Hvordan går det med barneverns­barn når de skal ut i arbeidslivet?

– Vi vet fra før at unge som har vært i barnevernsystemet som barn eller ungdom, har større risiko for arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet når de blir voksne, sier forsker Trine Holten.

Risikoen ser ut til å være høyere for dem som har fått omsorg utenfor hjemmet, altså de som har bodd i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon, enn for de med annen barnevernserfaring.

– Men når det forskes på dette, blir kategoriene ofte forenklede og unyanserte. Vår studie peker på at de som har fått omsorg utenfor hjemmet, ikke er en homogen gruppe. De har svært ulik historikk når det gjelder barnevernstiltak, sier Holten.

Størst risiko for ungdommer på institusjon

Sammen med kolleger har hun analysert registerdata for tre norske fødselskull født på 90-tallet.

Registerdata er detaljert informasjon om hele befolkningen som offentlige etater samler inn. Det kan for eksempel være opplysninger om fødselsdato, sivilstatus, inntekt, formue, diagnoser, arbeidsforhold og utdanning.

Forskerne har sett på hvordan overgangen til arbeidslivet var for dem som hadde fått omsorg utenfor hjemmet.

De fant store forskjeller innad i gruppen.

– Ungdommene som hadde bodd i barnevernsinstitusjoner i tenårene, hadde oftere sårbare overganger til arbeidslivet enn de andre, sier Holten.

De hadde oftere problemer med å etablere seg i arbeidslivet og hadde høyere sannsynlighet for å bli avhengige av offentlige ytelser.

Stabilitet er ikke nok alene

Holten mener dette er særlig interessant fordi disse ungdommene hadde de mest stabile forholdene.

De ble i liten grad flyttet mellom ulike typer tiltak i barnevernet.

Slik stabilitet virker å være et ideal i barnevernstjenesten, forklarer forskeren. En del tidligere forskning vektlegger at stabilitet kan ha en positiv innvirkning på overgangen til jobb.

– Men siden ungdommene med stabile forløp på institusjon var de mest sårbare, kan det tyde på at stabilitet ikke nødvendigvis er et gode alene, sier Holten.

Sen inngripen kan være en risikofaktor

Studien viser at det er mer enn stabilitet som kan være viktig for overgangen til voksenlivet.

Hvor tidlig barnevernet tar over omsorgen og årsaken til tiltakene kan også ha noe si.

Forskerne fant at ungdom som ble plassert i omsorg utenfor hjemmet først sent i oppveksten, hadde større sannsynlighet for en sårbar overgang til voksenlivet.

– Det gjaldt særlig ungdommer på institusjon. For dem grep barnevernet ofte ikke inn med omsorgstiltak før de var tenåringer, sier Holten.

De mest sårbare kommer dårligst ut

De som ble plassert i fosterhjem tidlig i livet og fikk langvarige opphold der, hadde i mindre grad sårbare overganger til arbeidslivet.

Holten sier det tyder på at stabilitet har ulik betydning for ulike grupper.

– For de unge som fikk langvarige opphold i fosterhjem, ser stabilitet ut til å ha en positiv sammenheng med overgangen til voksenlivet, i motsetning til dem som har bodd på institusjon.

Vi må derfor i større grad vurdere stabilitet i sammenheng med tiltakene som gis og barnas individuelle behov, mener hun.

Holten sier funnene indikerer at omsorg utenfor hjemmet ser ut til å fungere bedre for barn og unge som har mindre utfordringer, enn for de aller mest sårbare.

– Det er de mest sårbare som oftest blir plassert på institusjon. Det kan tyde på at dagens tiltak ikke er tilstrekkelige for de mest sårbare unge, sier hun.

Overraskende funn

Et overraskende funn var at ungdom som hovedsakelig hadde fått hjelpetiltak hjemme, hadde omtrent like høy sannsynlighet for sårbare overganger til arbeidslivet som de som hadde bodd på institusjon.

– Dette er en svært sammensatt gruppe. Mange fikk hjelp sent, og flere hadde komplekse og ustabile forløp med ulike typer tiltak både i og utenfor hjemmet. Det kan være en del av forklaringen, sier Holten.

Forskeren mener dette funnet illustrerer hvor misvisende de vanlige kategoriene i barnevernsforskningen kan være.

– Vi må være forsiktige med å forenkle for mye, sier forskeren.

Viktig med individuelle vurderinger

Holten mener studien viser behov for mer kunnskap om forskjellene innad i de typiske kategorier for barnevern.

Det er fortsatt betydelig usikkerhet om hvilke tiltak som fungerer best for ulike barn og under hvilke omstendigheter, påpeker hun.

– De store individuelle forskjellene mellom barn understreker behovet for individuelle vurderinger, sier Holten.

Kilde

Trine Holten mfl.: Clusters of out-of-home care trajectories and precarious school-to-work transitions: A Norwegian national register study. Child Abuse and Neglect, 2026. DOI: 10.1016/j.chiabu.2026.108274

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Rømmegrøt, reinsdyrhjerte og raspeball: Hva kan tradisjonsrike retter lære oss?

• 

  I Oslo lever folk 6,7 år kortere på Sagene enn Vestre Aker

• 

  Hvordan tenker rektorer i vanskelige saker?

• 

  Eldre i arbeidslivet opplever at dei blir tekne for gitt. Forskar har råd til leiarane

• 

  Konkurransen mellom osloskolene kan gi snillere karakterer

• 

  Hvem skal hjelpe deg når du blir gammel?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER