Søvnrykninger skjer i overgangen mellom våkenhet og søvn, forteller Ane Wilhelmsen-Langeland, forsker og psykolog ved Haukeland universitetssjukehus.
Når du sovner, blir musklene slappere, og aktiviteten i hjernen endrer seg.
Man kan si at signalene fra hjernen blir litt ustabile.
– Da kan det fyre litt i muskelcellene, og dette kan minne litt om en skvetterefleks, sier Wilhelmsen-Langeland.
Rykket kan gi en plutselig følelse av å falle, at du hører et høyt smell, ser lysglimt eller hører en kraftig alarm. Kroppen aktiveres raskt og du kan våkne helt opp.
De fleste som opplever soverykninger, trenger ikke være bekymret. De er harmløse.
– Likevel kan de være ubehagelige, sier Wilhelmsen-Langeland.
Sammenheng med stress og søvnløshet
I den nye studie har forskere prøvd å finne ut av hva som gjør at noen oftere får soverykninger.
De rekrutterte de totalt 194 voksne deltakerne via e-postlister, brosjyrer, sosiale medier og direkte kontakt med allmennleger og klinikker.
Deltakerne ble delt inn i to grupper, den ene med folk som opplevde rykninger minst én gang i uken, den andre med folk som aldri eller sjelden fikk det.
Begge gruppene svarte på spørsmål om søvn, følelser, psykisk helse og mestring.
Annonse
Dårligere søvn og mer stress
Det viste seg at de som opplevde søvnrykninger jevnlig, rapporterte oftere om dårlig søvnkvalitet, alvorlig søvnløshet og stress knyttet til for lite søvn.
De hadde også flere angst- og depresjonssymptomer.
Sammenhengen ble sterkere jo oftere de opplevde søvnrykninger.
Forskerne understreker at undersøkelsen er tverrsnittbasert og selvrapportert, slik at den ikke kan si noe om hva som er årsak og virkning.
For mange er soverykninger en normal del av innsovningen, sier Wilhelmsen-Langeland.
– Men hvis det skjer svært ofte, forstyrrer søvnen din mye, eller du også har kramper, besvimelse eller andre nevrologiske symptomer, kan det være lurt å snakke med lege, sier hun.
Wilhelmsen-Langeland har lang erfaring med å behandle folk som sliter med søvn. Også de som plages av soverykninger.
Hennes erfaring er også at søvnrykninger er mer vanlig blant dem som har mer psykisk og følelsesmessig stress.
– Men dette kan også ha direkte sammenheng med at de som opplever mer emosjonelt og psykisk stress, ofte har søvnvansker fra før, sier hun.
Så hva som egentlig er årsaken, vet vi ikke.
Annonse
Hjelper med mer søvn
Wilhelmsen-Langeland jobber med mennesker som har både søvnlidelser og psykiske vansker.
– Ofte blir det mindre slike rykninger når personen får bedre eller mer søvn, og at de sover på tidspunkter som passer døgnrytmen deres, sier hun.
Det kan altså ikke behandles direkte, men indirekte via bedre og mer søvn, ifølge henne.
Dette kan gi soverykninger:
Flere faktorer kan gjøre soverykninger hyppigere eller sterkere:
Stress, bekymring og angst.
Søvnmangel eller dårlig søvn.
Koffein, nikotin og andre stimulerende stoffer, særlig sent på dagen.
Intens trening eller fysisk utmattelse like før leggetid.
(Kilde: Ane Wilhelmsen-Langeland, forsker ved Søvnskolen ved Haukeland universitetssykehus)
Ane Wilhelmsen-Langeland er forsker og psykolog ved Søvnskolen Våkne Opp! ved Haukeland universitetssykehus.(Foto: TEKNA)
En vond sirkel
Wilhelmsen-Langeland forteller at folk som er mye engstelige til vanlig, gjerne reagerer sterkere på soverykninger og tolker dem som noe som er verre enn det de faktisk er.
– Det finnes de som bare legger seg til å sove igjen etterpå, mens de som allerede har mye uro, vil gjerne bruke lengre tid på å roe seg etterpå, sier hun.
Og da vil dette igjen føre til mindre søvn og kan bli en vond sirkel.
Eksploderende hodesyndrom
Noen får ikke bare en fornemmelse av at de faller, men hører også en høy lyd eller det oppleves som en eksplosjon i hodet samtidig.
Dette er et annet søvnfenomen og kalles eksploderende hodesyndrom, ifølge Wilhelmsen-Langeland.
Det er mindre vanlig, men oppleves skremmende for dem som får det. Enkelte kan oppleve smell mange ganger hver natt, ifølge denne saken på forskning.no.
Annonse
– Dette er også noe som skjer oftere og oppleves verre hvis man får lite søvn og har mye stress, sier Wilhelmsen-Langeland.
Er de nyttige?
Ifølge Bjørn Bjorvatn, professor ved Universitetet i Bergen, får 60 til 70 prosent av befolkningen i Norge soverykninger innimellom.
Han tror de mystiske rykningene opprinnelig har en nytteverdi.
– Hvis vi ser på dette fenomenet evolusjonsmessig, kan det tenkes at rykningene som kan oppstå ved innsovning, kan ha en viss funksjon. Det er kroppens måte å si ifra at du er i ferd med å sovne, sier han i denne saken på forskning.no.
For jegere som var på vakt, kunne det å sovne være farlig. Søvnrykningene fungerte kanskje da som en slags beskyttelsesmekanisme, ifølge han.