Denne vakre fuglen snur opp-ned på kjønnsrollene

Boltiten er en fugleart med en karakteristisk og vakker fjærdrakt.

Norge har den største hekkebestanden av boltit i Europa. Arten er en av våre mest utpregete høyfjellsfugler.

Nå viser ny forskning at fuglearten har en spesiell type hekkeadferd som skiller den fra de fleste andre arter.

– Boltitene driver med det vi kan kalle for hekketrekk. Det vil si at de trekker mens de hekker eller motsatt. Det er svært sjelden blant fuglene, forteller professor Terje Lislevand ved Universitetsmuseet i Bergen. 

Polygame vadefugler

Hos vadefuglene er flere arter polygame. Det betyr at enten hunn- eller hannfuglen danner par med flere enn én partner i løpet av hekkesesongen.

Lislevand har lenge vært opptatt av å forstå denne adferden, som er uvanlig i fugleverdenen.

Blant verdens rundt 11.000 fuglearter er det vanligst at hunnfuglene ruger og passer unger.

Hos boltiten er det derimot oftest hannene alene som tar seg av denne jobben.

Hunnene stikker som oftest av etter at de tre eggene er lagt. Da flyr de i stedet rundt for å lete etter en ny make å legge egg for.

Dette har vært kjent lenge hos boltiten, blant annet fra studier som forskere ved UiB gjorde på Hardangervidda på 1980-tallet.

– Men hvor hunnene tar veien etter at eggene er lagt, har forskerne lurt på i lange tider, sier Lislevand.

Satellittsendere gir nye svar om adferd

For noen år siden slo Lislevand seg sammen med en kollega fra Max Planck-instituttet i Tyskland, professor Bart Kempenaers, for å finne svaret på dette spørsmålet.

– Bart Kempenaers har jobbet lenge med å studere vadefuglers vandringer ved hjelp av satellittsendere, sier Lislevand.

Når satellittsenderne festes på fuglene, kan de brukes til å kartlegge trekkruter, overvåke bevegelsesmønstre og studere bruk av leveområder.

Forskningsmetoden gir ofte ny og spennende innsikt i fuglenes liv.  

Målet til forskerne var å finne ut om boltiten er i stand til å gjennomføre lange vandringer i hekketiden.

I alt merket de 19 boltit-hunner med satellittsendere på Hardangervidda og to andre hunner i Italia om høsten ett og to år tidligere.

– Å finne hverandre er ikke alltid så lett

Etter at de merkede boltit-hunnene hadde lagt sitt første kull med egg i mai eller juni, fløy mange av dem videre.

– Én av fuglene vi merket på Hardangervidda, fløy helt til Nord-Finland, noen til svensk Lappland og én til Nordland, sier Lislevand.

På det meste var det snakk om avstander opp mot 1.000 kilometer. For de fleste hunnene var likevel avstanden betydelig kortere og innenfor noen få mil, forteller forskeren.

– De som trakk lengst, besøkte flere sannsynlige hekkeplasser på veien. Sannsynligvis la de egg underveis. Dette bryter med det tradisjonelle trekkfuglmønsteret, sier han.

Kombinasjonen av trekk og hekking innebærer at fuglene må bruke mye energi. Dette gjelder særlig hunnene, som i tillegg til å fly også skal produsere egg.

UiB-professoren har funnet beskrivelser av slike hekketrekk for bare 30 av verdens fuglearter.

– Vet dere noe om årsakene til at de gjør dette?

– Kanskje først og fremst fordi de kan. Moderne studier av fuglenes bevegelser tyder på at fugletrekket ikke alltid er så kostbart for fuglene som vi har trodd. For det andre er jo målet å skaffe seg tilgang på ressurser, særlig næring og nye maker.

Lislevand forteller videre at eggene til boltiten av og til blir tatt av rovdyr. Da blir plutselig hannen som ruget, tilgjengelig igjen for en ny hunn.

– Men å finne hverandre er ikke alltid så lett. Det kan kreve at hunnene må fly over store avstander, sier forskeren.

«Speed-dating» i høyfjellet

For fugler i Arktis og det Skandinaviske høyfjellet er hekkesesongen kort. Derfor må arter som boltiten utnytte tiden godt.

– Boltit-hunnene driver jo med en slags speed-dating i høyfjellet. Det kan jo høres ut som noe Den Norske Turistforening kunne arrangert, sier Lislevand.

Når fuglene ankommer den skandinaviske fjellheimen om våren, er de fleste fuglene allerede i par.

– Trolig har de funnet hverandre på veien fra overvintringsområdene i Nord-Afrika, sier forskeren.  

Den nye innsikten i boltitens adferd er verdifull fra et biologisk synspunkt, men også for naturforvaltningen.

Fuglene led ikke

– Resultatene våre viser jo at det ikke gir så mye mening å snakke om nasjonale bestander av boltiten. Det er et godt eksempel på hvor viktig det er å samarbeide over landegrenser for å bevare trekkfuglene våre, påpeker Lislevand.

Moderne sensorteknologi er viktig i studier som dette. Satellittsenderne utvikler seg kontinuerlig og blir stadig mindre og mindre.

Det er viktig for at fuglene skal ha det bra.

Metoden er godt utprøvd, men det er viktig at merkingen ikke fører til at fuglene lider, påpeker professoren.

– Måten vi brukte disse senderne på under studiene på Hardangervidda, fungerte veldig bra. Hunnene så ikke ut til å bry seg nevneverdig om dem, sier han.

Referanse:

Bart Kempenaers og Terje Lislevand mfl.: Females of a socially polyandrous, sex-role reversed shorebird visit multiple breeding sites within a single season. Proc. R. Soc. B, 2026. Doi.org/10.1098/rspb.2026.1110

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Denne lille planten har en travel kalender

• 

  Ny studie: Hjernesykdommer tar fra oss mange friske leveår

• 

  Hva hadde skjedd om det brøt ut en zombieepidemi i Norge? Svaret kan redde oss ved neste epidemi

• 

  Hete­bølger rundt Svalbard er på vei til å bli den nye normalen

• 

  Forskere undersøkte koblingen mellom magefett og hjernens funksjon. Dette fant de

• 

  Morsmelk er full av antistoffer. Kan amming beskytte mot virus-infeksjoner?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER