I 1990 kunne litt over 11.000 kreftdødsfall tilskrives alkohol i USA.
I 2023 var dette tallet mer enn doblet, til over 23.000 kreftdødsfall.
Tallene har forskerne regnet seg frem til ved å bruke data fra blant annet Global Burden of Disease, et globalt forskningsprogram som startet i 1990.
Forskerne samlet også inn data fra helseundersøkelser og salg av alkohol for å beregne hvor mange gram alkohol voksne i USA drakk per dag. Ved hjelp av en teoretisk nedre grense for trygt inntak av alkohol, har de så beregnet hvor mange alkoholrelaterte kreftdødsfall som kunne vært unngått.
Menn over 55 år var hardest rammet, først og fremst av leverkreft.
For kvinner var sammenhengen sterkest for brystkreft.
En rekke typer kreft
Men forskerne fant også sammenheng med andre typer kreft, som tarmkreft, spiserørskreft, bukspyttkjertelkreft og kreft knyttet til hode og nakke.
– Et av de viktigste funnene å ta med seg fra denne studien, er en større bevissthet rundt at alkohol kan påvirke kreftrisikoen ut over leveren, sier Chinmay Jani, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
Jani er forsker ved Sylvester Comprehensive Cancer Center på University of Miami Miller School of Medicine.
Chinmay Jani råder folk til å drikke så lite alkohol som mulig.(Foto: Sylvester Comprehensive Cancer Center)
Drikker mer alkohol enn før
Men hvorfor dør flere av alkoholrelatert kreft i dag enn for 30 år siden?
Det er ikke det helt lett å svare på, heller ikke ut ifra den amerikanske studien.
– Dette er en usedvanlig komplisert studie med noen veldig kompliserte regnestykker, sier Paula Berstad, forsker i Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet.
Tallene viser tydelig at dødeligheten har gått ned for de fleste kreftformer. Dette er på grunn av bedre behandlinger.
Men så har alkohol tatt mer plass som årsak til dødeligheten, spesielt hos menn, forklarer Berstad.
Det totale alkoholinntaket har økt gradvis i USA på 2000-tallet. Det kan forklare noe av den økte dødeligheten i alkoholrelaterte kreftdødsfall.
Annonse
Det kan også hende at måten å registrere alkoholkonsum og kreftdød på i USA kan ha endret seg.
Kreftpasienters levevaner kan også påvirke effekten av behandling, påpeker Berstad.
– De med usunne vaner ved kreftdiagnosen, som for eksempel høyt alkoholkonsum, responderer dårligere på behandlingen.
Blant unge menn døde flest av tarmkreft
Selv om de over 55 år var hardest rammet av alkoholrelatert kreftdød, så fant forskerne en økning i disse dødsfallene også hos yngre grupper.
Og her var det en annen kreftform enn leverkreft som rammet flest.
Blant menn i alderen 20 til 54 år var tarmkreft den ledende årsaken til alkoholrelatert kreftdød.
Blant kvinner i denne alderen var det fortsatt først og fremst brystkreft, etterfulgt av tarmkreft.
I en studie knyttet til utprøvingen av tarmscreeningprogrammet i Norge – som er for folk over 55 år – fant Berstad og kollegaene ut at alkoholkonsum henger sammen med en noe endret tarmbakterieflora.
– Dette igjen er tilknyttet økt sannsynlighet for forstadier til tarmkreft. Men vi vet generelt lite om påvirkning via tarmflora, sier Berstad.
Annonse
De fleste studier finner at risikofaktorene for tarmkreft er like for unge og eldre, forteller kreftforskeren. Men sammenhengen er ofte litt svakere for de yngre, antagelig fordi det er så få tilfeller.
– Det er vanskelig å peke på om alkohol har noe spesielt å si. Denne amerikanske studien har bare sett på alkohol, så den kan ikke skille på alkohol og andre levevaner og risikofaktorer, påpeker Berstad.
– Men alkohol er absolutt en av risikofaktorene for tarmkreft også hos unge, sammen med flere risikofaktorer som fortsatt ikke er fullt bekreftet, blant annet tidlig bruk av antibiotika, tidlig overvekt og kostholdet vårt som har endret seg mye de siste tiårene.
Alkohol helt sikkert kreftfremkallende
Alkohol ble klassifisert som et kreftfremkallende stoff i gruppe 1 av Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt, IARC, i 1988.
Stoffene i gruppe 1 er forskerne helt sikre på at er kreftfremkallende. Her finner vi for eksempel også tobakk og asbest.
– Men hvis vi ser på hvor mye disse stoffene øker risikoen for kreft, så er de mye lavere for alkohol enn for eksempel røyking og lungekreft, påpeker Berstad.
Å røyke gir med andre ord mye større risiko for lungekreft enn den risikoen et glass vin gir for å utvikle brystkreft.
– Men selv om alkohol ikke øker risikoen for enkelte kreftformer så mye, så blir den totale risikoen betydelig hvis man tenker på alle kreftformer man kan få av det, sier Berstad.
– Det er underforstått hvor mye alkohol kan øke kreftfaren, sier hun.
Annonse
Slik forårsaker alkohol kreft
Alkohol brytes ned i kroppen og danner acetaldehyd, et stoff som kan skade DNA på ulike måter og føre til ukontrollert celledeling.
Alkohol øker noe som kalles oksidativt stress, som igjen kan skade DNA, proteiner og celler i kroppen og skape betennelse. Dette i sin tur kan øke risikoen for kreft.
Alkohol endrer nivåene av flere hormoner i kroppen, blant annet østrogen. Dette er en viktig grunn til at alkohol øker risikoen for brystkreft.
Alkohol endrer cellene i munnen og halsen, som i sin tur gjør at kreftfremkallende stoffer opptas i kroppen lettere.
Alkoholkonsum er relatert til en noe endret tarmbakterieflora, som igjen er knyttet til forstadier til tarmkreft. Men man vet generelt lite om påvirkning via tarmflora.
– Men det er så vanskelig å få dette budskapet frem til kvinner, sier Berstad.
Forsøk på å framheve at det er mye kalorier i alkoholen har heller ikke ført frem, forteller hun. Sju av ti kvinner kjenner ikke til sammenhengen mellom alkohol og kreft, ifølge Kreftforeningen. Foreningen anbefaler ikke avhold, men råder alle til å drikke minst mulig alkohol.
Det gjør også forskerne bak den nye studien.
– Disse funnene fremhever alkohol som en risikofaktor som vi potensielt kan påvirke selv, sier Chinmay Jani.
– Den laveste trygge dosen er ennå ikke kjent. Men studien vår tyder på at det å redusere inntaket til det laveste nivået som er praktisk mulig for den enkelte, kan bidra til å redusere risikoen for kreft og bedre den generelle helsen.
