Her kan du se den hule knokkelen som inneholdt frø fra bulmeurt og frøene som fortsatt var der inne.
Her kan du se den hule knokkelen som inneholdt frø fra bulmeurt og frøene som fortsatt var der inne.

Denne svært giftige planten har vært brukt til dop og medisin i flere tusen år i Europa 

Den ble sannsynligvis brukt i fjerne hjørner av Romerriket, ifølge en ny studie. 

Planten kalles bulmeurt, og den er ekstremt giftig, ifølge Helsenorge.no. Så giftig er den at du bør ringe 113 ved «alvorlige symptomer». 

Disse symptomene inkluderer svimmelhet, hallusinasjoner, uro og bevisstløshet.  

I en uthulet knokkel som arkeologer i Nederland har funnet, lå det hundrevis av frø fra bulmeurt, ifølge en ny studie. Bosetningen arkeologene har gravd ut, var i bruk i flere tusen år. Det bodde folk her i romertiden. 

Hva brukte de denne knokkelen til?

Medisin og gift 

Mennesker har lenge visst at denne planten har en kraftig virkning på kroppen. Det engelske navnet på planten er henbane - altså hønenes bane, som også betyr endelikt. 

Det finnes flere tusen år gamle beskrivelser av bulmeurt og dens effekter, blant annet fra både greske og romerske oppslagsverk i medisin. Beskrivelser av flere bruksområder finnes hos den romerske filosofen og forfatteren Plinius den eldre. 

Han beskriver planten både som medisin og som gift. For eksempel omtaler han en blanding av bulmeurt og eddik som medisin mot tannverk.

Men blandinger med bulmeurt måtte også behandles forsiktig, fordi det var skadelig for hjernen, ifølge Plinius. 

Dette er en bulmeurt med blomster. Ikke spis hvis du ser den.
Dette er en bulmeurt med blomster. Ikke spis hvis du ser den.

Mørkemaktenes plante

Oppvarming av frøene fra bulmeurt kan ha vært med på å gi det kjente orakelet i Delfi i antikkens Hellas sine visjoner, ifølge Naturhistorisk museum. Urten har et så notorisk rykte at de kaller den «mørkemaktenes plante». 

Bulmeurt skal også ha blitt brukt i salver og kremer i Norge. Påstått bruk og påvirkning av urten kan ha vært med på å «bevise» at visse kvinner var hekser under hekseprosessene i Norge, ifølge museet. 

Det er altså mange som har kjent til denne planten, men det har vært vanskelig å vise hvordan og når den har vært brukt, ifølge den nye forskningsartikkelen. 

Ugress eller plantet med vilje?

Problemet er at den har vokst som ugress ved bosetninger. Den liker seg i bearbeidet jord, så det er vanskelig for arkeologer å vite om den er plantet eller vokser tilfeldig. Samtidig er den et ugress, som ofte finnes ved uthus, veier og hager i dagens Norge, ifølge SNL. 

Nederlandske arkeologer mener altså nå å ha funnet et klart eksempel på frø fra bulmeurt som er brukt med viten og vilje. 

Restene av Apollo-tempelet ved Delfi i Hellas, hvor det såkalte oraklet skal ha holdt hus.
Restene av Apollo-tempelet ved Delfi i Hellas, hvor det såkalte oraklet skal ha holdt hus.

Fant bulmeurt i gryter

Funnet stammer fra et område i nærheten av Houten i Nederland. Her er det gravd ut en bosetning som var i bruk i flere tusen år. 

Det er funnet massevis av gjenstander, potteskår og mange dyreknokler. Det bodde folk her i romertiden, og forskerne beskriver en befolkning som deltok i det store handelsnettverket som fantes i Romerriket. 

Det er for eksempel funnet gjenstander som spores til deler av romerske områder i dagens Tyskland og England. 

Og så fant de en samling gjenstander, blant annet matlagingsgryter med rester av bulmeurt. Og en uthulet knokkel fra sau eller geit med en propp i den ene enden. 

Den er datert til å stamme fra rundt år 70-100 e.Kr., altså tiden rett før Romerriket nådde sin største utbredelse i Europa. Denne delen av Europa var en del av riket. 

Denne proppen er laget av tjære, og inni knokkelen var det hundrevis av frø fra bulmeurt. Forskerne understreker at alle deler av planten er giftige og inneholder stoffene som gir alle disse reaksjonene. 

Knokkel-boks? Eller en pipe?

Men hva er egentlig denne knokkelen? Det finnes som sagt beskrivelser av inhalering av røyk fra frøene. Dermed kan dette være en slags pipe. 

Knokkelen kan ha vært varmet opp fra utsiden, eller proppen kan ha blitt varmet opp. 

Men arkeologene vet ikke. Det kan også ha vært en beholder til nettopp bulmeurt-frø. Da mangler kanskje et lokk som er borte for lengst. 

Utformingen av knokkelen og oppsamlingen av frø tyder i hvert fall på at dette var en spesiell gjenstand og at frøene ble behandlet som noe spesielt. 

Referanse:

Groot mfl: Evidence of the intentional use of black henbane (Hyoscyamus niger) in the Roman Netherlands. Antiquity, 2024. DOI: 10.15184/aqy.2024.5. Sammendrag

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS