I Oslo lever folk 6,7 år kortere på Sagene enn Vestre Aker

Kristian Heggebø er forsker på OsloMet. Han har brukt registerdata til å undersøke dødelighet i Oslos 15 bydeler.

– Faktisk er forskjellen i forventet levealder mellom Sagene og Vestre Aker omtrent som forskjellene mellom Norge og Montenegro eller Saudi-Arabia, sier Heggebø.

Han har blant annet sett på forventet levealder i Oslos bydeler i to 15-årsperioder (2002–2016 og 2008–2022).

I den første perioden var forventet levealder lavest på Sagene med 76,5 år. I Vestre Aker kunne man forvente å leve hele 6,7 år lenger, altså 83,2 år.

Også i andre periode var det de samme to bydelene som skilte seg ut på topp: Vestre Aker med 84,6 år. På bunn lå Sagene med 78,8 år.

De fire store faktorene som påvirker levealder

Sett bort fra biologi: Hva kan påvirke hvor lenge vi lever?

– Det er tre overordnete forklaringer: materielle forhold, psykososialt stress og helseatferd eller livsstil. For sistnevnte snakker vi ofte om de fire store: røyking, drikking, mosjon og kosthold, svarer Heggebø.

Han mener vi kan komme et stykke på vei ved å ta gode valg. Dette er likevel på ingen måte avgjørende alene.

– Hvis vi sammenligner folk som på papiret har helt like sunt levesett, men de har ulik utdanningslengde og/eller inntekt, så er det en sterk statistisk tendens til at de som er høyere opp i samfunnshierarkiet, lever lenger uansett, sier han.

Bydelen som skiller seg ut

Noe overrasket forskeren: Én bydel skilte seg ut i begge periodene han undersøkte.

– Sosioøkonomiske ressurser påvirker dødelighet jevnt over for alle i Oslo. I begge perioder ser det likevel ikke ut til å ha like stor innvirkning på dødsrisiko i bydel Bjerke, sier Heggebø.

I nesten alle bydeler har det noe å si hvor høy inntekt og formue du har og hvilken tilknytning du har til arbeidsmarkedet. Bjerke er et unntak.

– Betydningen av sosioøkonomiske ressurser er klart dempet i Bjerke. Det er litt mystisk for meg. Og her kommer nok statistikken til kort. Her må såkalt kvalitative forskere på banen og snakke med innbyggerne om hvorfor det er slik, sier Heggebø.

Kvalitative studier brukes av forskere for å gå mer i dybden. De bruker gjerne observasjoner, intervjuer eller studerer case.

Heggebø har diskutert funnet med forskerkolleger. De har flere teorier.

– Bjerke scorer verken best eller verst på statistikker over inntekt, formue, arbeidsmarkedstilknytning, inn- og utflytting eller annet. De er ofte midt på treet. Jeg tror nok at sammensetningen av befolkningen har mye å si her. En kollega, Marianne Takle, sa det fint med at Bjerke kanskje er så nært et egalitært samfunn i Oslo som du kommer, sier han.

Bjerke har altså en befolkning med variert bakgrunn og ulike utgangspunkt, men innbyggerne omgås i hverdagen. I samme bydel bor folk i høyblokker og villaer.

Hvorfor er Sagene på bunn?

Vestre Aker ligger altså på topp og Sagene på bunn for forventet levealder. På det meste er forskjellen hele 6,7 år.

– Det er ganske mye. Sagene har jo blitt gentrifisert de siste årene. Det vil si at innflyttere med mer økonomisk og kulturell kapital har strømmet til bydelen. Men den positive effekten på levealder vil vi nok muligens ikke se før om 10–20 års tid, sier Heggebø.

Det tar tross alt tid før innflytterne dør.

– Vi må ha med oss det historiske perspektivet. Det er fortsatt mange med dårlige levekår som bor i bydelen. Det er folk som lever i til dels dyp fattigdom, sier han.

– Psykososialt stress teller nok

Heggebø tror stress og trange økonomiske kår påvirker helsen og levealderen til innbyggerne på Sagene.

– Om du hele tiden er bekymret for om du kan betale regninger, om du kan være en god støtte for barna dine, så har du et psykososialt stress som aldri forlater kroppen. Og det teller nok tungt negativt gjennom livsløpet, sier Heggebø.

Det er med andre ord flere negative helsekonsekvenser ved å befinne seg nederst på den sosioøkonomiske rangstigen.

Flest kommunale boliger på Sagene

Men hvis Sagene er så gentrifisert, hvorfor bor så mange der under dårlige levekår?

– Det er fortsatt mange mottakere av sosialhjelp i bydelen. Langt fler er samlet der enn i andre bydeler i byen. Så det er ikke tilfeldig hvor de aller mest sårbare er bosatt i denne byen, sier han.

