Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Oslo kommune vil gjenbruke mer. Hva står i veien?
Planer er ikke nok. Å få det til i praksis er vanskelig, viser en ny rapport.
Gjenbrukskontoret på Universitetet i Oslo er et eksempel på sirkulær økonomi i praksis. Her får møbler nytt liv gjennom omtrekk og reparasjon.(Foto: Lukasz Toporkiewicz / Universitetet i Oslo)
– Det er lett å være enig i at vi må bruke ressursene våre smartere. Det som er vanskelig, er å endre måten vi gjør ting på.
Hva er sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi handler om å bruke ressursene våre lengst mulig, i stedet for å kjøpe nytt og kaste.
Det betyr blant annet å reparere, gjenbruke, dele, leie og resirkulere.
Målet er å bruke færre nye råvarer og skape mindre avfall.
Bare to prosent av norsk økonomi er sirkulær. Det er langt mindre enn gjennomsnittet i Europa.
Norge fikk en nasjonal strategi for sirkulær økonomi i 2021. Kommunene skal spille en viktig rolle i arbeidet.
Det sier klimarådgiver i Klimaetaten, Oslo kommune, Iselin Idunn Østvedt.
Systemer og rutiner har vært rigget for å kjøpe nytt, bruke og kaste. Å snu alt dette er krevende, fortsetter hun.
Hva betyr det egentlig å gjøre en stor kommune mer sirkulær?
Det har masterstudentene Helene Aalberg og Payman Bitarafhaghighi undersøkt.
Først og fremst klima
Rapporten viser at sirkulær økonomi i praksis først og fremst blir koblet til klima.
Det gjelder særlig indirekte utslipp knyttet til kommunens innkjøp og forbruk.
Det betyr at tiltak som kan tallfestes som kutt i utslipp blir prioritert.
– På mange måter har Oslo kommet langt i arbeidet med sirkulær økonomi. Men tiltak som er vanskeligere å måle risikerer å havne i bakgrunnen, sier Helene Aalberg.
Å bruke ting flere ganger, dele, reparere, kaste mindre og ta bedre vare på naturressursene, er eksempler på slike tiltak.
Gode planer blir ikke alltid brukt
Oslo kommune har flere planer for sirkulær økonomi. Men det er stor forskjell på å lage planer og å bruke dem i praksis.
Likevel beskriver flere ansatte den som et «sovende» dokument. De mener planen blir brukt for lite i det daglige arbeidet.
Ifølge rapporten fungerer tiltakene bedre når de blir en del av kommunens konkrete handlingsplaner og klimabudsjett.
Payman Bitarafhaghighi og Helene Aalberg presenterer funnene sine for Klimaetaten.(Foto: Privat)
Flere sirkulære tiltak må inn i hverdagen
Annonse
– Skal vi lykkes, må sirkulære løsninger være det naturlige førstevalget. Det kan ikke kreve ekstra innsats hver gang, sier klimarådgiver i Oslo kommune, Mathias Juell Johnsen.
Han mener ombruk må bli den nye normalen.
Derfor er han veldig fornøyd med at byrådet i klimabudsjett for 2027 har foreslått at ombruk av møbler og inventar skal være standard i Oslo kommune.
Flere ansatte forteller at de ønsker bedre systemer for innkjøp og rapportering. De opplever at dagens systemer er lite tilpasset sirkulære behov og krever mye manuelt arbeid.
Som eksempel vil de ha mer detaljerte fakturaer, som kan måle flere sirkulære løsninger.
– Kommunene har en viktig rolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Som store innkjøpere kan de stille krav og gjøre det enklere å velge løsninger som bruker mindre ressurser. Men dette kan ikke legges oppå alt annet arbeid. Det må være en naturlig del av det, sier Payman Bitarafhaghighi.
Studien er avgrenset til områdene forbruk og varehandel i Oslo kommune.(Foto: Monica Bjermeland / Universitetet i Oslo)
Hvem har ansvaret?
I rapporten avdekkes et viktig spørsmål, uten å gi et klart svar:
Hvem skal sørge for at initiativene faktisk skjer? Er det kommunen sentralt, eller den enkelte etaten lokalt?
På den ene siden ønsker noen en klarere og mer sentralisert politisk forankring, og bedre samarbeid på tvers av etater. Dette for å sikre at sirkulær økonomi faktisk prioriteres på tvers av hele kommunen.
Andre vil at konkrete løsninger utvikles og eies av ledelsen i den enkelte etat der de faktisk skal brukes.
Planen til kommunen havner et sted imellom. I den presenteres det store ambisjoner, men de fungerer ikke godt nok som konkret verktøy i den daglige driften.
Samarbeidspartnere var Oslo kommune, forskningssenteret Include og Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.
Arbeidet er gjort under veiledning av forsker Ulrikke Bryn Wethal.
Rapporten bygger på intervjuer med ansatte i Oslo kommune og undersøker arbeid med forbruk og varehandel, med kommunens plan for sirkulær økonomi som utgangspunkt.