Trang skoleøkonomi kombinert med enkeltelever som har krav på tilrettelegging.
Læreres metodefrihet kombinert med føringer fra myndighetene.
For en rektor kan etiske dilemmaer stå i kø, og de er nødt til å ta en rekke vanskelige valg.
Arbeidet til en rektor innebærer noen særegne utfordringer. Spesielt i å navigere i relasjoner med lærere, elever og foresatte.
– En rektors arbeid består av å håndtere motstridende hensyn, sier forsker Kathrine Reine ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på OsloMet.
– Som rektor må du ta valg som vil få konsekvenser som du må eie og finne begrunnelse for senere. Og konsekvensene er aldri like gode for alle.
Reine er en av forfatterne av en ny bok som springer ut av et forskningsprosjekt. Der har OsloMet-forskere intervjuet 53 skoleledere fra grunnskoler og videregående skoler over hele landet.
Fire tenkemåter
Forskerne har beskrevet fire ulike roller eller tenkemåter, som skoleledere bruker. Det er blant annet for å synliggjøre dilemmaene.
De ønsker også å gi rektorer noen verktøy for å navigere i.
Rollene har de kalt byråkraten, kunstneren, megleren og vokteren.
– De ulike tenkemåtene setter forskjellige hensyn i forgrunnen. Men de er ikke motsetninger. En rektor bruker typisk flere ulike tenkemåter for å håndtere samme situasjon, sier professor Andreas Eriksen ved Senter for profesjonsforskning.
Byråkraten
Byråkraten går gjerne rett til regler og forskrifter.
Hen vil ha det formelle i orden og følge prosedyrer.
– Denne tankegangen har en legitim plass, men man kommer bare et stykke på vei med den, sier Eriksen.
Kunstneren
I tillegg til å ta hensyn til det formelle må rektorer også ha rom for å bruke magefølelsen.
Annonse
Her kommer kunstneren inn i bildet.
– Kunstneren et viktig supplement til byråkraten. En rektor kan ikke alltid finne formelle svar på hva som er etisk riktig å gjøre, sier Eriksen.
Et eksempel er mobbesaker.
Hvis rektor skal kunne ta stilling til hva krenkende atferd innebærer, gir ikke lovens begreper så mye mening alene. Hen må også være følelsesmessig påkoblet, mener professoren.
Megleren
Rektorens dilemmaer kan gjøre det vanskelig å ta valg, men hverdagen krever ofte pragmatisk handling.
Ettersom det ofte kan være uenighet knyttet til handlingene, må rektor noen ganger tenke som en megler.
– Megleren er opptatt av at situasjonen må få en løsning og at partene må bli så fornøyde som mulig. Samtidig må skolens omdømme ta minst mulig skade, sier Eriksen.
Vokteren
Den siste tenkemåten handler om den etiske kjernen i rektorjobben.
Vokteren skal sørge for at beslutninger og handlinger er i tråd med skolens verdier.
– Vokteren sørger for at prinsipper som likeverd, inkludering, omsorg og respekt blir ivaretatt, sier han.
Annonse
– En god start for felles forståelse og samarbeid
Det er stort behov for å utvikle profesjonen som rektor, styrke forståelsen av rollen og bygge en god samarbeidskultur mellom lærere og ledere, sier Geir Røsvoll.
Han er leder i Utdanningsforbundet og en av innlederne da boka nylig ble lansert.
Røsvoll vektla da at profesjonsfellesskapet må ta de vanskelige diskusjonene om skolen for at feltet skal utvikle seg profesjonelt.
– Mer utforskning av profesjonsetikk er en god start for felles forståelse og samarbeid, sa han.
– Skolens oppdrag må realiseres innenfra i tett samspill med skoleledelsen.
Profesjons-fellesskapet må ta de vanskelige diskusjonene om skolen for at feltet skal utvikle seg profesjonelt, sa leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll under boklanseringen ved OsloMet.(Foto: Olesia Fesenko / OsloMet)
De trenger et fellesskap
For å kunne ta kloke valg som rektor, trenger hen å være del av sterke profesjonsfellesskap både i og utenfor egen virksomhet, forteller Kristin Helstad.
Hun er professor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.
– For å kunne handle med rektorhatten på har rektorer behov for å delta i fora der de kan teste argumenter og skape en felles forståelse, sier hun.
Norhild Joleik (til venster), Kathrine Reine, Kristin Helstad og Andreas Eriksen har forsket på rektorers dilemmaer, relasjoner og tenkemåter.(Foto: Siv Tonje S. Håkensen / OsloMet)
Eksempler på slike fora er rektornettverk på tvers av skoler, og skolenes ledergrupper.
Forsker Norhild Joleik ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning legger til at slike fora også er viktig for det emosjonelle arbeidet som rektorollen innebærer.
Annonse
– Når rektorer skal håndtere dilemmaer, kan de trenge kollegaer som forstår hva dette innebærer, og som de kan drøfte vanskelige vurderinger med, sier hun.
– Dette krever også at skoleledere utvikler et språk for å sette ord på erfaringer.
Boka Å tenke som en rektor. Profesjonsetikk for skoleledere springer ut et forskningsprosjekt om profesjonsetikk og skoleledelse som ble utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet i 2023–2024.
Prosjektleder var Kristin Helstad ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.
I tillegg deltok Norhild Joleik og Kathrine Reine fra samme fakultet, og Andreas Eriksen fra Senter for profesjonsforskning.
