Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Ny studie: Hjernesykdommer tar fra oss mange friske leveår
En ny nasjonal kartlegging viser at hjernesykdommer står for 27 prosent av sykdomsbyrden i Norge. Norge er først ute i verden med en samlet analyse av dette.
Studien har også sett på endringer for hjernesykdommer i perioden 1990-2023.(Foto: Unsplash)
Hjernesykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen.
Eksempler er Alzheimers og andre demenslidelser, hjerneslag, hodepinesykdommer og psykiatriske lidelser.
For første gang er sykdomsbyrden fra hjernesykdommer kartlagt samlet på nasjonalt nivå. Norge er det første landet i verden som gjør en slik kartlegging.
Sykdomsbyrde er et mål forskerne bruker for å si hvor mye sykdom påvirker liv og helse. Det handler om hvor mye sykdom samlet sett tar fra oss av god helse og leveår.
Studien bygger på data og metodikk fra Global Burden of Disease (GBD) 2023.
– Den viser hvordan sykdommer i hjernen og nervesystemet påvirker befolkningens helse i Norge, sier professor emeritus Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen.
Hjernesykdommer i denne studien inkluderer nevrologiske, nevrokirurgiske og psykiatriske tilstander.
Ruslidelser hos både barn og voksne er inkludert.
Færre hjerneslag, men flere av disse lidelsene
Studien har også sett på endringer for hjernesykdommer i perioden 1990-2023.
Sykdomsbyrden fra hjerneslag har gått betydelig ned de siste tiårene.
Forskerne mener at dette blant annet skyldes generelt bedre hjerte- og karhelse, men også bedre forebygging, behandling og rehabilitering.
Samtidig har sykdomsbyrden for Parkinsons sykdom, angstlidelser, depressive lidelser, spiseforstyrrelser og ruslidelser økt.
– Økningen for disse sykdommene skyldes sammensatte forhold ved miljø og samfunn, men vi mangler presis kunnskap og forskning, sier Gilhus.
– Hjernen er det som gjør oss til mennesker
Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet, er stolt over at Norge er et foregangsland på dette feltet.
– Norge var det første landet i verden som fikk en egen politisk strategi for hjernehelse. Nå er vi også først ute med en samlet analyse av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer, sier han.
Både han og Gilhus håper at dette vil bidra til å styrke hjernehelse som fagområde og inspirere til lignende arbeid internasjonalt.
Annonse
– God hjernehelse må være et mål for alt helsearbeid. Hjernen er det som gjør oss til mennesker. Det å se hjernens sykdommer under ett vil ha stor betydning for forskning, forebygging og behandling, understreker Gilhus.
Forsker ønsker økt satsning på registerforskning
Selv om tallene er hentet fra Global Burden of Disease-prosjektet, bygger de også på data fra norske sykdoms- og helseregistre.
– Studien er den første av sitt slag og gir et nytt grunnlag for å følge utviklingen i befolkningens hjernehelse, sier Gilhus.
Han peker på hvor viktige slike registre er for å kartlegge sykdomsbyrde og følge utviklingen over tid.
– Vi bør satse mer på registerforskning. Sykdomsspesifikke registre for hjernesykdommer kan gi enda mer presis informasjon, for eksempel knyttet til behandling, mener Gilhus.
Studien viser at hjernesykdommer sto for 26,6 prosent av sykdomsbyrden i Norge i 2023.
Demens, angstlidelser og hjerneslag bidro mest til sykdomsbyrden.
Angstlidelser, hodepinesykdommer og depresjon var de største årsakene til helsetap blant mennesker som lever med sykdom.
Demens, hjerneslag og selvpåført skade bidro mest til sykdomsbyrde knyttet til tidlig død.
Sykdomsbyrden fra Parkinsons sykdom, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og stoffmisbruk har økt over tid.
Sykdomsbyrden har avtatt for hjerneslag, hjernehinnebetennelse og alkoholmisbruk.
Studien er publisert The Lancet Regional Health Europe.
Samarbeidspartnere: Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus, NTNU, NorHead, Norsk senter for hodepineforskning, Folkehelseinstituttet, Sykehuset Innlandet (ROPforsk), Universitetet i Innlandet og Hjernerådet.
