Griser er pattedyr. Det betyr at de har patter det kommer melk ut av og som grisungene nyter godt av.
Men av alle melketyper vi mennesker drikker og bruker til matlaging, er ikke grisemelken en av dem.
Det er det flere grunner til.
Vanskelig å melke
Først og fremst er griser vanskelige å melke.
Jurene deres er ikke slik som hos ku og geit, der melken samles opp og må tømmes.
Den kommer fortløpende. Det tar bare noen sekunder fra purka lokker grisungene til seg til den er klar til å suges ut.
– Det er bare i denne korte perioden at man kan få melk ut av spenene, mens på ku og geit kan man melke omtrent hele tiden, sier Inger Lise Andersen, professor i etologi og dyrevelferd ved NMBU.
Pattene til en gris er i tillegg vanskelig å få tak i, og grisungene må jobbe veldig hardt for å få melken ut.
Vil ha kjøtt fremfor melk
Kjøttindustrien vil ha store griser fulle av kjøtt som de kan selge til oss forbrukere.
Derfor er det viktig at grisene vokser seg store og fete. Jo mer melk grisungene drikker, jo mer vokser de.
Bønder vil ikke risikere å ta melk fra grisungene.
– Tidspunktet for melking er ene og alene styrt av purka og hvis ungene ikke kommer når hun lokker på dem, går de glipp av et måltid. Da er det én time til neste mulighet, sier Andersen.
Hos ku og geit kan ungene selv sette i gang diingen.
Inger Lise Andersen forsker på gris ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.(Foto: Dyrevernalliansens mediearkiv)
Hvis noen likevel skulle lykkes i å melke mammagrisen i det korte tidsrommet det er mulig, vil folk drikke den?
Annonse
Griseekspert Inger Lise Andersen har ikke smakt på den selv, men tror melken er fetere og kraftigere siden grisen skal fø opp et stort kull.
Ifølge denne artikkelen på nettstedet IFL er konsistensen ganske ulik kumelk: Den er mer vannete, ganske bitter og har en tydelig viltsmak.
Richard Ibsen, professor ved Københavns Universitet, forteller derimot til videnskap.dk at grisemelk smaker omtrent som kaffefløte.
Griseost og grise-is
Det finnes folk som har prøvd å lage meieriprodukter av grisemelk.
En bonde i Nederland lagde blant annet iskrem. Den ble en publikumssuksess, ifølge The Times, som beskriver den som god, feit og kremete.
Bonden måtte håndmelke grisene for å få nok melk til iskremen – det finnes nemlig ikke melkemaskiner for gris. Det var nok en ganske kaotisk situasjon i og med at purker har til sammen 14 patter som gir melk i bare 15 sekunder av gangen.
I tillegg lagde britiske kokker en rosa griseost for noen år tilbake.
I Mongolia og deler av Kina og Russland drikker folk hestemelk. Både fersk melk og gjæret melk med alkohol. Det kan du lese mer om i denne forskning.no-artikkelen fra NMBU.
I Norge har samene tradisjonelt laget en slags ost av melk fra reinsdyr. Da tilsetter de blader av planten fjellsyre, noe som gjør at den lar seg oppbevare i frossen tilstand.
Faktisk er reinsdyrmelk godt egnet til melkeproduksjon. Den er nesten som flytende ost, ifølge denne saken på forskning.no.
Dyrevelferd
Det er ikke bare smaksløkene våre eller praktiske problemer som står i veien for oss og grisemelken.
Osteelsker og blogger Stephen Flemming prøver også å svare på spørsmålet hvorfor vi ikke lager ost av grisemelk. Han skriver at det finnes også noen etiske dilemmaer.
– Griser er intelligente og sosiale dyr. Det å sørge for god dyrevelferd når man melker en gris kan være vanskelig, skriver han på bloggen sin.
Grisehold er allerede kontroversielt i store deler av verden fordi grisene bor for trangt og har lite leker og halm å rote i, ifølge denne saken på forskning.no.
