Leversykdommen PSC er i dag den vanligste årsaken til levertransplantasjon i Norge.
Det er en sykdom det er vanskelig å behandle, og mange av pasientene blir alvorlig syke.
PSC rammer både leveren og gallegangene. Det er rørsystemet ut av leveren.
– Disse gallegangene blir betente, og da blir de trange. Akkurat som rørsystemet ut av en vask, så hoper det seg opp hvis det blir trangt, sier professor Johannes E. Roksund Hov.
Hov er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS). Han forsker ved Norsk senter for PSC (NoPCS) og Institutt for indremedisinsk forskning.
Når galle og andre stoffer hoper seg opp, skades leveren over tid.
Mange pasienter utvikler leversvikt og trenger levertransplantasjon i løpet av 10–20 år. Den kroniske betennelsen i gallegangene gir også økt risiko for kreft.
– Vi ser ofte unge voksne med små barn som er i en veldig alvorlig situasjon. Og vi har ingen medikamentell behandling som virker, sier professoren.
Tarmen og leveren henger tett sammen
Forskere har lenge mistenkt at det er en kobling mellom leversykdommen og tarmen.
Nesten alle som har PSC, har nemlig også en inflammatorisk tarmsykdom (IBD).
– Alt blodet fra tarmen går til leveren. Så det at tarmen og leveren henger sammen, er i utgangspunktet ikke så rart, sier Hov.
– Men når det i tillegg er sykdom i både tarm og lever, tyder det på at det skjer noe her som kan bidra til å forklare leversykdommen, fortsetter han.
Mange pasienter med PSC utvikler leversvikt og trenger levertransplantasjon i løpet av 10–20 år.(Foto: Øystein Horgmo)
Sporet leder til tarmflora
Hov og kolleger har tidligere vist at tarmfloraen, altså samlingen av bakterier i tarmen, er annerledes hos PSC-pasienter enn hos friske.
– Pasienter med PSC har andre bakterier i tarmen. Vi ser også at tarmfloraen deres er mindre mangfoldig og nesten litt sykelig, sier han.
En annen ting er at PSC ofte kommer tilbake, også etter en levertransplantasjon.
– Selv når vi fjerner det syke organet og pasienten får en ny lever, kan sykdommen komme tilbake. Det tyder på at det er noe som ligger utenfor leveren som påvirker sykdomsutvikling. Vi har lenge tenkt at dette noe kan komme fra tarmen, sier forsker Peder Braadland ved NoPSC.
Annonse
– Nå er vi helt sikre på at tarmfloraen har en betydning for PSC. Det har forskere spekulert i tidligere, men ikke vært sikre på før nå, understreker Hov.
Ett molekyl har betydning for dårligere overlevelse
Men hva er det ved tarmfloraen som driver leversykdommen?
Forskerne tok utgangspunkt i en metode som gjorde at de kunne måle mer enn 1.000 forskjellige molekyler i blodet samtidig.
De fant ett molekyl som skilte seg tydelig ut: imidazolpropionat. Dette molekylet lages utelukkende av tarmbakterier, men tas opp i kroppen.
Forskerne fant at det går dårligere med pasienter som har mye av dette bakteriemolekylet i blodet.
– Dette molekylet henger sammen med dårligere overlevelse. Pasienter som har mye av det i blodet, og trolig mer av bakteriene som lager det, får mer alvorlig sykdom. De trenger oftere levertransplantasjon, forklarer Hov.
Bakteriemolekylet driver sykdomsutvikling hos mus
For å teste funnet nærmere, gjorde de en studie med mus.
Friske mus fikk bakteriemolekylet i drikkevannet sitt.
– Da så vi at det oppstod forandringer i gallegangene. Og mus som allerede hadde sykdom i gallegangene, ble tydelig dårligere når de fikk molekylet, forteller Braadland.
Da forskerne skrudde av de relevante genene i musenes galleganger, forsvant effekten.
Annonse
– Vi har altså to gode eksempler på at dette driver sykdom hos mus. Det er et sterkt bevis for at dette bakteriemolekylet, som det er mer av ved PSC, driver sykdommen og gjør den verre og mer alvorlig, sier Braadland.
Det finnes allerede medisin som kan testes
Bakteriemolekylet påvirker et system i cellene som heter mTOR-aktivitet. Det aktiveres ved betennelse og arrdannelse. Molekylet forskerne fant, gjør dette systemet mer aktivt.
– Det spennende er at det allerede finnes medisiner som kan hemme dette systemet. De har vi tenkt å prøve ut ved PSC. Og det har ikke vært gjort før, forteller Hov.
Forskerne planlegger nå å teste disse medisinene hos PSC-pasienter. Da vil de sammenligne det å få medisinen, med det å ikke få den. Målet er å finne riktig dose og undersøke om behandlingen kan bremse sykdommen.
Disse medisinene er i dag tilgjengelige som immundempende behandling etter transplantasjoner.
– Derfor vil vi teste medisinene både før og etter transplantasjon. Kanskje kan det være en måte å redusere risikoen for at PSC kommer tilbake i den nye leveren? Og kanskje kan vi også behandle tilbakefallet bedre, sier Hov.
Kan kostholdsendringer ha noe å si for PSC?
Studien har gitt ny kunnskap om hvilke mekanismer som er viktige ved leversykdommen PSC.
Fordi dette molekylet kun lages av tarmbakterier, kan funnet også gi muligheter for å påvirke tarmfloraen på andre måter enn medisiner.
Forskerne vet foreløpig ikke om kosthold kan påvirke PSC. Men de mener det kan være relevant å undersøke om kosthold eller andre tiltak som endrer tarmfloraen, også kan ha betydning.
– I teorien kan man jo tenke seg at endringer i kostholdet kunne være positivt for leversykdommen på sikt, sier Hov.
Annonse
Kanskje kan fremtidens PSC-behandling bli en kombinasjon av medisiner som blokkerer de skadelige mekanismene, og tiltak som endrer miljøet i tarmen.
Håper på svar innen fem år
Forskerne håper vi vet mer om dette vil virke innen fem år.
– Det tar nok minst fem år før vi vet om denne typen medisiner har lovende effekt ved PSC. Deretter tar det enda noe tid før vi er sikre. Men i legemiddelutvikling er det likevel ganske kort tid, sier Hov.
For pasientene kan selv et lite skritt fremover bety mye.
– PSC er en sykdom hvor vi i praksis ikke har behandling utenom levertransplantasjon. Dette gir oss nye muligheter vi kan følge opp med tanke på mulige behandlinger. Så alt som er et steg videre fra ingenting, er viktig, sier Braadland.
Om studien
Studien er basert på et tett samarbeid med forskere ved Universitetet i Gøteborg, med bidrag fra flere andre land. Prosjektet er en del av Hovs ERC Consolidator grant. Dette er et forskningsstipend fra Det europeiske forskningsråd (ERC).
