Asteroiden Ryugu er et stykke stein på cirka 900 meter som svever rundt i verdensrommet. En prøve fra asteroiden ble tatt med til jorden, og en liten bit derfra er nå analysert i Danmark.(Foto: JAXA)
Hva kan vi lære av asteroideprøven fra Ryugu?
Asteroiden Ryugu er en etterlevning fra solsystemets tidlige barndom. Nye analyser av prøver fra overflaten avslører mer om den.
LiseBrixJournalist i Videnskab.dk
Millioner av kilometer unna Jorden flyr et steinstykke med en diameter på 900 meter – en asteroide – alene i verdensrommet.
I 2019 klarte den japanske romfartsorganisasjonen JAXA å besøke asteroiden, kalt Ryugu. Oppdraget brakte fem gram materiale fra den tilbake til jorden.
I en ny studie har forskere fra Københavns Universitet analysert en liten del av prøven. De bittesmå støvkornene gir ny kunnskap om asteroidens opprinnelse.
Kort om Ryugu
En asteroide – et steinstykke i verdensrommet – som er omtrent 900 meter i diameter.
Ble oppdaget av amerikanske forskere i 1999.
I 2014 sendte den japanske romfartsorganisasjonen JAXA et ubemannet romfartøy, kalt Hayabusa2, ut i verdensrommet for å besøke Ryugu.
Det ankom asteroiden i 2018 og kretset en stund rundt den. I 2019 samlet det to ganger prøver fra asteroidens overflate.
I november 2019 fløy romfartøyet tilbake mot jorden. Det skjøt ut en beholder med asteroideprøven som landet i Australia med fallskjerm i desember 2020.
Hayabusa2 selv suste videre ut i verdensrommet for å besøke enda en asteroide.
– Det er materiale fra det tidlige solsystemet, så ved å studere Ryugu kan vi også lære mer om hele solsystemets historie, sier Martin Bizzarro, som er førsteforfatter av den nye studien.
Asteroidens fingeravtrykk
Den nye studien har sett på asteroidens innhold av stoffet magnesium.
Magnesium finnes i flere versjoner – nærmere bestemt isotoper. Ved å undersøke forholdet mellom de ulike typene magnesium-isotoper i prøven, kan forskerne få et slags fingeravtrykk fra asteroiden som kan si noe om dens historie.
– Vi har gjort denne typen analyser av magnesium-isotoper mange ganger før på andre prøver. Så laboratoriet vårt er det beste stedet i verden til denne typen analyser, og det er derfor vi fikk i oppgave å analysere prøven fra Ryugu, sier Martin Bizzarro.
Han er professor ved Center for Stjerne- og Planetdannelse på Københavns Universitet.
0,07351 gram
Forsker Rasmus Andreasen fra Aarhus Universitet synes det er fascinerende hva Bizzarro og kollegene har hentet ut av de 0,07351 grammene med materiale fra Ryugu som de har hatt tilgjengelig.
– Vi er interesserte i å forstå asteroidene fordi de representerer noe av det tidligste materialet fra solsystemet vårt, sier Andreasen.
Han har selv forsket på kjemiske analyser av prøver fra verdensrommet ved Institut for Geoscience på Aarhus Universitet.
Prøver fra asteroider
Tre ganger i historien har det lykkes å bringe prøver fra asteroider hjem til jorden – såkalte sample-return missions.
Første gang var fra asteroiden Itokawa. Det japanske rumfartøyet Hayabusa hentet prøver derfra i 2005. I 2010 landet prøvene på jorden.
Andre gang var da Hayabusa hentet prøver fra asteroiden Ryugu i 2019. I desember 2020 landet prøvene på jorden.
Tredje gang besøkte amerikanske NASA asteroiden Bennu med romfartøyet Osiris-Rex. Prøven ble samlet inn i 2020, og i september 2023 landet den på jorden.
– Vi kan bruke vår kunnskap om asteroider til å danne grunnlag for vår forståelse av planetenes utvikling og solsystemets historie, og her utgjør den nye studien en ny, bitteliten brikke i den historien, fortsetter forskeren.
Unikt materiale fra verdensrommet
Da prøven fra Ryugu landet på jorden, var det andre gang i historien at et romfartøy besøkte en fremmed asteroide og tok med materiale til jorden.
Forskerne har likevel hatt tilgang til materiale fra andre asteroider, fordi det av og til faller små steiner fra verdensrommet – kalt meteoritter – ned på jorden. Noen av steinene kommer fra fjerne asteroider.
– Vi har mange meteoritter på jorden som stammer fra asteroider, men problemet er at vi ikke vet nøyaktig hvilken asteroide de stammer fra. Samtidig er det en risiko for at meteoritter blir forurenset av å være på jorda, så derfor er det helt unikt når vi kan analysere prøver som vi selv har hentet på en asteroide, sier Andreasen.
Annonse
Han har ikke har vært med i den nye studien.
Gal konklusjon om Ryugu
Da materialet fra Ryugu landet på jorden, ble det gjort noen forundersøkelser av innholdet. De tydet på at Ryugu lignet på en spesiell type meteoritter kalt CI-karbonkondritter, som har blitt funnet flere ganger på jorden.
Disse meteorittene er veldig karbonholdige og stammer fra eldgamle asteroider.
Dette bildet av Ryugus overflate er tatt av roboten MASCOT. Den ble sendt til Ryugus overflate av mor-romfartøyet Hayabusa2. MASCOT opererte i omtrent 17 timer før batteriene døde.(Foto: JAXA / Jaumann et al.)
– Karbonkondrittene kommer fra et sted langt ute i solsystemet, så derfor konkluderte man med at Ryugu sannsynligvis ble dannet i samme region i solsystemet, sier Bizzarro.
Mange medier – inkludert Videnskab.dk – skrev om de første undersøkelsene. Men Martin Bizzarros nye og mer presise magnesium-analyse avviser nå at Ryugu er av samme type som CI-karbonkondritter og stammer fra samme område som dem.
– Det gjør den ikke, sier Bizzarro.
Så hva har vi lært?
Rasmus Andreasen synes de nye analysene er overbevisende.
– De viser at magnesiuminnholdet ikke samsvarer med karbonkondrittene vi har på jorden i det hele tatt. I så måte er Ryugu noe helt for seg selv, sier Andreasen.
Vi har dermed lært mer om Ryugus historie ved at vi ikke lenger tror at asteroiden ble skapt i det ytre solsystemet – langt der ute hvor iskalde kometer og CI-karbonkondritter dannes.
Hvor og hvordan Ryugu i stedet er blitt til, kan forskerne ennå ikke si noe om. Det må annen forskning i så fall finne ut av.
Andre analyser og studier av prøven fra Ryugu har vist at asteroiden er rik på organisk materiale som utgjør livets byggesteiner.
Det har blitt tolket som en støtte til teorien om at ingredienser til livet på jorden kan ha blitt brakt hit fra verdensrommet, for eksempel med asteroider.
I tillegg til å analysere prøver fra Ryugu, skal Martin Bizzarro gjøre analyser fra en annen asteroide, kalt Bennu. Amerikanske NASA hentet ned prøver derfra høsten 2023.
Nå har Bizzarro nettopp kommet hjem fra Japan, hvor han har hentet enda en bitteliten del av Ryugu-prøven. Den skal gjennom nye analyser i København som forhåpentlig kan lære oss mer om historien til asteroiden – og solsystemet vårt.
