Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Forskere undersøkte koblingen mellom magefett og hjernens funksjon. Dette fant de
Eldre med mye magefett ser ut til å score dårligere på kognitive tester, viser ny forskning.
Tidligere studier har vist at det kan være en kobling mellom fedme og risiko for demens, men funnene er sprikende.
(Foto: Colourbox)
BMI er en beregning av din vekt i forhold til høyden din. Det er en vanlig målestokk for å måle om man bør gå ned i vekt.
Den tar imidlertid ikke høyde for faktorer som muskelmasse, beintetthet og andre forhold som påvirker vekta, og heller ikke hvor på kroppen man lagrer fettvev.
Derfor er det heller ikke alltid et godt mål for om den ekstra vekta man bærer på kan være helseskadelig eller ikke.
Forskerne har de siste årene fått øynene opp for et annet mål for helse, nemlig midjemålet. Tar du midjemålet ditt og deler det på kvadratroten av din egen vekt, får man det som forskerne kaller vektjustert midjemål.
Dette målet sier kanskje mer om helsen din enn din BMI, ifølge forskerne:
– Vi vet fra før at magefett er koblet til en rekke ulike helsetilstander, som hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Det sier klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Revheim ved Universitetet i Bergen og Haraldsplass diakonale sykehus.
Høyere midjemål ga lavere testscore
Hva som er koblingen mellom magefett og nevrodegenerative sykdommer som demens, er imidlertid litt mer uvisst.
– Tidligere studier har vist at det kan være en kobling mellom fedme og risiko for demens, men funnene er sprikende, sier Revheim.
En av grunnen til dette kan være at studiene har brukt BMI istedenfor av midjemålet.
De fleste studiene har også vært gjennomført i amerikanske og asiatiske befolkningsgrupper.
Revheim ville derfor undersøke om de fant en sammenheng mellom høyt midjemål og kognitiv funksjon i en gruppe norske innbyggere.
Forskerne brukte data fra Helseundersøkelsen i Hordaland fra slutten av 1990-tallet.
Fra denne undersøkelsen hadde de opplysninger om blant annet vekt og midjemål til flere tusen vestlendinger. I tillegg hadde de eldre deltagerne gjennomført en rekke kognitive tester.
Om lag 2.000 menn og kvinner i begynnelsen av 70-åra ble inkludert i studien.
– Vi så at høyere grad av magefett var assosiert med dårlige testscore på disse kognitive testene. Så vi på andre mål, som midjeomkrets alene, BMI, fettprosent og muskel- og skjelettmasse, fant vi ikke den samme koblingen, sier forskeren.
Dette kan tyde på at vektjustert midjemål er et mer nøyaktig mål for helserisiko enn de øvrige målene, mener forskerne.
Trenger studier som ser på utviklingen over tid
Revheim understreker at det de har fått innsikt i, er et øyeblikksbilde.
De vet ikke noe om utviklingen i kroppene til deltagerne og hvordan det eventuelt har påvirket deres kognitive funksjon.
Det er også mange ukjent faktorer i dataene. De har kunnet justere for enkelte faktorer, som røyking, fysisk aktivitet, hjerte- og karlidelser og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, men det er fortsatt mye de ikke vet om deltagerne i studien.
Nå planlegger de en ny og større studie for å få mer innsikt i utviklingen over tid.
– Hvis vi kan se at utviklingen i kognitiv funksjon endrer seg i takt med det vektjusterte midjemålet, så vil vi kunne si at koblingen er enda sterkere. Da kan det også bli brukt som en motivator for å legge om til en sunnere livsstil, sier Revheim.
Flere bakenforliggende årsaker kan forklare koblingen
Hva som er bakgrunnen for koblingen, kan de bare spekulere i. Én hypotese er at magefett er koblet til en økt grad av betennelse i kroppen.
Forskerne målte også dette i studien da de hadde tilgang til enkelte stoffer for å måle dette.
Disse slo imidlertid ikke ut i undersøkelsen. Det lot ikke til å være en sammenheng mellom grad av betennelse, vektjustert midjemål og kognitiv funksjon.
Likevel kan de ikke utelukke det helt.
– Det kan være andre biomarkører for betennelse som hadde slått ut, som vi ikke hadde tilgang til, sier Revheim.
Hun har også andre forslag til bakenforliggende årsaker: Det kan være insulinresistens, eller en tarmflora som ikke fungerer som den skal.
Det kan også være at ulike sosioøkonomiske og livsstilsfaktorer er koblet til både sentral fedme og kognitiv funksjon, mener hun.
Referanse:
Ingrid Revheim mfl.: Weight-adjusted-waist index, inflammation, and cognitive performance in older adults: a cross-sectional analysis from the Hordaland Health Study. Front. Aging, 2026. Doi.org/10.3389/fragi.2026.1872693
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
