei ikkje nødvendigvis treffer det eigentlege problemet, seier Gjersøe.
Feil problemforståing kan til dømes føre til at ein tilbyr kurs til ein person som eigentleg treng helsehjelp.
Om KAI
Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) er eit samarbeid mellom OsloMet og Nav.
KAI har som mål å styrkje kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling på område som er viktige for arbeidsinkludering.
Eit bidrag til felles ramme og språk
Boka «Fleire i jobb, færre på trygd» er retta mot studentar i helse- og sosialarbeidarutdanningane.
– Ut frå dei nasjonale retningslinjene skal studentane no ha undervisning i arbeidsinkludering, seier Heidi Moen Gjersøe.
Boka har også tilsette i Nav som målgruppe.
Annonse
– Nav rekrutterer medarbeidarar frå mange utdanningar. Boka kan vere eit bidrag til å utvikle ei felles ramme og eit felles språk, legg Lars Inge Terum til.
Etterlyser meir kunnskap
Forfattarane meiner det trengst meir kunnskap om samanhengen mellom fleire i arbeid og færre på trygd. Dei meiner at det er openbert at kunnskapen om kva som bidrar til at å få fleire i arbeid, er avgrensa.
Denne typen kunnskap er krevjande å utvikle. Arbeidsinkludering blir påverka av eit komplekst samspel mellom individuelle, strukturelle og institusjonelle forhold. Effektane av tiltak er ofte kontekstavhengige og vanskelege å måle. Dette inneber likevel ikkje at ambisjonen om kunnskapsutvikling bør oppgivast, men snarare at det er behov for systematisk utprøving, evaluering og kritisk refleksjon i praksisfeltet, meiner forfattarane.
Referanse:
Heidi Moen Gjersøe og Lars Inge: Flere i jobb, færre på trygd? Arbeidsinkludering i velferdsstatens frontlinje. Universitetsforlaget, 2026. (Samandrag)