Heggebø forteller at personer som bor varig i kommunal bolig, har svært høy dødsrisiko i seks bydeler: Sagene, Frogner, Ullern, Nordre Aker, Stovner og Østensjø.

Den høyeste andelen kommunale boliger i Oslo finner vi nettopp på Sagene med 2.399 boliger, ifølge SSB.

Til sammenligning er det 609 kommunale boliger i Vestre Aker og bare 436 i Nordre Aker.

Grünerløkka også blant bydelene som scorer dårligst

Andre bydeler med lav forventet levealder er blant annet Grorud, Gamle Oslo og Grünerløkka.

– Selv om du kanskje forbinder Grünerløkka med gentrifisering, teller også det historiske perspektivet der. Og om vi ser på dødsfall i periodene 2011–2013 og 2021–2023, er det mange som har levd harde liv, sier Heggebø.

Dette er personer som typisk har hatt slitsomme industriyrker, og som ifølge forskeren, har en tung bagasje og kan ha opplevd «masse dritt».

– Rett og slett. Men de har blitt boende i bydelen, også mens den har blitt gentrifisert. De har blitt eksponert for et stadig freshere og hippere nabolag, men det har ikke hatt noen særlig innvirkning på deres egen helsesituasjon, sier han.

 Disse bydelene ligger på topp

Bydelene med høyest forventet levealder er Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og Nordstrand.

– Den høye forventede levealderen her handler ikke bare om materiell velstand og lang utdanning, tror jeg. Jeg vil gå såpass langt som å kalle det en annen type privilegium: frihet.

Heggebø tror ikke nødvendigvis mer penger i seg selv påvirker helsen blant disse privilegerte gruppene. Det er heller opplevelsen av frihet som penger kan føre med seg.

– Det at du har god nok økonomi til å håndtere alle slags problemer du støter på, og at du har en jobb som gir deg stor fleksibilitet, tror jeg er ganske avgjørende, sier Heggebø.

Han peker på at tradisjonelle arbeiderklasseyrker ofte er mer styrt av klokka. De er gjerne mer fysisk belastende, samtidig som de betaler mindre.

Finner også forskjeller i dødsårsaker

Hjerteinfarkt forekommer ofte som dødsårsak i Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Det er sjeldnere på Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker.

– Det er krevende å gi et krystallklart svar på hvorfor det er slik. Det kan imidlertid være sosiale og geografiske ulikheter i tilgangen til livreddende helsehjelp, sier han.

Kreft er en annen indikator på ulikheter i dødsårsaker.

– Hvor mange som dør av kreft, varierer også mellom bydelene, men om du ser på hvor mange som får kreft er det nesten ingen forskjell etter hvor man bor i byen, sier Heggebø.

 Opphopning av mer dødelige krefttyper

I Gamle Oslo, Grünerløkka, Alna, Sagene, Grorud og Stovner er kreftdødeligheten høyere enn i Vestre Aker, Nordre Aker, Ullern og Nordstrand.

– Til en viss grad kan det forklares av hvilke krefttyper man får. Det er en opphopning av dødelige og aggressive krefttyper i de klassiske østkantbydelene. Men det forklarer ikke hele forskjellen.

Dette er krefttyper som forekommer oftere blant personer med visse livsstiler.

– Vi må ha i bakhodet hva slags belastninger folk har opplevd gjennom livsløpet. Kanskje de som lever et strevsomt liv med mye psykososialt stress, trenger å ta seg en sigarett i ny og ne. Da er det jo stressfaktorene – og ikke røykingen – som er den viktigste årsaken bak helsesvikten, sier han.

Ressurssterke finner lettere fram i helsesystemet

Heggebø tror samtidig mange i bydelene med lavere dødelighet av kreft har bedre forutsetninger for å få fullt utbytte av helsesystemet.

– De som er mest ressurssterke, klarer å manøvrere i helse- og velferdsapparatet sånn at de får en så god behandling som er mulig å få og dessuten få så god økonomisk støtte som mulig, sier Heggebø.

Du kan høre mer fra Kristian Heggebøs forskning i denne episoden av podcasten Viten og snakkis her:

Referanse:

Kristian Heggebø: Dødelighet i Oslo: Hvor betyr sosioøkonomiske ressurser mest? Bokkapittel fra Jørn Ljunggren (red.): Oslo. Samme by, ulike livssjanser. Cappelen Damm Forskning, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan tenker rektorer i vanskelige saker?

• 

  Eldre i arbeidslivet opplever at dei blir tekne for gitt. Forskar har råd til leiarane

• 

  Konkurransen mellom osloskolene kan gi snillere karakterer

• 

  Hvem skal hjelpe deg når du blir gammel?

• 

  Å ta fagbrev som voksen kan være utfordrende

• 

  Barnevernsforskere forsvarer filmen Fjord: – Forteller om noe alvorlig ved vårt samfunn og norsk barnevern

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER