Noen få sider ved folks helse og livsstil står bak svært mange krefttilfeller.

Det har forskere fra Kreftregisteret funnet ut i sin nye studie. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Cancer. 

I studien har forskerne tatt utgangspunkt i undersøkelser om helse og livsstilsfaktorer fra årene mellom 1990 og 2015.

Så har de sett på hvilke kreftformer folk fikk mellom 2016 og 2020. De har sett på hvordan livsstil henger sammen med kjente risikofaktorer for kreft.

Slik har de beregnet hvor mange krefttilfeller som kunne vært unngått. 

Årsaken som er på topp, overrasker neppe mange. De neste punktene er kanskje mer ukjente.

Røyking gir risiko også etter røykeslutt

– De fleste kreftformer kan tilskrives røyking, forteller Paula Berstad, seniorforsker i Kreftregisteret.

Selv om andelen av røykere har gått ned, er røyking fortsatt den viktigste årsaken til kreft som kunne vært forebygget. 

Røyking har skylda for 20 prosent av slike krefttilfeller hos menn og 13 prosent hos kvinner. Det omfattet både folk som fortsatt røykte og dem som hadde røykt tidligere.

– Det finnes mange eksrøykere, og tidligere røyking påvirker kreftrisikoen i lang tid, forteller Berstad.

For stor eksponering for UV-stråling er det neste på listen. Her har forskerne brukt informasjon om solbrenthet og solarium som indikasjon. For mye UV-stråling stod for 13 prosent av tilfellene hos menn og 10 prosent hos kvinner.

Selv er hun ikke overrasket over dette funnet.

– Det er det å bli brun som er den sterke driveren bak dette, sier Berstad. 

Nordmenn vil bli brune fort – bruk av solarium og solbrenthet fører med seg en økt risiko for hudkreft.

Overvekt og stillesitting

Overvekt stod for 4,5 prosent av krefttilfellene hos begge kjønn. Men handler det om for mange kilo? Eller kan det være livsstilen som gjerne knyttes til overvekt og fedme?

– Dette er godt undersøkt mange ganger. Det handler om selve overvekten, sier Berstad.

Hun sier det er godt vitenskapelig bevist at overvekt påvirker minst 12 ulike kreftformer. Blant disse er kreft i tarm, bryst og livmor.

Utilstrekkelig med fysisk aktivitet stod for nesten 5 prosent av krefttilfellene hos kvinner. Hos menn var tallet under halvparten av dette.

Nå etterlyser Berstad tiltak der hvor det monner.

De tre viktigste kreft-fellene

– Våre og internasjonale resultater peker på at røyking, UV-stråling og overvekt er de faktorene det er viktigst å gjøre noe med. 

Røykeloven har hatt stor effekt - etter 2004 har antallet dagligrøykere gått jevnt og trutt nedover. Vi har ingen forbud mot solarium. I Australia, som er landet med mest hudkreft, ble kommersielle solarium forbudt i 2016.

Norge ligger noe etter Australia i forekomst av hudkreft, men ikke mye. 

– Her har vi en jobb å gjøre med hensyn til forebygging, konstaterer Berstad.

Overvekt er et svært omfattende problem å gjøre noe med, sier Berstad. Vi mangler fortsatt nøkkelen til tiltak som lar seg gjennomføre og som har god effekt.

– Det er lite håp for lavere krefttall i fremtiden om ikke disse går ned.

Unge røyker fortsatt – og nye produkter kommer til

– Røyking er fortsatt en utfordring, bekrefter NTNU-professor og kreftspesialist Bjørn Henning Grønberg til forskning.no. 

Han er bekymret over en økende tendens til ungdomsrøyking:

– Det virker som at man har glemt hvor farlig røyking er.

For eksempel kunne forskning.no melde i 2024 at andelen unge menn som røyker av og til, aldri har vært høyere. 

Han er ikke minst bekymret over vaping og at det nå blir lovlig å selge væsker med nikotin. Det blir trolig iverksatt i løpet av 2025, ifølge TV2.no. 

– Det er for meg helt uforståelig at dette tillates, sier Grønberg.

– Rekrutterer nye brukere

Han mener det gis et inntrykk av at e-sigarettene i hovedsak er et produkt for røykavvenning.

– Men erfaringer fra eksempelvis USA viser at dette markedsføres tungt for å rekruttere nye brukere, sier han.

– Det er særdeles bekymringsfullt at dette er enda et produkt som vil gjøre mange unge avhengige av nikotin. Hvordan dette vil slå ut, vet vi ikke før om mange år.

Det viktigste med studien

Risikoen for flere former for hudkreft øker med UV-stråling. Grønberg ber folk ikke glemme å beskytte seg for sola.

– Ikke minst fordi klimaendringer kan gjøre at vi eksponeres for mer sol enn tidligere.

Riktignok kan mange tilfeller av hudkreft behandles relativt enkelt og effektivt, sier Grønberg. Men spesielt føflekk-kreft er en alvorlig kreftsykdom.

Grønberg mener at noe av det viktigste med studien er at den også peker på overvekt, inaktivitet og alkoholbruk som risikofaktorer for kreft.

– Dette er det nok for lite bevissthet om. De fleste har fått med seg at disse faktorene er viktige for den generelle helsen - men det er klart at de også øker risikoen for kreft.

Dette er viktig kunnskap som bør komme tydeligere frem, mener Grønberg.

Vanskelige sammenhenger

Grønberg sier livsstilsfaktorer påvirker over lengre tidsrom enn det som er analysert i denne studien. Risikoen for disse faktorene kan være underestimert, mener han.

– Og hvis trenden med overvekt og økende alkoholkonsum fortsetter, er det grunn til å tro at det vil kunne påvirke kreftrisikoen mer enn det som kommer til uttrykk i studien.

Overvekt øker stadig, og da kan også risikoen for kreft øke, forklarer Grønberg.

– Hvorfor øker overvekt kreftrisikoen?

Dette er fortsatt ikke sikkert, sier Grønberg.

– Men mer og mer data tyder på at det er slik. Det er vel heller ikke utenkelig at noen av dem som er lite aktive, også spiser rødt kjøtt, drikker alkohol og er overvektige? Og da kan den totale risikoen bli høy.

– Med tanke på at kreft oftest rammer eldre, er denne studien en viktig påminnelse om at man bør tenke over sin egen livsstil og at det faktisk er mulig å redusere risikoen for kreft, sier Grønberg.

Referanser: 

Berstad, Paula., Haugan, Kristin., Knudsen, Markus D., Nygård, Mari., Ghiasvand, Reza og Robsahm, Trude Eid. (2025).  Cancers attributed to modifiable factors in Norway 2016–2020. European Journal of Cancer. 

Pressemelding fra Folkehelseinstituttet. 

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Én sigarett stjeler langt mer av livet enn mange har trodd

Har Michelangelo malt brystkreft i taket på Det sixtinske kapell?