Gode forhold flere steder for å få med seg meteorsverm: – Den beste tiden å se er etter midnatt

På det meste vil det komme mellom 10 og 20 meteoritter i timen.

Lys meteor øverst til venstre på en stjerneklar himmel over silhuetten av nakne trær.
Stjerneskudd under Leonidene i 2001 over Huntsville, Alabama i USA.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

I store deler av november kan du se stjerneskudd som kommer fra meteorsvermen Leonidene. 

Leonidene kommer igjen hvert år og varer fra 10. til 23. november. 

Meteorsvermen topper seg 17. til 18. november, og i år vil det være gode sjanser for å få med seg stjerneskudd. 

– Den beste tiden å se, er etter midnatt, sier Tor E. Aslesen, astrofysiker og leder i Norsk Meteornettverk. 

Se mot øst, råder Aslesen. Han skal selv stille seg på altanen og følge med. 

Stjerneskuddene ser ut til å komme fra stjernebildet Løven, derfor kalles meteorsvermen Leonidene. 

– De fleste ser ut til å komme derfra. Stjerneskuddene kan også dukke opp høyt opp på himmelen, men retningen peker fra stjernebildet Løven. 

Klarvær en del steder

Værforholdene ser ut til å bli ganske gode flere steder i landet.  

– Sør-Norge ser ikke verst ut. Det vil ligge skyer i indre strøk fra Trøndelag og oppover, men Sør-Norge ser ut til å ville få det ganske skyfritt, sier Aslesen.

Månen er halv, og fullmåne inntreffer om en uke, den 24. november. Månen går ned før midnatt. Det gjør at det blir mørk nok til å se stjerneskudd natt til 18. Det er tre år siden forholdene var så gode, skriver Aslesen på nettstedet AstronomiNyheter for deg. 

– Stjerneskudd og middels sterke stjerner ses best når det er måneløst, spesielt i nærheten av byer. 

Rundt bilde av nattehimmelen med mange lysende meteorer fra Leonidene.
Leonidene observert i 1998. Her ser vi stjerneskudd over en eksponeringstid på fire timer.

Periodisk komet

På det meste vil det komme mellom 10 og 20 meteoritter i timen. Det er middels intensitet for denne meteorsvermen. 

Meteorsvermen skyldes at jorden passerer banen til kometen 55P/Tempel-Tuttle. Støv som er lagt igjen av kometen krasjer med atmosfæren, brenner opp og lager fine lysglimt. 

55P/Tempel-Tuttle kommer igjen hver 33. år. Den har en elliptisk bane som strekker seg fra jordens bane og ut til Uranus.

Kometen ble identifisert som en periodisk komet i 1865 og 1866 av astronomene William Tempel og Horace Tuttle, som kometen er oppkalt etter. Det ble også gjort observasjoner av kometen tidligere. 

– Selve svermen har nok vært kjent i mange hundre år. Men man fant årsaken i 1866, sier Aslesen.

Illustrasjon av Leonidene i 1833 sett i Nord-Amerika.

Forventer sterkere aktivitet om noen år

Leonidene er en av flere meteorsvermer som kommer igjen hvert år til samme tid. Andre som kommer igjen er Perseidene i august og Geminidene i desember.

Leonidene har vanligvis ganske lav aktivitet med rundt 15 meteorer i timen. 

I 2031 til 2032 er kometen tilbake nær jorda og sola. Det pleier å gi et oppsving i antall stjerneskudd som blir synlige. 

Leonidene har tidligere bydd på kraftige meteorsvermer, som i 1833, 1866, 1966 og 2001, ifølge AstronomiNyheter for deg. 

– Hvert 33. år er vi i nærheten av kometen som er kilden, sier Aslesen.

Det er tettere med materiale i nærheten av selve kometen, og det kan gi en kraftigere meteorsverm. 

Perspektiv-effekt

Hvorfor ser det egentlig ut som stjerneskuddene kommer fra Løven? 

Det er en perspektiv-effekt som kommer av at partiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet da de treffer jordens atmosfære. 

Aslesen sammenligner det med å se lys fra biler i en tunell. 

– Det ser ut som bilene i den andre enden sprer seg ut fra et punkt. Det de gjør, er at de kommer i samme retning. Det samme kan man se på sollys som kommer gjennom et lavt skydekke. Det ser ut som solstrålene kommer fra et punkt. 

– Du ser parallelle baner i perspektiv, sier Aslesen.

Det blir på samme måte som at parallelle jernbanespor ser ut til å møtes i et punkt i horisonten. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS