Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Morsmelk er full av antistoffer. Kan amming beskytte mot virus-infeksjoner?
Forskere målte antistoffer i mødrenes brystmelk.
Hypotesen til forskerne er at de antistoffene som finnes i morsmelken, blir enda viktigere i tiden etter fødselen.
(Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB)
Luftveisinfeksjoner som RS-virusinfeksjon, influensa og covid-19 er en viktig årsak til spedbarnsdødelighet verden over.
Også i Norge blir mange spedbarn lagt inn på sykehus hvert år på grunn av infeksjoner med disse virusene.
– Selv om det heldigvis er få spedbarn i Norge som dør av dette, så er det en stor belastning for både barna og familien, sier professor Karl Albert Brokstad ved Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.
Samtidig vet forskerne lite om hvordan antistoffene i morsmelk virker mot disse virusene, ifølge Brokstad.
Det har han og andre forskere ved UiB, HVL og Helse Bergen sett nærmere på.
Antistoffer både i blodet og i morsmelken
De gjennomførte studien som en pilot med et begrenset antall deltagere. Totalt 26 mødre, stort sett helsearbeidere, ble rekruttert i studien.
Deltakerne avga blodprøver og morsmelkprøver. Forskerne analyserte disse prøvene for antistoffer mot totalt seks ulike luftveisinfeksjoner, blant annet RS-virus, koronavirus (covid-19) og fire influensatyper.
Forskerne mener at antistoffene som ble funnet i blodprøvene, overføres til barna gjennom morkaken, altså under svangerskapet.
Disse antistoffene mener forskerne er særlig viktige mens barnet ligger i magen. Trolig reduseres effekten av dem i månedene etter fødsel.
Hypotesen er at de antistoffene som finnes i morsmelken, blir enda viktigere i tiden etter fødselen. Ifølge Brokstad ble det funnet høye nivåer av antistoffer mot alle luftveisvirusene som det ble testet for, i brystmelken.
– Vi vet at disse antistoffene også virker lokalt i luftveiene til spedbarna som ammes, sier Brokstad.
Han mener at de høye antistoffverdiene i brystmelken dermed kan være med på å beskytte barna mot å bli syke av luftveisinfeksjoner.
«Vaksineeffekt» og amming
De aller fleste av de mødrene som deltok i studien, var vaksinerte mot disse luftveisinfeksjonene. Brokstad tror likevel at amming kan ha en beskyttende effekt på barn, selv om ikke mødrene er vaksinerte.
– De aller fleste bærer på en del antistoffer mot disse sykdommene, fordi de er eksponerte for dem i ulike grad hver dag, sier professoren.
Brokstad og teamet hans ønsker nå å utvide studien: På flere mødre, og med ulike prøver, tatt på ulike tidspunkt i svangerskapet og etter fødsel.
De ønsker også å undersøke barnas antistoffnivåer på ulike tidspunkt etter graviditeten. Først da kan de si noe sikrere om hvor god «vaksineeffekten» av ammingen er.
FHI har de siste årene gått ut og anbefalt gravide å vaksinere seg mot blant annet kikhoste og RS-virus. Denne forskningen vil kunne bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for anbefalingen:
– På denne måten kan mødre ta enda mer informerte valg, både når det kommer til vaksinering og amming, sier professoren.
Referanse:
Sindre H. Hauan mfl: Analysing Antibodies Against Respiratory Viruses in Breast Milk: A Pilot Study. Viruses, 2026.
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
