Ny studie: Hjernesykdommer tar fra oss mange friske leveår

Hjernesykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen.

Eksempler er Alzheimers og andre demenslidelser, hjerneslag, hodepinesykdommer og psykiatriske lidelser.

For første gang er sykdomsbyrden fra hjernesykdommer kartlagt samlet på nasjonalt nivå. Norge er det første landet i verden som gjør en slik kartlegging.

Sykdomsbyrde er et mål forskerne bruker for å si hvor mye sykdom påvirker liv og helse. Det handler om hvor mye sykdom samlet sett tar fra oss av god helse og leveår.

Studien bygger på data og metodikk fra Global Burden of Disease (GBD) 2023.

– Den viser hvordan sykdommer i hjernen og nervesystemet påvirker befolkningens helse i Norge, sier professor emeritus Nils Erik Gilhus ved Universitetet i Bergen.

Hjernesykdommer i denne studien inkluderer nevrologiske, nevrokirurgiske og psykiatriske tilstander.

Ruslidelser hos både barn og voksne er inkludert.

Færre hjerneslag, men flere av disse lidelsene

Studien har også sett på endringer for hjernesykdommer i perioden 1990-2023.

Sykdomsbyrden fra hjerneslag har gått betydelig ned de siste tiårene.

Forskerne mener at dette blant annet skyldes generelt bedre hjerte- og karhelse, men også bedre forebygging, behandling og rehabilitering.

Samtidig har sykdomsbyrden for Parkinsons sykdom, angstlidelser, depressive lidelser, spiseforstyrrelser og ruslidelser økt.

– Økningen for disse sykdommene skyldes sammensatte forhold ved miljø og samfunn, men vi mangler presis kunnskap og forskning, sier Gilhus.

– Hjernen er det som gjør oss til mennesker

Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet, er stolt over at Norge er et foregangsland på dette feltet.

– Norge var det første landet i verden som fikk en egen politisk strategi for hjernehelse. Nå er vi også først ute med en samlet analyse av sykdomsbyrden fra hjernesykdommer, sier han.

Både han og Gilhus håper at dette vil bidra til å styrke hjernehelse som fagområde og inspirere til lignende arbeid internasjonalt.

– God hjernehelse må være et mål for alt helsearbeid. Hjernen er det som gjør oss til mennesker. Det å se hjernens sykdommer under ett vil ha stor betydning for forskning, forebygging og behandling, understreker Gilhus.

Forsker ønsker økt satsning på registerforskning

Selv om tallene er hentet fra Global Burden of Disease-prosjektet, bygger de også på data fra norske sykdoms- og helseregistre.

– Studien er den første av sitt slag og gir et nytt grunnlag for å følge utviklingen i befolkningens hjernehelse, sier Gilhus.

Han peker på hvor viktige slike registre er for å kartlegge sykdomsbyrde og følge utviklingen over tid.

– Vi bør satse mer på registerforskning. Sykdomsspesifikke registre for hjernesykdommer kan gi enda mer presis informasjon, for eksempel knyttet til behandling, mener Gilhus.

Referanse:

Stovner L. mfl.: The burden of brain disorders in Norway: an analysis of data from the global burden of disease study 2023. The Lancet Regional Health – Europe, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Julian av Norwich levde store deler av sitt liv i en gjenmurt celle i en kirkevegg. Her fant hun friheten til å skrive verk som fortsatt inspirerer etter 600 år

• 

  Ny studie: Fant antistoffer i blodet opptil 15 år før barna fikk kreft

• 

  11 meter med gjørme avslører 8.000 år med flomhistorie

• 

  Varmere vann i dypfjorden overrasker forskerne

• 

  Ny studie: Rund baby betyr ikke nødvendigvis overvekt senere i livet

• 

  – Det kan være forvirrende å holde oversikt over all mediedekningen rundt El Niño

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER