Vi ser både perioder med svært mye nedbør og perioder med ekstrem tørke.
– Tidligere har vi observert massedød av røsslyng langs store deler av norskekysten etter tørkeperioder. Det viste tydelig at arten er sårbar for ekstrem tørke, sier forsker Kristine Birkeli.
Derfor ønsker hun å forstå hvordan planten reagerer når den utsettes for slike forhold over tid.
Liten plante med stor betydning
Røsslyng er en nøkkelart i kystlyngheiene. Det betyr at den er svært viktig for mange andre arter.
Insekter får pollen fra blomstene og dyr lever i og rundt planten. De eviggrønne bladene er god mat for villsau på vinterbeite.
– Røsslyng er et eget lite økosystem og den lille planten har en stor kulturhistorisk betydning, sier Birkeli.
Røsslyng lever vanligvis i rundt 25 år. Med årene gir den mindre næring til beitedyr.
Derfor har det lenge vært tradisjon for lyngbrenning. Da brennes gammel røsslyng bort slik at ny og mer næringsrik vegetasjon kan etablere seg.
Forskning har vist at tradisjonell bruk av kystlyngheia er den beste måten å sikre at vegetasjon tåler mer ekstremvær.
Kristine Birkeli er forsker på Institutt for biovitenskap og deltar i årets Forsker Grand Prix. .(Foto Kristine Gabrielsen / UiB)
135 planter under lupen
Studien ble gjennomført på Lygra. Der har Birkeli valgt ut et stykke land, delt det inn og merket ulike felt og satt opp takdekke over noe av vegetasjonen.
Gjennom ett år ble 135 planter studert, og forskeren registrerte blant annet når de dannet blader, vokste og begynte å blomstre.
Hun studerte også forskjellen mellom unge og eldre planter. Eldre planter produserer færre blader og begynner å blomstre tidligere og mer intensivt enn de unge gjennom et år.
Dette tyder på at alder er en form for stress som gjør at planten prioriterer reproduksjon fremfor vekst.
Plantene blomstrer tidligere og produserer flere blomster
De eldste plantene er minst påvirket av tørke, mens effekten er tydelig hos unge planter, forteller forskeren.
Annonse
– De begynner å blomstre tidligere og produserer flere blomster. Resultatene viser at røsslyng, enten den er stresset av høy alder eller ekstrem tørke, prioriterer å sikre neste generasjon.
Funnene har betydning for hele økosystemet rundt røsslyngen. Mange pollinatorer er avhengige av at blomstringen skjer på riktig tidspunkt.
Når tørke fører til tidligere blomstring, kan det oppstå en ubalanse mellom når plantene tilbyr næring og når pollinatorene er aktive.
Det kan gi mindre tilgang på mat for insektene og skape utfordringer i samspillet mellom planter og pollinatorer.
Rødlistet naturtype
Røsslyng i seg selv er ikke utrydningstruet. Derimot står naturtypen kystlyngheia på rødlista. Det er i disse områdene røsslyngen trives.
Siden andre verdenskrig har vi mistet om lag 90 prosent av kystlyngheiene.
Dette skyldes blant annet arealendringer, skogplanting og endrede driftsformer i landbruket. I tillegg har tradisjonell lyngbrenning opphørt mange steder, forklarer Birkelig.
Kystlyngheia er avhengig av aktiv skjøtsel for å opprettholdes.
Kunnskap om hvordan røsslyng reagerer på tørke kan derfor bli viktig for framtidig forvaltning av denne naturtypen.
– Røsslyngen kan virke liten og beskjeden, men den er en svært viktig plante med en travel kalender. Hvordan den svarer på klimaendringer kan få konsekvenser langt utover planten selv, sier forskeren.
